Geithams – vår største veps tilbake etter nesten 100 år

- Hun er både iøynefallende og fryktinngytende, forteller insektekspert Torstein Kvamme ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I tillegg til størrelsen er de rødlige tegningene på hodet, brystet og første del av bakkroppen karakteristiske. Også vingene er brunrøde.

Tilbake etter nesten hundre år

Etter å ha vært borte i nesten hundre år dukket Norges største veps plutselig opp igjen i 2007. De første funnene ble gjort i Eidskog og Trøgstad, men de siste ti årene er arten påvist en rekke steder på begge sider av Oslofjorden og nordover til Hedmark.

Geithamsen er relativt vanlig i de sørlige delene av Skandinavia, men her i landet er den fortsatt ganske sjelden. I Norge ser arten ut til å foretrekke edelløvskog, men den kan også påtreffes i andre skogtyper. Geithamsen er oppført i kategorien Nær truet – NT på den norske rødlista.

Bare dronningene overlever vinteren

- I Norge har geithamsen og alle de andre sosiale vepseartene ettårige samfunn, forteller Kvamme. Det vil si at det kun er dronningene som overvintrer. Alle de andre dør.

Dronningene vil primært overvintre i hule stammer, men kan også overvintre på andre egnede steder som f.eks. i husvegger. De forlater sine overvintringsplasser i første halvdel av mai, og kan sees fram til begynnelsen av juni.

Arbeiderne klekker i juni-juli og de nye dronningene og hannene i slutten av august. Både dronninger og arbeidere kan sees et stykke utover høsten.

Store kolonier i hule trær

Geithamsen har kolonier i hule stammer, fuglekasser eller uthus, men kan også henge fritt på greiner. En geithamskoloni kan være på størrelse med et menneskehode.

- Til å begynne med må dronninga gjøre alt arbeidet selv, fortsetter Kvamme. Derfor er ofte de første arbeiderne mindre enn vanlige arbeidere. Etter hvert overtar arbeiderne en større del av arbeidet og dronninga blir i stadig større grad redusert til en eggleggingsmaskin.

Etter hvert som kolonien vokser frem utpå sommeren blir det produsert nye dronninger og nye hanner. Det er disse som skal pare seg og sikre nye dronninger til året etter.

Ikke sintere enn andre veps

- Geithamsene er rovdyr, men også generalister. De spiser trolig det de kommer over, også andre veps, bier og humler, forteller Kvamme.

Til tross for sin størrelse er ikke geithamsen spesielt aggressiv. Det kan likevel være lurt å holde en viss avstand. På grunn av størrelsen inneholder geithamsen mer gift enn sine mindre slektninger. Geithamsen forsvarer bolet sitt og blir du først stukket kan det være ganske smertefullt.

- Nå på våren er det imidlertid ingen fare. Dronninga har ikke stikkbrodd og kan derfor ikke stikke, forklarer Kvamme. Stikkbrodden er egentlig et omdannet eggleggingsrør, noe du bare finner hos arbeiderne.

Hvorfor var geithamsen borte så lenge?

- Når en art blir sjeldnere vil også observerbarheten gå ned, forklarer insekteksperten. Vi har ikke noe bevis for at arten har vært helt borte.

- Fraværet av observasjoner kan skyldes klimafaktorer eller redusert observerbarhet. Det kan også skyldes at ingen har lett etter arten. Det er svært få som leter etter sjeldenheter man antar ikke finnes.

- Insektenes utbredelsesgrenser er dynamiske, ikke politiske. Dersom vi får en periode med endrede klimaforhold vil noen arter ekspandere mens andre vil trekke seg tilbake. Konkurranse fra andre arter kan også være med å påvirke bildet.

En mulig årsak til at geithamsen ikke er observert på nesten 100 år kan være ugunstige klimaforhold. Trolig er det lav sommertemperatur og kort sesong som begrenser arten hos oss. Høy fuktighet og lav temperatur kan gjøre det vanskelig for geithamsen å finne nok mat.

- Det å produsere nye dronninger og hanner er ressurskrevende, forteller Kvamme. Hannene jobber ikke og er nærmest som parasitter å regne. Hvis koloniene er små vil arbeiderne produsere færre hanner og nye dronninger. Følgelig vil det være færre til å føre slekta videre. Uansett er det bare et fåtall av dronningene som overlever fram til de kan etablere nye kolonier.