Hopp til hovedinnholdet

Ny hornmidd oppkalt etter NIBIO Svanhovd

20190122-_RVP8088_collage

Svanhovd ble opprinnelig etablert som Statens demonstrasjons- og forsøksgård på 1930-tallet, for å styrke landbruket i Pasvik. I dag er NIBIO Svanhovd en moderne forskningsstasjon med botanisk hage, konferansesenter, besøkssenter, bjørneutstilling og et moderne DNA-laboratorium.  Fotomontasje: Ragnar Våga Pedersen / Anna Seniczak

I fjor sommer ble det funnet en ny middart i Øst-Finnmark. Den nye arten har fått navnet Zachvatkinibates svanhovdi og er oppkalt etter NIBIOs forskningsstasjon i Pasvikdalen.

Den nye midden ble funnet nær utløpet av Grense Jakobselv, lengst øst i Sør-Varanger kommune. Arten er liten og brun, om lag en halv millimeter lang, og tilhører en slekt som ikke er påvist i Norge tidligere.

Midden ble funnet i forbindelse med systematisk kartlegging av den lokale jordfaunaen. Forskerne Arne Fjellberg (NIBIO) og Anna Seniczak (Universitetsmuseet i Bergen), er eksperter på henholdsvis spretthaler og midd. Ved hjelp av berlesefelle og mikroskop analyserte de to innsamlede jordprøver på jakt etter spennende arter. Først ble det gjennomført en morfologisk analyse, deretter ble det gjort en genetisk analyse. DNA-strekkoding er en metode for identifisering av arter ved hjelp av arvestoff. Korte DNA-sekvenser fra en ukjent art blir lest og sammenlignet med en DNA-database for kjente arter.  

Funnet av midden er nå vitenskapelig beskrevet, klassifisert og godkjent som ny art.

Figure5.png
Mikroskopbilder av den nye midden Zachvatkinibates svanhovdi.  A – fra oversiden; B – fra siden; C – fra undersiden; D – skrått forfra. Foto: Anna Seniczak

– Selv om arten er ny for vitenskapen, har den med stor sannsynlighet vært i naturen veldig lenge, forteller NIBIO-forsker Cornelya Klutsch. Årsaken til at arten ikke er oppdaget tidligere er rett og slett at området har vært dårlig undersøkt og at ingen har lett etter den.

NIBIO-forskeren forteller at jordfaunaen utgjør en viktig del av det biologiske mangfoldet på landjorda.

– De jordlevende artene inngår i mange viktige økosystemprosesser, men dessverre er denne delen av faunaen dårlig beskrevet. Spesielt i nordlige områder, som Nord-Norge, er viktige taksonomiske grupper som midd (Acari), spretthaler (Collembola) og rundormer (Nematoda) fortsatt lite undersøkt. Disse tre gruppene representerer en stor del av mangfoldet og forekomsten av jordlevende arter.

Berlese-trakt
En berlesefelle, eller berlese-trakt, er et redskap for utdriving av smådyr, f.eks. spretthaler og edderkoppdyr, fra jordprøver. Prøvene legges under en lyskilde, med overflaten ned mot en rist i trakten. Lyset, varmen og tørken driver dyrene ut av materialet, før de til slutt ramler ned i et oppsamlingsglass. Foto: Hesam Mousavi

Skal øke kunnskapen om jordfaunaen

Siden 2021 har Klutsch ledet et treårig prosjekt for å kartlegge jordlevende organismer i nord. Gjennom systematisk innsamling av jordprøver skal prosjektet bidra til å øke kunnskapen om jordfaunaen i Øst-Finnmark.

I prosjektet skal forskerne ta prøver fra alle de viktigste jordtypene i dominerende vegetasjonstyper som for eksempel boreal skog, myr og våtmark, subarktisk bjørkeskog og tundra. Undersøkelsene vil dekke et relativt stort geografisk område, med gradienter fra nord til sør og fra øst til vest.

