Nematoder skader ananasavlinger i Kenya

Økonomisk sett er ananas en av de viktigste fruktavlingene i verden, bare slått av banan og mango. De største ananasprodusentene er Costa Rica, Filippinene, Brasil og Thailand, og til sammen står disse fire landene for rundt 50 % av den totale verdensproduksjonen. I Afrika er Nigeria den største produsenten, men også Kenya er et viktig ananasland.

Produksjon av ananas har imidlertid sine utfordringer. Planten tiltrekker seg en rekke skadedyr og sykdommer, og planteparasittære nematoder er en av de største utfordringene for dyrkere over hele verden. Hvert år forårsaker disse små rundormene betydelig avlingsreduksjon i kommersiell ananasproduksjon globalt.

I Kenya har det så langt vært lite kunnskap om hvordan nematoder påvirker ananasavlingene. Derfor ble det nylig gjennomført en studie for å bestemme og sammenligne populasjonstettheten og mangfoldet av nematoder i to kommersielle kenyanske plantasjer med ulik produksjonspraksis. I tillegg ble viktigheten av plantealder vurdert og sammenlignet med nærliggende småfelt med ananas.

Reduserer avkastningen med opp mot 60 %

Det finnes mange eksempler på omfattende nematodeskader i ananasproduksjonen:

– Nematodeinfeksjon i ananasrøtter fører til redusert rotfunksjon, noe som betyr at planten vil svekkes og til slutt dø. Dette resulterer i reduserte avlinger og dårligere fruktkvalitet. Nematodene kan også virke sammen med andre organismer som sopp, bakterier og virus, noe som kan forverre skaden, forklarer Solveig Haukeland, forsker ved icipe og NIBIO.

Planteparasittiske nematoder har ført til redusert avkastning i ananasproduksjonen i flere land, deriblant Hawaii, Australia, Sør-Afrika og Brasil.

– Brasilianske studier har vist at den såkalte reniform-nematoden kan redusere utbyttet fra planteavlingen med 60 %, og rundt 40 % i den andre innhøstingen, opplyser hun.

Fant 18 forskjellige typer PPN

– I Kenya er det gjort få nematodestudier, selv om den viktigste kommersielle ananasprodusenten har dispensasjon til å bruke Telone II, et kjemisk middel som brukes til nematodebekjempelse. Dette indikerer at nematodeproblemet er av en viss størrelse, forklarer Haukeland.

Denne første studien som dokumenterer forekomsten av nematoder på ananas i Kenya, er en utvidet del av masteroppgaven til Agnes Kiriga (Kenyatta University og icipe). Kiriga ble veiledet av Solveig Haukeland (icipe / NIBIO) og Danny Coyne (IITA). Jord- og rotprøver ble samlet fra felt av ulik alder i hver av de kommersielle plantasjene som ligger sentralt i Kenya i fylkene Kiambu og Murang’a, samt fra 29 småbrukere i Kiambu. Området har mange små ananasprodusenter.

Den kommersielle plantasjen i Kiambu er svært avhengig av å bruke jordrøykmiddelet Telone II for nematodekontroll, mens den i Murang’a har en mer biologisk basert kontrollstrategi for nematoder.

– Totalt fant vi 18 forskjellige typer nematoder assosiert med ananas, forteller Kiriga. Mangfoldet var generelt større i småbruk enn i kommersielle plantasjer.

Den vanligste skadedyrnematoden var rotknutnematoden Meloidogyne spp. (M. javanica). Rotknutnematoder er notorisk vanskelige å håndtere, da de har et veldig bredt vertsområde og høye reproduksjonshastigheter. Over hele verden regnes denne nematoden som den mest økonomisk skadelige av de planteparasittære nematodene.

Flere nematoder i eldre felt

Kontinuerlig dyrking av ananas i samme felt år etter år kan ofte forverre nematodeproblemene. Dette var tydelig i studien. Både i de kommersielle plantasjene og i småbrukerfeltene var det en sterk sammenheng mellom den totale PPN-tettheten og alderen på ananasfeltet:

– Det ser ut til at rotknutenematoden M. javanica er den viktigste skadegjøreren. Generelt, og på tvers av alle områdene, økte prosentandelen og tettheten av M. javanica med alderen på ananasfeltene. Studien viste at tettheten i relativt gamle felt (24 og 36 måneder) var høyere enn i brakkfelt og tre måneder gamle felt, forklarer Kiriga.

I kommersielle produksjonssystemer er mange avhengige av jordrøykmidler for å håndtere problematiske nematoder. Forskjellene i nematodehåndtering påvirker sannsynligvis populasjonstrendene for nematodene i de to kommersielle plantasjene i studien, men røykmidler løser ikke problemet.

– Bruken av jordrøykmidler på den kommersielle gården i Kiambu i brakkperioder, slo først ned de planteparasitære nematoden, men påvirket også nytteorganismer, nematodepatogener og rovdyr negativt. På denne måten ble det skapt et gunstig miljø for de gjenlevende planteparasitære nematodene til å ta over og reprodusere raskere, forklarer Kiriga.

– Bruken av slike kjemikalier har også negativ innvirkning på miljøet og menneskers helse. Dette har ført til større interesse for alternative bærekraftige strategier, legger hun til.

Et større spekter av arter i småbrukerfeltene kan skyldes mangelen på nematodestrategier. Dette gir grunnlag for større biologisk mangfold, selv om den utvidede monokulturperioden for småbrukere ser ut til å være skadelig for frittlevende nematoder.

Økende bevissthet

Ifølge Haukeland viser studien at de kommersielle produsentene åpenbart er klar over de planteparasitære nematodene, og den økonomiske skaden PPN forårsaker, gitt ulike forhåndsregler og utgifter investert i nematodekontroll.

– Småbøndene fremstår imidlertid som helt uvitende.Slik det er nå kan dessuten implikasjonene av nematodekontroll være kostbart både økonomisk og miljømessig, og det vil være fordelaktig for alle å etablere alternativer til jordrøyking med Telone II. Nøyaktig diagnose er også avgjørende for å utvikle og bruke passende og effektive kontrollstrategier, fremhever Haukeland.

Studien tyder på at det er et høyt nivå av PPN-infeksjon i ananas i Kenya, noe som blant annet bidrar til mindre avlinger.

– Ananasprodusentene har åpenbart et behov for å kontrollere PPN for å forbedre avlingene, avslutter Haukeland.