Økende interesse for fôring av ville fugler

Koronarestriksjonene har gjort at stadig flere har lært å sette pris på friluftsliv med familien og småturer i nærområdet. Vinterstid er fôring av småfuglene i hagen også populært. Mer lokale naturopplevelser får du ikke.

Siste helg i januar blir den tradisjonelle Hagefugltellingen arrangert for fjortende gang. I fjor ble det rapportert omlag en halv million fugler fra nesten 10 000 fôringsplasser over hele landet. Organisasjonskonsulent Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening står bak tellingen. Han forventer enda flere deltagere i år.

Flere hundre tusen nordmenn legger ut mat til fuglene

Fôring av ville fugler har ikke så lange tradisjoner som man kanskje skulle tro. Går vi noen generasjoner tilbake handlet det gjerne om å henge ut et havrenek til jul, eller å legge ut noen tørre brødsmuler på fuglebrettet. I løpet av de siste 40 årene har imidlertid fuglefôring hatt en eventyrlig vekst, og i mange land har salg av fuglefrø blitt en gigantindustri.

– Vi vet ikke eksakt hvor mange som driver med fuglefôring her i landet, forteller Morten Ree. For noen år siden fikk jeg høre at det ble solgt 18 000 tonn med villfuglmat i Norge og at ca. 400 000 nordmenn drev med fugleforing. I tillegg er det mange som lager meiseboller og annen fuglemat selv.

Et innblikk i naturens verden

Ved å legge ut mat til småfuglene får du et blikk inn i naturens verden. Du lærer deg å skille de ulike artene fra hverandre, hvordan de oppfører seg og hva de liker best å spise. Noen arter opptrer helst alene, mens andre liker seg best i flokk. Noen oppsøker fuglebrettet, mens andre helst søker næring på bakken nedenfor.

Rødstrupen dukker gjerne opp når det er rolig på fôringsplassen, mens den lille, aggressive blåmeisen ikke går av veien for å jage bort andre arter som er betydelig større. Visste du forresten at den kjøttmeishannen som har den bredeste svarte bryststripen dominerer over andre kjøttmeis på fuglebrettet?

Etter hvert vil du kanskje også se at artssammensetningen endrer seg fra år til år. Dette kan skyldes klimaendringer, snøforhold, mattilgang og invasjoner langveisfra. Etter flere milde vintre på rad opplever for eksempel mange at tradisjonelle trekkfugler som rødstrupe, svarttrost og munk, i større grad forsøker å overvintre.

Har fuglene godt av å bli fôret?

Det er liten tvil om at vi mennesker finner glede i å mate fuglene, men hva betyr dette egentlig for fuglene selv? Overraskende nok er det ikke forsket så mye på effekten av fuglefôring. Likevel vet vi at fôring bidrar til økt overlevelse hos en rekke arter, spesielt gjennom tøffe vintre.

For fem år siden publiserte amerikanske forskere en studie der de undersøkte hvordan fôring av ville fugler påvirket fuglenes helse. Forskerne sammenlignet fuglene i seks skogområder i staten Illinois, tre der det ble drevet med fôring og tre der fuglene ikke hadde tilleggsfôr tilgjengelig.

Generelt viste det seg at fôringen hadde positiv effekt på fuglenes individuelle helse. Dette ga seg blant annet utslag i bedre fysiologisk tilstand, økte nivåer av antioksidanter, redusert stress og raskere fjærvekst. Det ble også observert noen negative effekter, blant annet økt forekomst av smittsomme sykdommer. Som vi alle har lært det siste året øker smittefaren der mange individer samles på ett sted.

Både i Europa og Nord-Amerika er det tegn som tyder på at fuglefôring har bidratt til at flere arter har utvidet sitt utbredelsesområde nordover. For eksempel er utstrakt fôring trolig en medvirkende årsak til at blåmeisens i dag er mye vanligere i Nord-Skandinavia enn den var for noen få tiår siden.

Har drevet med fuglefôring nesten hele livet

Bjørn Frantzen har mange års erfaring med fuglefôring. I dag er han pensjonist, men i sin tid som spesialrådgiver i NIBIO jobbet han blant annet med utvikling av fugleturisme i Finnmark og tilrettelegging for gode fugleopplevelser både i og utenfor Norge.

– Jeg har drevet med fuglefôring siden jeg var barn. Motivasjonen har alltid vært å få nære og gode opplevelser med fuglene og andre dyr som kommer til fôringsplassen, forklarer Frantzen.

– Jeg gleder meg hver dag over å se fuglene som kommer på besøk, også vanlige arter som pilfink og blåmeis. Ekstra krydder i hverdagen er det når en mer sjelden gjest, for eksempel en trekryper eller en flokk fargerike stillitser, stikker innom.

Frantzen fôrer med solsikkefrø, solsikkekjerner, jordnøtter, havre, epler, meiseboller og spekk. På fôringsplassen hjemme i Bærum har han regelmessig besøk av mer enn 20 ulike arter. På vårvinteren får han også besøk av trekkfugler som f.eks. bokfink, bjørkefink og rødvingetrost.

– Et godt tips er å plassere fôringsautomatene nær hekker og annen vegetasjon der fuglene kan føle seg trygge. Fuglene vet at de er utsatt for angrep der mange er samlet på en gang. I hekker og kratt kan de søke beskyttelse for katter og andre fiender.

Flere tips til deg som vil mate fuglene

Fôringa kan med fordel startes tidlig på høsten. Da blir fuglene vant til hvor de kan finne mat. Det er en myte at du må holde på gjennom hele sesongen. Dersom du blir nødt til å ta en fôringspause vil fuglene raskt finne mat andre steder.

De fleste fôrer fuglene kun om vinteren, men det er fullt mulig å legge ut mat også i hekkesesongen. Maten bør plasseres slik at fuglene har oversikt, men likevel slik at det er kort avstand til gjemmesteder i trær og busker.

Velg næringsrik fuglemat av høy kvalitet. En mer variert meny tiltrekker flere ulike arter til «restauranten» din. Gi aldri fuglene mat som inneholder mugg eller salt. Brødmuggsopp kan være dødelig for småfuglene. Salt virker dehydrerende og gjør at fuglene i verste fall kan tørste i hjel.

Ta av plastnettingen på meisebollene og legg dem i en beholder. Da hindrer du at plast kommer på avveie i naturen, og at fuglene setter seg fast i nettingen. Du kan også lage dine egne meiseboller av f.eks. Delfiafett, nøtter, frø og korn.

Både fuglebrett og fôringsautomater bør vaskes regelmessig for å hindre spredning av fuglekopper og andre smittsomme sykdommer. Når det hoper seg opp skall av solsikkefrø på bakken, bør disse samles og kastes i komposten. Dersom du observerer sykdom på fôringsplassen kan det være fornuftig å avbryte fôringen noen dager. 

Plasser fôringsplassen slik at du kan se den godt innenfra. Da kan du få mye glede og kunnskap av å følge med på fuglelivet.