Hopp til hovedinnholdet

Grensekryssende utfordringer i det internasjonale plantehelseåret

ef-20130711-090059

Strenge offentlige bekjempelsestiltak, forbud mot import av settepoteter og bruk av resistente potetsorter har bidratt til å bekjempe potetkreft her i landet. Illustrasjonsfoto: Erling Fløistad.

På samme måte som mennesker og dyr har også planter helseutfordringer. De angripes av virus, sopp, bakterier og skadedyr. I Norge har vi både i landbruket og i privathager fordelen av en god plantehelse. Norske bønder og gartnere er flinke til å håndtere de utfordringene som finnes på en god måte.

Nye utforinger oppstår når fremmede arter fraktes som blindpassasjerer med transport av planter og andre varer over landegrensene. Bare denne sommeren har det oppstått nye problemer med flekkbåndsnegler og pærebrann her i landet. Begge er fremmede arter i Norge. Lista med arter som har kommet til landet er lang. Endringer i klima gjør at stadig flere arter kan overleve i Norge og gjøre skade her.

I forrige århundre oppstod det problemer for norske potetdyrkere da potetkreften ble introdusert. Potetkreft er en farlig potetsjukdom som kom fra Sør-Amerika til Europa i 1880-årene, og ble påvist i Norge i 1914. Sjukdommen er forårsaket av en sopplignende organisme, og kan smitte selv etter 20-30 år i jorda uten potet. Dette førte til stor bekymring blant potetbøndene i mange år, men etter strenge offentlige bekjempelsestiltak, forbud mot import av settepoteter og bruk av resistente potetsorter er denne sjukdommen nå uten praktisk betydning her i landet.

plh-2007-0032.jpg
Potetkreft er en sjukdom vi nesten har utryddet. Det er vel 100 år siden potetkreft ble funnet i England, og i 1914 hadde vi det første tilfellet i Norge. Både knoller og stengler får blomkål-lignende svulster ved angrep av pseudosoppen Synchytrium endobioticum. Både under første og andre verdenskrig økte potetdyrkingen kraftig for å skaffe mat til befolkningen. Parker og hager ble pløyd opp, og alle som kunne, høstet poteter til vinterforsyning. Dessverre ble det også stor spredning av potetkreft, slik at vi i 1950 hadde sjukdommen i alle landets fylker med unntak av Oppland, Hedmark, Troms og Finmark. Strenge karantenetiltak og utvikling av sorter med resistens mot potetkreft har ført til at vi nå har bare ett karantenefelt igjen her i landet. Foto: Erling Fløistad.

Vil vi være i stand til å håndtere dagens plantehelseutfordringer like godt?

Norge er ikke det eneste landet som trues av stadig nye fremmede organismer som krysser grensene.  Derfor har FN utpekt 2020 til å være det internasjonale plantehelseåret.

Markeringen av det internasjonale plantehelseåret 2020 koordineres av NIBIO i samarbeid med Norsk Gartnerforbund, Norsk Landbruksrådgiving, Mattilsynet og Det norske hageselskap.

ef-20170508-000203.jpg
Flekkbåndsegl er en uønsket art i Norge. Den er dokumentert i store deler av Sør-Norge. Foreløpig er det ingen observasjoner nordover i landet. Foto: Erling Fløistad.
Plantehelseaaret2020-logo-V-wb.gif
Nasjonal markering av Plantehelseåret 2020

Tirsdag 1. september møtes representanter for næring, forskning og forvaltning i Vitenparken på Ås for å markere det internasjonale plantehelseåret 2020.  Landbruks og matminister Olaug Bollestad kommer, det gjør også ledere for Norad, NIBIO, Bondelaget, Mattilsynet, med flere.

Av smittevernhensyn er antall plasser i salen begrenset til 60, men hele møtet vil også kunne følges direkte på nett.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.