Hopp til hovedinnholdet

Ny vår for rotgrønnsaker

parsnips-3860993_1920

– I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere rotgrønnsaker, og vi bør kunne opprettholde en god kvalitet på disse gjennom mesteparten av året. Foto: Ulrike Leone/Pixabay.

Opp mot 30 prosent av norske rotgrønnsaker blir ødelagt under lagring. Nå har forskerne funnet ut hvordan de kan redusere svinnet og øke kvaliteten på lagrede rotgrønnsaker.

Gjennom et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt har produsenter, rådgivere, forskere og teknologileverandører, samarbeidet om å utvikle metoder for optimal lagring av rotgrønnsaker gjennom en helhetlig tilnærming og kopling mellom biologiske og tekniske prosesser knyttet til innlagring, lagring og emballering. Resultatene fra det omfattende prosjektet er svært lovende og vil bli presentert på Lager 2020-konferansen på Gardermoen i mars.

– Resultatene vil bidra til en vesentlig økning i lagringskvaliteten, øke det økonomiske utbyttet og redusere miljøeffektene av de aktuelle produksjonene, forteller prosjektleder og NIBIO-forsker Mette Thomsen.

 

Tretti prosent tap

Nær en tredel av rotgrønnsakene som produseres i Norge går tapt under lagring. Dette fører til stort matsvinn og tapte inntekter både i landbruket og matvarekjeden. OPTIROT-prosjektet ble startet med en visjon om å begrense det totale svinnet av rotgrønnsaker med ti prosent.

– I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere rotgrønnsaker, og vi bør kunne opprettholde en god kvalitet på disse gjennom mesteparten av året. Produksjonen er størst i noen få områder av landet, som Viken, Innlandet, Trøndelag og Rogaland. Kvaliteten på råvarene møter, ikke minst i de seneste årene, på store utfordringer med et veldig skiftende klima gjennom vekstsesongen.  Dette sammen med nyere krav til kjølemedier og behov for nyinvesteringer i lagrene gjør det enda viktigere å ha god oppfølging på lagret for å øke det endelige utbyttet, forklarer Thomsen.

– Problemet rundt svinn og kvalitetstap på rotgrønnsaker ligger i at sykdommer kan utvikle seg veldig fort på lageret, samtidig som grønnsakene mister saftspenningen (blir tørre og skrukkete) og dermed salgsevnen, forteller Thomsen.

bilde3_erling fløistad.jpg (1).jpeg
De største utfordringene gjennom lagringsperioden er væsketap og soppangrep på grønnsakene. Foto: Erling Fløistad.

Nasjonal kompetanse

En rekke faktorer påvirker rotgrønnsakenes kvalitet, og prosjektet har bidratt til å bygge nasjonal kompetanse på området. Industrien og produsentene har fått besvart flere viktige spørsmål og problemstillinger rundt samspillet mellom råvare og innlagring, lagring og emballering.

– Jorda der grønnsakene dyrkes må gjødsles med riktig mengde gjødsel og med riktig sammensetning av næringsstoffer. Temperaturen på lageret må være optimal, og emballasjen etter lagring må tilpasses kvaliteten på grønnsakene, fortsetter Thomsen.

Hun understreker også viktigheten av god håndtering av råvaren, både ved høsting og inne på lageret. En gjennomtenkt strategi for fylling og uttak fra lager kan redusere temperatursvingningene og dermed bevare grønnsakenes kvalitet lengre.

– De resultatene vi har oppnådd gjennom dette prosjektet har økt bevisstheten og kompetansen rundt lagring og de ulike prosessene som påvirker lagringskvalitet, både hos produsenter, pakkerier, rådgivere, industripartnere og forskere. Kompetansen vi har bygget vil føre til redusert svinn, økt kvalitet og redusert miljøpåvirkning, bl.a. gjennom energioptimalisering under lagring og bruk av mindre miljøskadelige kjølemidler, avslutter Thomsen.

Kalrot-kalrabi-FG-06952_cropped.jpg
Kålrot. Foto: www.frukt.no

 

lager 2020 logo utkast 4 med logoer.png
LAGER 2020

NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving inviterer til Lager 2020. Seminaret er rettet mot produsenter som lagrer ferske vegetabiler - og andre interesserte. 

Lager 2020 arrangeres på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport ved Gardermoen, 11. og 12. mars. Første dag er en felles generell dag om lager og lagring. Temaer som tas opp er blant annet hvordan et kjølelager fungerer, kjølemedier, dimensjonering av lager, prinsipper for, og styring av, ulike typer lager. 

På dag to er det tre parallelle program om grønnsaker, poteter, frukt og bær. Innenfor grønnsaker er dagen satt av til avslutning for prosjektet OPTIROT.

Påmeldingsfrist: 21. februar 2020.

PROSJEKTET OPTIROT

OPTIROT: Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker (Innovasjonsprosjekt i næringslivet – BIONÆR).

Mål: Forskere, produsenter og leverandører samarbeider for en mer optimal lagring av rotgrønnsakene gjennom styrt gjødsling, bedre definert råvarekvalitet, mer stabil produktspesifikk lagerstyring, forbedrede foringssekker, etterbehandling av råvare før pakking og bruk av emballasje.

OPTIROT er et fireårig prosjekt (2016-2019) eid av Toten Kålrotpakkeri ved Johs Dyste og med faglig prosjektledelse fra NIBIO.

Finansiering: Norges forskningsråd, med delfinansiering fra Gartnerhallen SA.

Egeninnsats fra Toten Kålrotpakkeri, Hoppestad Gård, Ihla Samdrift DA, Sverre Huseby Furu Gård, Tor Henrik Viken, Jæren Gulrot AS, Lundstad Grønt AS, Valborg Alhaug, Bru gard, Morten Bilstad, Helge Sveinsvoll, Wiig Gartneri AS, Lågen Gulrot AS, Simon Helge Dahl, Ole M. Tomter, Tømmerås gård, Forsetlund Nordre gård, Karl E. Rosnæs, Lars Rustad, Huuse Landbruk AS, Jøran Narum, Røstad Øvre, Egil Minde, Vangberg Gartneri, Smøla Produksjonslag, NORGRO AS, Trondheim Kulde AS, Winns AS, Biochos AS, 7Sense Products AS, Norsk Landbruksrådgiving, Ozone Scandinavia AS, Gartnerhallen SA, Tommen Gram Folie AS.

FoU-partnere: NIBIO, SINTEF, NOFIMA, NMBU og Århus Universitet i Danmark.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.