Markering av det internasjonale plantehelseåret 2020

Representanter for næring, forskning og forvaltning var i går samlet i Vitenparken på Ås for å markere FNs internasjonale plantehelseår. NIBIO var en av flere arrangører.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad åpnet markeringen med å understreke hvor «galviktig» det er at FN setter plantehelse på agendaen et helt år. Plantehelseåret 2020 skal brukes til å øke den globale bevisstheten om betydningen av god plantehelse.

- Grunnen til at dette er viktig er at alt henger sammen med alt. Passer du på plantene, passer du også på folk. Det tenker jeg er plantehelseårets fokus.

- Tar vi vare på planter, tar vi vare på dyr, så tar vi også vare på folk. Uten planter vil økosystemet kollapse og livet på landjorda gå dukken. Det er jo faktisk så vanskelig - og samtidig så enkelt. Vi må tenke forebygging og tiltak i enda større grad, sa Bollestad.

Alt henger sammen

Statsråden dro fram begrepet «en helse» som fremmer et helhetlig perspektiv, hvor man ser både økosystemet, dyr og folk i en enhet.

- Å forhindre framvekst og spredning av skadegjørere og sykdommer – det gjør vi fordi alt henger sammen med alt. Dyre- og plantehelse har mange likhetstrekk. Men det er også likehetstrekk på at syke dyr og syke planter gir syke folk. Jeg har sagt det flere ganger, men det er noe av det viktigste vi snakker om, understrekte ministeren.

Bollestad påpekte at dyrehelse og folkehelse har fått stort fokus i media, men at det faktum at Norge har en forholdsvis god plantehelse har gjort at dette har fått mindre oppmerksomhet.

- Men vi må løfte plantehelse som tema for å vise hvor viktig det er, også for vanlige folk. At folk skjønner at dette henger sammen. Det tenker jeg blir det viktige for å få ut potensialet til matproduksjonen, for fôret vårt, for trevirket vårt og for andre plantebaserte produkter. Det å ha en god plantehelse er en forutsetning for at vi skal lykkes i matproduksjonen vår, sa ministeren.

- Jeg tror ikke alle er klar over dette. Globalt kan opptil 40 % av verdens avlinger til mat gå tapt på grunn av skadegjørere. Det betyr at det er utfordrende å produsere nok mat. Også klima er en utfordring.

- Det er ekstremt viktig å sikre god plantehelse og å redusere matsvinnet på åkeren, påpekte hun.

Bollestad trakk også frem at forskningsinstitutt som NIBIO er viktige for plantehelsen i Norge.

- Det arbeidet dere gjør gir bidrar til beslutningsgrunnlaget for å gjøre gode avgjørelser, påpekte ministeren.

Større menneskelig påvirkning

Bollestads ble etterfulgt av Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad, som snakket om plantehelse i et internasjonalt perspektiv.

Solhjell påpekte at mennesker i dag har en større påvirkning på økosystemet enn tidligere.

- Vi har alltid hatt store problemer med plantehelse, sykdommer som sprer seg og dårlige år har vært en del av verdens gang. Men nå er størrelsen på denne typen påvirkning både total og global, sa han.

Ifølge NORAD-sjefen er det klimaendringer og tap av naturmangfold som er de store globale utfordringene. Disse preger ikke bare plantehelsen, men også vilkårene for menneskelig liv i dette århundre.

- Dette truer med å sette tilbake mange fremskritt vi har gjort i verden, sa Solhjell.

Tre faktorer

Solhjell nevnte positive utviklingstrekk som at antallet ekstremt fattige har gått ned hvert år i tjue år fram til i år, samt at barnedødeligheten er kraftig redusert i fattige land. Imidlertid er det fare for at slike fremskritt kan stoppe fordi vi ødelegger grunnlaget for fremskrittene. Han sa at Verdensbanken har anslått at vi kan få 100 millioner flere ekstremt fattige på grunn av klimaendringer og hvordan disse påvirker matproduksjonen frem mot 2030.

- Verdens matvareforbund anslår at antall mennesker som akutt sulter kan doble seg i år. Dette er dramatiske tall – og hvordan vi skal endre denne utviklingen er veldig tett koblet til verdens plantehelse, sa Solhjell.

- FAO anslår at 40 % av matplantene går tapt globalt. Vi vet at dette rammer de minst robuste landbrukssystemene og er ofte tøffere for de som har svakest økonomi. Veldig mange i fattige land lever av småbruk som er sårbare for dette. Det er her de store påvirkningene kommer inn, sa han.

I tillegg til de naturlige påvirkningene på plantehelse, er det ifølge Solhjell tre faktorer som nå har betydelig påvirkning i negativ retning: Økt global handel- og reisevirksomhet tar med seg trusler som ikke er naturlige; tap av naturmangfold og endringer i artsmangfoldet knyttet til endra arealbruk bidrar til å endre balansen; samt klimaendringer som mest virker indirekte gjennom de andre faktorene, men som også kan ha en direkte effekt.

Se sammenhenger

Solhjell påpekte at noe av det viktigste er å se sammenhengene, at dette vil bli enda mer viktig i fremtiden og at dette må påvirke måten man jobber på.

- Vi har organisert verden i siloer, men sånn er det jo ikke. Alt henger sammen med alt annet. Vi må finne måter å komme ut av dette.

- For god plantehelse er forebygging vesentlig, men også krevende. Forebygging handler jo om at vi skal unngå at det skjer. Det er en annen måte å tenke på. Her må vi utfordre politikerne, sa han.

Solhjell fortalte at Norad har mange prosjekter med plantehelse i fokus, men at de alltid er koblet til mennesker.

- Nasjonal plantehelse er avhengig av internasjonalt samarbeid. Vi kan ikke være trygge før andre er trygge. Vår mat henger sammen med andre land.

Solhjell dro fram rammeavtalen Norad har med NIBIO som viktig, og nevnte varslingstjenesten VIPS som spesielt innovativ og interessant.

- Vi tror det er den typen ting som kan spille en viktig rolle. Vi må ikke bare tenke forebygging, men også overvåkning for å kunne respondere på bedre måter, sa Norad-sjefen.

Viktig også i Norge

- For norske bønder er god plantehelse avgjørende for at vi skal kunne innfri samfunnskontrakten vår som er å produsere ren, god og trygg mat, sa Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.

Hun sa at kunnskapen som blir overført fra forskning til bøndene er en viktig del av dette.

- Vi er sårbare her i nord, med kort sesong, spredt produksjon og mindre enheter. Vi har et kortere vindu til å ta skadegjørerne. Vi er veldig avhengig av midler, metoder og kunnskap om hvordan ting er i Norge for få til dette på norsk, sa Hjørnegård.

Hun trakk fram at det arbeidet som skjer her i Norge ved NIBIO og gjennom rådgiversystemet i NLR og Mattilsynet, er vesentlig for bøndene og at dette samspillet har en stor verdi for det norske landbruket.