Mot to generasjoner av granbarkbille

Sverige og flere europeiske land sør for Norge har de siste årene hatt større tap av tørke- og barkbilleangrep enn tidligere i historien. Dette skaper uro for at også norske skoger kan få økte skader i tiden som kommer. Et varmere klima som baner vei for overgangen fra én til to generasjoner stor granbarkbille, Ips typographus L., er forventet å bidra til mer skader i også i norske barskoger.

Modellberegning viktig tillegg i overvåkingen

I en helt ny rapport presenterer forskere fra NIBIO resultatene av langsiktig barkbilleovervåking. Mye tyder på at vi går fra én til to generasjoner av stor granbarkbille på Sørlandet og rundt Oslofjorden. To generasjoner granbarkbiller per sesong kan bety vesentlig større skadepotensial på skog, særlig i tørkesvekkete områder med store billepopulasjoner.

– Mine kollegaer, Paal Krokene og Holger Lange ved NIBIO, har lenge fremhevet betydningen av to generasjoner, men vi har ikke sett dette så tydelig før vi nå har sammenlignet fellefangstene med ukentlige klekkinger, forteller seniorforsker i NIBIO, Bjørn Økland.

– Data fra den nasjonale overvåkingen med barkbillefeller viser nemlig ikke økte fangster i det tidsrommet av sesongen en eventuell annen generasjon barkbiller ville være på vingene. Dette kan skyldes at barkbillene som fullfører utviklingen senere på sommeren ikke har den samme fluktadferden som de overvintrede billene som etablerer den første billegenerasjonen på forsommeren, forklarer Økland.

– Det synes som den beste metoden for å overvåke forekomsten av to generasjoner er modellberegninger basert på døgngrader. Derfor blir dette et viktig tillegg til den nye barkbilleovervåkingen som tas i bruk i 2021 med kartvisninger i Kilden/Skogportalen og informasjon på hjemmesiden til barkbilleovervåkingen, sier Økland.

Vi vet ikke når overgangen skjer

NIBIO-forskeren forteller at utviklingsmodellen for stor granbarkbille i Norge er basert på studier av billenes utviklingshastighet under kontrollerte laboratorieforsøk i Sveits.

– Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt billenes utvikling har kommet til forskjellige tidspunkt. Sammenligninger Krokene gjorde med feltobservasjoner i Hedmark viste god sammenheng mellom modellen og observasjoner i felten. Ifølge modellen hadde Sør-Norge for det meste bare én generasjon per år i klimaperioden 1960-1990, med unntak av enkelte varme år for lokaliteter rundt Oslofjorden og Sørlandskysten. Modellen viste at temperaturer i klimascenarier for 2071-2100 ville kunne føre til to generasjoner per sesong, og at det ville bli den nye normalen i store deler av Sør-Norge.

– Vi ligger altså på grensen til å kunne få to generasjoner, men vi vet ikke hvor fort denne overgangen vil skje. Vi har gode indikasjoner på to generasjoner allerede forekommer i de varmeste områdene, men vi vet også at variasjoner mellom lokaliteter og ulike sesonger spiller inn på forekomsten av to generasjoner. For at billene skal overleve overvintring antas det at andre generasjon må ha rukket å bli ferdige voksne biller som har gjort modningsgang. Vi vet ikke sikkert hvor tidlig på høsten dette må skje for en vellykket overvintring, men vi har funnet en økende trend for gjennomføring i perioden 2007-2020. I fjor hadde 60 prosent av lokalitetene nok døgngrader for full gjennomføring innen første oktober, og nær 80 prosent innen første november.

– I tillegg til en økende trend for raskere gjennomføring av to generasjoner ser vi også store variasjoner i hvor rask gjennomføringen er fra år til år. Ifølge døgngradsberegninger har for eksempel Rømskog hatt full gjennomføring av to generasjoner bare i 2018, mens Vestby har hatt full gjennomføring i de fleste av årene i overvåkingsperioden.

– Når vi sammenligner med tidligere studier kan det se ut som om betingelsene for full utvikling av to generasjoner de siste årene kan ha blitt mer gunstig enn hva de var på 1970-tallet. I 1975 viste et studium at andre generasjon ble påbegynt, men at billene ikke rakk full utvikling før overvintring, avslutter Økland.