Nå kan du dyrke norsk humle til ølet ditt

Humle er en viktig ingrediens i moderne ølbrygging. Forskerne ved NIBIO har jobbet med humle i ulike prosjekter siden 2013, og nylig ble det publisert en dyrkingsveileder som forhåpentligvis kan bidra til at denne gamle kulturplanten kan komme i produksjon igjen også her i landet.

– Humle (Humulus lupulus) er en av få viltlevende klatreplanter i Norge, forteller forsker Mette Thomsen ved NIBIO Apelsvoll. Planten er flerårig og tilhører hampfamilien (Cannabaceae). Thomsen har vært prosjektleder for flere humleprosjekter og kjenner planten bedre enn de fleste.

– Humlen er mest kjent som kulturplante, men den vokser også vilt i store deler av landet. Arten er kjent så langt nord som i Pasvikdalen i Finnmark.

Mange hundre års historie her i landet

I Norge har man kjent til dyrking og bruk av humle i mange hundre år. Planten blir omtalt allerede i Frostatingsloven (1000-1200-tallet).

Humlen tilsettes for å gi ølet bitterhet og aroma; tradisjonelt også for å konservere ølet. Før humlen ble enerådende, ble det brukt en lang rekke ulike urter i øl, f.eks. ryllik som fikk tilnavnet «ølkongen». Renhetsloven som ble innført her i landet i 1857 satte imidlertid en stopper for bruk av urter i kommersielt produsert øl. Det ble nemlig forbudt å selge øl som inneholdt andre ingredienser enn vann, malt, humle og gjær. Renhetsloven ble først opphevet i 1994.

I om lag 300 år, frem til midten av 1700-tallet, var det lovpålagt å ha humlehager på gårdene i Sør-Norge og nordover til Nord-Trøndelag. Det ble også dyrket humlekongler til ølbrygging lenger nord i landet, som for eksempel i Lofoten.

Usikkert hvordan planten kom til Norge

– Vi vet ikke sikkert om humlen ble brakt hit til landet eller om den var en del av den naturlige floraen, forklarer Mette Thomsen.

– Humlens opprinnelse kan imidlertid spores tilbake til Kina og til Amerika. Noen hevder at humlen kom til Norge med finsk-ugriske eller slaviske folkestammer som innvandret østfra under folkevandringstiden i tidlig middelalder, og at planten senere ble forvillet. Det kan også tenkes at humleplanter ble brakt med til Norge fra våre naboland i sør. Sammenligning av DNA profiler, utført i regi av NordGen, har imidlertid vist at innsamlede danske og norske humlekloner i liten grad har samme genetiske profil.

Mange land driver kommersiell humleproduksjon

I dag drives det kommersiell produksjon av humle i en rekke land. Produksjonen er særlig stor i områdene mellom den trettiende og femtiende nordlige breddegrad; nærmere bestemt i land som USA, Tyskland, Kina, Tsjekkia og Polen. Dyrkingsforholdene ved denne breddegraden er ideelle for humleplanter.

Utbredelsen nordover begrenses av den korte frostfrie perioden, lave sommertemperaturer og lang daglengde om sommeren. Sørover begrenses avlingen av for kort daglengde og høy temperatur.

– Golfstrømmen gjør at Norge har et mildere klima enn breddegradene skulle tilsi, forteller Thomsen. Derfor er humlen kjent for å vokse godt flere plasser her i landet. På verdensbasis er USA en av de største produsentene av humle med et dyrkingsareal på 21 433 hektar i 2016. Til sammenligning ble det dyrket humle på 30 319 hektar i Europa samme år, mest i Tyskland og Tsjekkia.

Kortdagsplante med spesielle preferanser

Når høsten blir mørkere går humlen i hvile. Før planten kan gjenoppta veksten om våren må den ha en kuldeperiode med temperaturer under 4°C. Dette varierer imidlertid litt mellom de forskjellige klonene.

– Humle er en såkalt kortdagsplante, forklarer Thomsen. Kritisk daglengde er i underkant av 15,5-16,5 timer, litt avhengig av klon. Får planten mer lys enn dette vil det hindre blomstring. Likevel har flere linjer av humle klart å tilpasse seg de lange sommerdagene og de lave sommertemperaturene vi har her i landet. Ved import av planter kan imidlertid de lange dagene bli en utfordring. Humlen liker å ha det lunt, den vil ikke ha for mye vind og den liker ikke å tørke ut.

– Det er mulig å dyrke humle i plasttunnel, forteller Thomsen. Planten må få mulighet til å strekke seg og dyrkingssystemene er derfor mellom 3 og 7 meter høye. Da vil utbyttet øke betraktelig. Kritiske punkter i humleproduksjonen er sykdommer, samt høsting og tørking av kongler. Man kan dyrke humle mange steder i Norge, og dyrking av norsk humle kan tilføre ølet spennende nye smaker.

Behov for mer kunnskap

– Kunnskapen om tradisjonell dyrking av humle i de gamle humlehagene i Norge har dessverre forsvunnet i årenes løp. Derfor trenger vi å skaffe ny kunnskap og høste nye erfaringer om hvordan planten mest effektivt kan dyrkes i dag, forklarer Mette Thomsen.

– Dessuten må vi finne ut hvilke sorter som er best egnet for dyrking i de ulike klimasonene her i landet. Den nye dyrkingsveilederen er et viktig skritt på veien videre, men vi har fortsatt et stykke vei å gå før vi kan bli selvforsynt med norsk humle til norsk øl.