Jordkvaliteten i europeiske skoger er på bedringens vei

I en ny studie har forskere fra ti land analysert kjemiske endringer i vann som befinner seg i skogsjord i 171 europeiske skoger. De konkluderer med at sulfatkonsentrasjonen i vannet har falt kraftig i løpet av perioden 1996 til 2012. Ikke bare det – jordvannanalysene viser en nedgang hva gjelder næringsstofftap fra skogsjord også, da særlig kalsium, magnesium og kalium.

Leder av prosjektet, Jim Johnson fra University College Dublin, sier at nedgangen i sulfatkonsentrasjon viser at næringsstofftap fra skogsjord har blitt mindre med årene.

– Dette er gode nyheter – mindre mengder næringsstoffer som går tapt gjennom avrenning betyr at mer beholdes i skogen, sier han.

– Vi observerer også at det er mindre aluminium i skogsjordvannet nå enn det var tidligere, noe som er bra ettersom aluminium i høye konsentrasjoner kan være skadelig for trerøtter, legger han til.

Nicholas Clarke fra NIBIO sier at overvåkingsresultatene viser tydelig at internasjonale bestemmelser for å få bukt med sur nedbør har hatt noe for seg.

– På åttitallet var sur nedbør ett av de største miljøproblemene i Europa. Det var stor bekymring knyttet til hva den kunne bety for skog, elver og innsjøer. Dette førte til at det ble satt inn flere tiltak for å begrense svovel- og nitrogenutslipp – luftforurensende stoffer som fører til sur nedbør, sier han.

Hovedformålet i prosjektet han har bidratt inn i, har vært å undersøke hva slags effekt utslippsbegrensningene har hatt på vann som befinner seg i skogsjord.

– Det er godt å se at reduserte utslipp til atmosfæren har hatt en positiv effekt på jordvannet i skog, sier han.

– Ikke bare har vi observert en nedgang i svovelkonsentrasjon, det har også vært en nedgang i konsentrasjon av nitrat. Dette er veldig bra ettersom skogsjord i mange europeiske land, spesielt sør for Norge, har tidligere vært overmettet på nitrogen, legger han til.

Forsuringsprosesser går saktere enn før

Er det for mange næringsstoffer i vannet som befinner seg i jorden, kan altså disse gå tapt via avrenning. Høye konsentrasjoner av nitrat kan for eksempel komme på avveie og i verste fall havne i grunnvann. Dette er særlig problematisk i land der grunnvann utgjør en viktig drikkevannskilde.

Elisabeth Graf Pannatier fra Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research sier at selv om forskerne i prosjektet har sett en generell nedgang i nitratkonsentrasjon i skogsjordvann, utgjør nitrogenutslipp fra trafikk og landbruk fremdeles en betydelig forurensningskilde for både skogen og jorda i store deler av Europa.

– Overvåkingen viser trender i vannkvaliteten i europeisk skogsjord, og i denne sammenheng spiller jordtype og mengden forurensning i området en stor rolle, sier hun.

Mathieu Jonard fra Universitetet i Louvain i Belgia legger til at selv om det har vært en bedring, er vannet i skogsjord fremdeles preget av den sure nedbøren den har vært utsatt for tidligere.

– Forsuringsprosessene som skjer naturlig i jorda pågår fremdeles, men saktere nå enn før, sier han.

Behov for kontinuerlig overvåking

På grunn av de store mengdene forsurende stoffer som har hopet seg opp i skogen og jordas evne til å lagre dem, kan det ta flere tiår før jordvannskvaliteten i skogen er helt bra. Derfor er det viktig med kontinuerlig overvåking – og det over tid.

– Ved å analysere den kjemiske sammensetningen av vannet i skogsjorden, kan vi få ut viktig informasjon. Vannet forteller oss for eksempel hvilke næringsstoffer i jorda som er tilgjengelig for trærne å dra nytte av, og hvor stor risiko det kan være for næringsstofftap gjennom avrenning, sier Nicholas Clarke.

– Vi må fortsette å overvåke og analysere vannet som befinner seg i skogsjord. For høye konsentrasjoner av stoffer som sulfat og aluminium utgjør nemlig en betydelig forurensningsrisiko, og er derfor noe det er viktig å følge nøye med på. Næringsstofftap fra skogsjord kan by på problemer for planteveksten også, spesielt i jordtyper som er næringsfattige fra før, legger han til.