Hopp til hovedinnholdet

Lille Petter edderkopp hjelper deg i hagen

mg200609_DSC_6234

Korsedderkopp (Araneus diadematus). Foto: Morten Günther.

Mange synes de er ekle og skumle. Men edderkoppene bør du ta vare på - de kan nemlig renske opp i hagen din.

Edderkoppene har levd på jorda i snart 400 millioner år og er tilstede nesten overalt i naturen. De bor i vegetasjonen, i kjeller og på loft. Det er til og med noen som har funnet livsgrunnlag på Sydpolen. De finnes også i rikelig monn i bondens åkrer og i hagene våre. 

Selv om de er mange, blir de ofte oversett fordi mange er små og lever skjult om dagen. Men gå ut tidlig en kjølig ettersommermorgen og se hvor mange duggvåte edderkoppspinn som henger i gress, blomsterbed, busker og trær. Eller titt på bakken i tett vegetasjon og under steiner og røtter. 

Edderkoppene har vært betraktet med både frykt og beundring opp gjennom tidene og har blitt tillagt en rekke egenskaper og symbol, fra hell og uhell til rikdom og ondskap. Det som er sikkert er at mange av artene er nyttige rovdyr som kan hjelpe oss med skadedyrbekjempelsen i hagen. De spiser f.eks. midd, spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer og små sommerfugler. 

I Sveits har man regnet ut at edderkopper kan spise 3,8 millioner smådyr per dekar per år, noe som tilsvarte ca. 15 kg smådyr på et område omtrent så stort som en romslig villahage.

20040805ef009
Mange synes edderkopper er ekle. Foto: Erling Fløistad.

Skremmer vettet av mange

Ordet edderkopp er sammensatt av edder, som betyr gift, og kopp som betyr noe tykt og oppsvulmet (henviser antakelig til edderkoppens bakkropp). 

Mange er svært skeptiske til edderkoppene og synes de er skumle. De er riktignok giftige, men artene som finnes i Norge er bare farlige for småkryp. De største artene kan gi oss smertefulle bitt, men det gjør de som regel bare hvis de må forsvare seg mot hardhendt behandling. Det finnes enkelte dødelig giftige arter i varmere land. 

I følge gresk mytologi ble Arachne, jenta som utfordret gudinnen Athene i veving, omskapt til en edderkopp – derav det vitenskapelige navnet på edderkoppdyrene – Arachnida. I Frankrike trodde man at edderkopper brakte ulykke med seg. Det var spesielt uheldig å drepe dem. De gamle romerne regnet derimot edderkoppen som lykkebringende.

mg201107_dsc_4773
Golden Silk Spider (Nephila clavipes). Florida Keys, USA. Foto: Morten Günther.

Mange nyttige arter

Totalt er det beskrevet over 41 000 arter i verden, men man tror det finnes minst dobbelt så mange. Så langt er 656 arter registrert i Norge (Artsdatabanken).

- Edderkoppene bruker spinntråden på forskjellig måte etter art og gjøremål, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra NIBIO.

- Noen spinner ulike typer fangstnett, andre kaster et klebrig spinn over byttet sitt. Spinntråden kan også bli brukt når edderkoppene klatrer, som ankerfeste eller som sikringstråd når de beveger seg.

Edderkopper som lever på bakken liker å kunne trekke seg tilbake til et fuktig sted i eller rundt pryd- og nyttehagen. Men mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, så sprøyting er ikke å anbefale dersom du ønsker å ha en god edderkoppfauna i hagen.

- La edderkoppnett henge i fred i kulturplantene, og de vil fange opp mange små, flygende skadedyr og skadedyr som faller ned fra plantene, avslutter Svae Johansen.

 

Ukas småkryp logo.jpg
Edderkopper

Latinsk navn: Orden Araneae (også kjent som Araneida)

Insektgruppe: Klasse edderkoppdyr (Arachnida), rekke leddyr (Arthropoda)

Utseende/kjennetegn: Todelt kropp med tydelig «midje» og åtte bein på forkroppen. Åtte (noen arter har seks eller færre) punktøyne på hodedelen som er ordnet i to rader. To par gripekjever med kraftig klo ytterst. Kloa er hul, og er forbundet med en giftkjertel. Underkjeve med tyggeplate og palper (vedheng til munndelene som har sanseceller for lukt og smak). Bakkroppen er kuleformet eller avlang rund. Der befinner det seg to-tre par med spinnevorter som har ulike spinnekjertler som spinner forskjellig typer silketråd.

Størrelse, farge og mønster varierer etter art. Lengden på kroppen hos de minste edderkoppene er bare noen få millimeter, de største edderkoppene vi har i Norge kan bli opptil ca. to cm (beina kommer i tillegg). Hannen er som regel mye mindre enn hunnen, og har smalere bakkropp. Fargene er ofte ulike varianter og mønstre av hvitt, gult, grått, brunt og svart, men det finnes mer fargerike arter, særlig gjelder det de som jakter i blomster.

Økologisk rolle: Predatorer

Betydning for hagen: Nyttedyr

Bytte: Blant annet spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer, veps, maur og små sommerfugler. De kan også spise andre edderkopper, og noen kan være kannibaler.

Hvor finner du den: Nær sagt overalt i Norge, men utbredelsesområdet til de ulike artene varierer. De fleste edderkoppartene er landlevende, men det er også noen arter som lever i vann.

 

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, NIBIO.

20030627ef1051.jpg
Korsedderkopp (Araneus diadematus). Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.