Salgallmygg – en lite kjent skadegjører i norske kornåkre

Bilde 1_Erling Fløistad

NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll er på besøk i åkeren hos Hans Tøger Holmsen i Rakkestad. Holmsen har satt ut feromonfeller for å finne ut når salgallmyggen svermer. Naboen, Svein Martin Hystad, til høyre, har hatt dette skadedyret i åkeren i seks år nå. Foto: Erling Fløistad.

Salgallmyggen ble først funnet i norske kornåkre sommeren 2015. Fortsatt er denne skadegjøreren lite kjent, men den kan gjøre betydelig skade hvis den får være i fred.

Hans Tøger Holmsen driver med korn og husdyr på hjemgården i Rakkestad. Nylig fikk han kjøpe en nabogård der det var sådd korn etter korn i 25 år. Han var naturlig nok nysgjerrig på hva som befant seg i åkeren. Han visste det var funnet salgallmygg på eiendommen tidligere, og lurte på om dette kunne bli et problem.

Via Norsk landbruksrådgiving fikk Holmsen kontakt med forsker Annette Folkedal Schjøll i NIBIO. Hun skaffet ham et par engelske feller som skulle tiltrekke seg salgallmygg etter klekking. Fellene ble satt opp i midten av juni, etter en uke med regn. Allerede tre dager etter var det noen insekter i fella – og ja, Folkedal Schjøll kunne bekrefte at dette var salgallmygg. De små insektene hadde en karakteristisk blodrød kroppsfarge, vingene var glassklare og antennene var trådformete med 14 antenneledd.

Bilde 2_Erling Fløistad.jpg
Kornblad med egg av salgallmygg, 17. juni 2020. Foto: Erling Fløistad.

Kan gi 50 % avlingstap

De voksne salgallmyggene er bare 3–4,5 mm lange, de klekker etter et regnvær og lever bare fem dager. Derfor er de ikke så lette å finne i åkeren. Salgallmyggen har ikke vært noe stort problem på mange år, og de fleste har ikke en gang hørt om denne lille skadegjøreren. Men når der er mange av dem i åkeren, når eggene får klekke i fred, og larvene kryper ned i bladslirene på kornet, kan de gi et avlingstap på 50 % i vårhvete.

Naboen Svein Martin Hystad har slitt med salgallmygg siden 2015. Den gang ble den oppdaget ved at et skifte bare ga halv avling. Hvert år siden har salgallmyggen svermet i juni, og Hystad har måttet sprøyte vårkornet med et pyretroid 7–10 dager etter sverming. Helst ville Hystad latt være å sprøyte, for han vet at sprøytinga ikke er gunstig for nyttefaunaen i åkeren. Når salgallmyggen allerede svermer i åkeren er imidlertid sprøyting med pyretroider den eneste tilgjengelige muligheten for direkte bekjempelse.

Bilde 3_Erling Fløistad.jpg
Larvene til salgallmyggen slipper seg ned i jorda i begynnelsen av august. Foto: Erling Fløistad.

Anbefaler toårig vekstskifte

Forsker Annette Folkedal Schjøll forklarer at mot salgallmyggen er vekstskifte og i noen grad resistente kornsorter, de eneste alternativene til sprøyting. Kornsortene vi bruker er ikke testa for resistens mot denne gallmyggen. Et vekstskifte må ha minst to påfølgende år uten korn eller grasvekster for å få ned bestanden av salgallmygg. Larvene i jorda overlever greit en hel sesong uten vertsplanter, for så å klekke neste vår og angripe kornet på nytt. Men etter to år skal det ikke være mange gallmygg igjen.

– Da vi besøkte Rakkestad 17. juni fant jeg egg, forklarer Folkedal Schjøll. Det skulle gi klekking rundt 1. juli, avhengig av temperatur og fuktighet. I dette feltet vil da salgallene bli synlige siste uka i juli. Deretter kommer en periode på et par uker der de fullvoksne larvene forlater gallene og slipper seg ned på bakken for overvintring. I Rakkestad blir det i perioden 29. juli til 12. august. Men all utvikling er temperaturstyrt. Ved kjøligere vær går utviklingen saktere enn ved høyere temperaturer. Og i tillegg venter larvene til det kommer litt nedbør før de forlater skjulestedet sitt og slipper seg ned på bakken – de er veldig utsatt for tørke.

Bilde 4_Karin Westrum, NIBIO.jpg
Hveteplante angrepet av salgallmygg. Foto: Karin Westrum, NIBIO.

Vi vet fremdeles for lite

– Denne gallmyggen er ganske brysom, men likevel en skadegjører vi vet for lite om, sier Folkedal Schjøll. Hun vil gjerne ha inn rapporter om salgaller og oransje gallmygglarver i åkeren.

– Jeg mistenker at salgallmyggen finnes i flere områder, også hos dyrkere som ikke er klar over at de har nettopp denne lille skadegjøreren i kornåkeren.

Svein Martin Hystad ønsker seg mer forskning på denne vesle krabaten. Han lever med den, men vil gjerne ha sikker informasjon om gode tiltak. Han vil gjerne slippe å sprøyte med bredtvirkende insektmidler hvert år.

KONTAKTPERSON
Plantehelseaaret2020-logo-V-wb.gif
Bilde 5_Erling Fløistad.jpg
Kornbonde i Rakkestad, Svein Martin Hystad ønsker seg mer forskning på salgallmygg. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.