Mot to generasjoner av granbarkbille

Bjørn_Økland_foto Roar Ree Kirkevold

Seniorforsker i NIBIO, Bjørn Økland, gransker bark i jakten på stor granbarkbille. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Stadig økende sommertemperaturer ser ut til å bane vei for to generasjoner av granbarkbiller. Så langt er det tilfelle kun i de varmeste områdene på Øst- og Sørlandet.

Sverige og flere europeiske land sør for Norge har de siste årene hatt større tap av tørke- og barkbilleangrep enn tidligere i historien. Dette skaper uro for at også norske skoger kan få økte skader i tiden som kommer. Et varmere klima som baner vei for overgangen fra én til to generasjoner stor granbarkbille, Ips typographus L., er forventet å bidra til mer skader i også i norske barskoger.

Tømming_barkbillefeller_Vegard Aarnes og Bård Skrøvset _foto NIBIO.JPG
Skogbrukssjef Vegard Aarnes, og Fylkesskogmester Bård Skrøvset tømmer barkbillefeller. Foto: NIBIO

Modellberegning viktig tillegg i overvåkingen

I en helt ny rapport presenterer forskere fra NIBIO resultatene av langsiktig barkbilleovervåking. Mye tyder på at vi går fra én til to generasjoner av stor granbarkbille på Sørlandet og rundt Oslofjorden. To generasjoner granbarkbiller per sesong kan bety vesentlig større skadepotensial på skog, særlig i tørkesvekkete områder med store billepopulasjoner.

– Mine kollegaer, Paal Krokene og Holger Lange ved NIBIO, har lenge fremhevet betydningen av to generasjoner, men vi har ikke sett dette så tydelig før vi nå har sammenlignet fellefangstene med ukentlige klekkinger, forteller seniorforsker i NIBIO, Bjørn Økland.

– Data fra den nasjonale overvåkingen med barkbillefeller viser nemlig ikke økte fangster i det tidsrommet av sesongen en eventuell annen generasjon barkbiller ville være på vingene. Dette kan skyldes at barkbillene som fullfører utviklingen senere på sommeren ikke har den samme fluktadferden som de overvintrede billene som etablerer den første billegenerasjonen på forsommeren, forklarer Økland.

– Det synes som den beste metoden for å overvåke forekomsten av to generasjoner er modellberegninger basert på døgngrader. Derfor blir dette et viktig tillegg til den nye barkbilleovervåkingen som tas i bruk i 2021 med kartvisninger i Kilden/Skogportalen og informasjon på hjemmesiden til barkbilleovervåkingen, sier Økland.

ips typographus.jpg
Stor granbarkbille (Ips typographus) er en liten krabat som kan gjøre stor skade på granskogen. Foto: Dan Aamlid

Vi vet ikke når overgangen skjer

NIBIO-forskeren forteller at utviklingsmodellen for stor granbarkbille i Norge er basert på studier av billenes utviklingshastighet under kontrollerte laboratorieforsøk i Sveits.

– Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt billenes utvikling har kommet til forskjellige tidspunkt. Sammenligninger Krokene gjorde med feltobservasjoner i Hedmark viste god sammenheng mellom modellen og observasjoner i felten. Ifølge modellen hadde Sør-Norge for det meste bare én generasjon per år i klimaperioden 1960-1990, med unntak av enkelte varme år for lokaliteter rundt Oslofjorden og Sørlandskysten. Modellen viste at temperaturer i klimascenarier for 2071-2100 ville kunne føre til to generasjoner per sesong, og at det ville bli den nye normalen i store deler av Sør-Norge.

– Vi ligger altså på grensen til å kunne få to generasjoner, men vi vet ikke hvor fort denne overgangen vil skje. Vi har gode indikasjoner på to generasjoner allerede forekommer i de varmeste områdene, men vi vet også at variasjoner mellom lokaliteter og ulike sesonger spiller inn på forekomsten av to generasjoner. For at billene skal overleve overvintring antas det at andre generasjon må ha rukket å bli ferdige voksne biller som har gjort modningsgang. Vi vet ikke sikkert hvor tidlig på høsten dette må skje for en vellykket overvintring, men vi har funnet en økende trend for gjennomføring i perioden 2007-2020. I fjor hadde 60 prosent av lokalitetene nok døgngrader for full gjennomføring innen første oktober, og nær 80 prosent innen første november.

– I tillegg til en økende trend for raskere gjennomføring av to generasjoner ser vi også store variasjoner i hvor rask gjennomføringen er fra år til år. Ifølge døgngradsberegninger har for eksempel Rømskog hatt full gjennomføring av to generasjoner bare i 2018, mens Vestby har hatt full gjennomføring i de fleste av årene i overvåkingsperioden.

– Når vi sammenligner med tidligere studier kan det se ut som om betingelsene for full utvikling av to generasjoner de siste årene kan ha blitt mer gunstig enn hva de var på 1970-tallet. I 1975 viste et studium at andre generasjon ble påbegynt, men at billene ikke rakk full utvikling før overvintring, avslutter Økland.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Fakta om barkbilleovervåkingen

NIBIO har drevet barkbilleovervåking i Norge siden 1978. Dette er den mest omfattende overvåkingen av granbarkbiller i verden.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet organiserer NIBIO en registrering av barkbillebestandene i samtlige distrikter med granskog. Arbeidet utføres i samarbeid med lokale skogbruksmyndigheter for å kunne varsle når billebestandene når nivåer som kan gi store skogskader.

Barkbilleovervåkingen ved NIBIO
Fakta om barkbiller

Det finnes 73 barkbillearter i Norge og 6000 på verdensbasis.

Stor granbarkbille (Ips typographus) er den eneste i Norge som angriper levende trær og kan skape utbrudd med drept granskog.

Granbarkbillen er knyttet til gran, og angriper ikke furu eller andre treslag.

Gran er økonomisk viktig for skogbruket og også den viktigste trearten i volum her til lands.

Dreping av granskog påvirker et stort antall arter, siden gran er en nøkkelart i skogøkosystemene.

Granbarkbillen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag og Nordland.

Fluktperioden finner sted i mai–juni når dagtemperaturen når opp i ca. 18 °C.

Billene livnærer seg vanligvis av vindfall og døende trær, men ved stor oppformering ved for eksempel vindfall og tilgang på tørkestressede trær kan billene angripe levende trær.

Angrep kan oppdages når det samler seg brunt boremel på barken og på bakken rundt stammen.

Ved store vindfellinger bør angrepne trær ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem. Klekking av nye biller starter i juli.

Granbarkbillen påførte skogbruket store skader. I løpet av perioden 1970-1981 drepte billene 6,5 millioner kubikkmeter norsk skog.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og en utviklingsmodell for stor granbarkbille basert på temperatursummer viser økt hyppighet av to fullførte generasjoner i de varmeste lokalitetene de siste tiårene. Mens feltstudier og utviklingsmodellen fra Sør-Norge i den varme sommeren 1975 viste at granbarkbillen ikke rakk å fullføre en påbegynt andre generasjon, viste utviklingsmodellen full gjennomføring av to generasjoner for flere barkbilleangrepne lokaliteter i Vestfold i 2020. I disse lokalitetene observerte vi også fullt utviklete granbarkbiller under barken i november...