Jordprøvetaking.
Jordprøvetakning i felt. Foto: J. Vuolteenaho, NIBIO Svanhovd

– Vi vil ta hensyn til alle de viktigste biotiske og abiotiske faktorene som bestemmer forekomst og utbredelse av jordlevende arter, forteller Klutsch. Målet er å samle inn flest mulig arter og intraspesifikk genetisk variasjon innenfor de tre organismegruppene midd, spretthaler og rundormer. Basert på det innsamlede materialet skal vi lage DNA-strekkodebiblioteker av høy kvalitet.

– Det er mye vi ikke vet om økologien til jordlevende arter, forteller Cornelya Klutsch. Dette gjelder ikke minst for denne nye middarten. Kunnskap om jordorganismer og deres økologiske roller er svært viktig for jordhelse og bærekraftig matproduksjon.

Et av målene med prosjektet er å skaffe ny kunnskap gjennom å identifisere nye arter som ennå ikke er beskrevet, og å dokumentere nye funn for Norge og Vest-Europa. Hun forventer flere spennende artsfunn i tiden fremover.

Arne_Fjellberg.jpg
Arne Fjellberg er Norges fremste ekspert på spretthaler. Her forklarer han studenter hvordan man tar jordprøver for å finne jordlevende organismer i tilknytning til elver. Bildet er tatt ved Pasvikelva. Foto: NIBIO Svanhovd
Soil Organisms in the Subarctic (SOS)

Hovedmålet med dette prosjektet er å samle inn og identifisere jordorganismer i nordlige områder som er lite undersøkt fra før, spesielt subarktisk jord i Øst-Finnmark.

Deltagere:  Dr. Cornelya Klütsch (NIBIO Svanhovd), Dr. Snorre Hagen (NIBIO Svanhovd), Dr. Anna Seniczak (Universitetsmuseet i Bergen), Dr. Oleksandr Holovachov (Naturhistoriska riksmuseet Stockholm), Dr. Sławomir Kaczmarek (Kazimierz Wielki University) og Dr. Arne Fjellberg (NIBIO Svanhovd).

Prosjektperiode:  2021-2024

Finansiering:  Artsdatabanken

Figure1.png
Elvebredden i Grense Jakobselv der den nye midden Zachvatkinibates svanhovdi ble funnet. Foto: Arne Fjellberg
Midd

Midder (Acari) er en undergruppe i klassen edderkoppdyr. Antall beskrevne arter i verden angis til nærmere 40 000, mens det virkelige antallet kan være nær en million. I Norge finnes det trolig rundt 4000 arter. I likhet med andre edderkoppdyr har de fleste voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Størrelsen varierer fra 0,1 mm til 30 mm.

Midder finnes i en mengde habitater, men de blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.

Noen kjente, eller beryktede, arter er husstøvmidd, skabbmidd og skogflått.

Kilde: www.snl.no

Hornmidd (Oribatidae)

Hornmidd (Oribatidae) er beslektet med edderkopper, skorpioner og flått. De fleste artene er veldig små (mindre enn 1 mm), men de er fulle av forsvarsmekanismer som beskytter dem mot rovdyr.

Hornmidd finnes vanligvis i jord, der de lever av sopp, bakterier og jordpartikler. De er en viktig del av naturens nedbrytningsprosesser, i det de hjelper til med resirkulering av næringsstoffer og dannelse av ny jord.

Noen hornmidder kan finnes i vannmiljøer og til og med tretopper. De kan påtreffes over hele verden, fra skoger til ørkener, og langs bredden av innsjøer og hav. De er ofte svært tallrike, og man har registrert bestander på opptil 500 000 individer per kvadratmeter. Mangfoldet av hornmidd påvirkes av vegetasjonstype, samt klima og jordegenskaper, som fuktighet, pH og konsentrasjoner av næringsstoffer og tungmetaller.

Kilde: Barreto C and Lindo Z (2020) Armored Mites, Beetle Mites, or Moss Mites: The Fantastic World of Oribatida. Front. Young Minds. 

Anna Seniczak_Galina Gusarova_cropped.jpg
Sommeren 2022 inviterte NIBIO Svanhovd en gruppe studenter til kurs i taksonomi og DNA-strekkoding av jordorganismer. Kurset ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Bergen og ForBio (Forskerskole i biomatikk). Blant lærerne var Galina Gusarova (Tromsø Museum) og Anna Seniczak (UiB). Foto: Hesam Mousavi

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.