Markberedning og skogens karbonlager

Det brummer i maskiner på et hogstfelt i Gjøvik kommune. En skålharv og en gravemaskin arbeider seg sakte fram blant stein og stubber, mens de vender om på torv og jord. Jan Bjørnar Sankerud, daglig leder av Sankerud Skog & Maskin, styrer skålharva. Bak spakene i gravemaskinen sitter maskinfører Ole Håkon Moberget. I dag er de ute på spesialoppdrag: markberedning på forsøksruter. Forsøksrutene skal følges nøye opp for å måle hvordan markberedningen påvirker mengden karbon i jorda og i hele økosystemet.

De to vanligste metodene for markberedning er å benytte skålharv til å lage striper med omvendt torv, eller å benytte gravemaskin til å lage flekker med omvendt torv. Målet med markberedningsprosjektet er å undersøke hvilke effekter de to metodene har, og sammenligne resultatet med urørt mark.

NIBIO har ansvaret for forskningsdelen av prosjektet, og det er forskerne Janne Kjønaas og Kjersti Holt Hanssen som har designet forsøket. Feltene ble etablert i 2023, i to ulike bestand av hogstmoden gran, og forskerne undersøker karboninnholdet i jorda før og etter hogst og markberedning.

– I tillegg til feltet her i Gjøvik har vi et forsøk i Elverum, forteller Kjersti Holt Hanssen.

– På begge feltene er det lagt ut tolv forsøksruter, slik at vi kan gjenta de tre behandlingene fire ganger.

For forskningsarbeidet er det avgjørende at de ulike behandlingsformene skjer innenfor rett forsøksrute og på rett måte. Dette er uproblematisk for de to erfarne maskinførerne.

– Jeg syns det er spennende og givende å være med på prosjektet, å lære mer og gå i dybden. Jeg vil gjerne bidra inn i forskning, forhåpentligvis kan vi fortsette å drive med markberedning, sier entreprenør Sankerud.

Måler effekter på både trær og jord

– Markberedning er viktig for skogbruket i Innlandet, sier direktør Eva Skagestad ved Skogkurs - skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling innen næringsutvikling og forvaltning av skog og andre arealressurser.

– Markberedning gjør livet for små granplanter lettere. Det øker temperaturen på planteplassen, og reduserer faren for billeskader og tørke.

– Dette er godt dokumentert, sier Skagestad.

Derimot er den totale klimaeffekten av tiltaket ikke like godt kartlagt. For selv om trærne får bedre vekst, vet vi ikke hvordan går det med karbonet i jorda etter markberedning?

– Vi vet ikke like mye om effekten tiltaket har under bakken, på jordkarbonet, og det ønsker vi å vite mer om gjennom dette prosjektet, sier Skagestad som har vært prosjektleder i oppstartsfasen.

Graver etter svar

Forskerne forklarer at før markberedningen kunne ta til ble de to hogstflatene i Gjøvik og i Elverum grundig undersøkt. Høsten 2023 og våren 2024 ble det tatt prøver av skogsjorda. Jordprøvene ble tatt med jordbor i et rutenett innenfor hver forsøksrute, der også dybde til stein ble registrert. Deretter ble jordprofilene beskrevet. Det var behov for dype hull – én kubikkmeter jord måtte opp. Alle steinene forskerne støtte på ble også tatt opp, veid og loggført.

Og det er ikke helt lite stein på et hogstfelt i Innlandet.

Gjennom to vekstsesonger, før og etter hogst, har det i tillegg blitt gjennomført målinger av jordrespirasjon i et nettverk av målepunkter i hver forsøksrute. Slike målinger viser utslippet av CO₂ som skjer ved nedbryting av organisk materiale i jorda.

− Vi ønsker å finne ut hvor stort karbonlageret i jorda er på hogstfeltet sammenlignet med hvor mye karbon som er lagret i trærne, sier NIBIO-forsker Janne Kjønaas, ekspert på skogsjord.

Forskerne ønsker å forstå hvordan økosystemet endrer seg når skogen hogges og området markberedes – ikke minst med tanke på planting av ny skog.

− Alle ser hva som er over bakken, men ingen ser hva som er under. Vi trenger å vite mer om hva som skjer i jorda, sier Kjønaas.

Hun forklarer at det i boreal skog er skogsjorda som er det største lageret av karbon.

− Globalt sett er karbonlageret faktisk to til tre ganger større i jorda enn i atmosfæren, sier hun.

Arbeid videre

I løpet av våren 2025 blir hogstfeltene plantet med gran, på vanlig måte. Utstyret for måling av jordrespirasjon, temperatur og fuktighet blir plassert ut på nytt, og nye målinger vil bli foretatt i ytterligere to feltsesonger. Dette vil gi informasjon om hva som skjer i jorda nokså rett etter markberedning.

I skog er det lang tidshorisont, og markberedningsprosjektet vil tilrettelegge forsøksfeltene slik at de etterpå kan gå inn i NIBIOs portefølje av langsiktige feltforsøk.

− Slik kan netto karbonbalanse dokumenteres over lang tid, kanskje gjennom et helt omløp, sier Kjønaas.

- Det er veldig viktig at NIBIO involveres i slike forskningsprosjekter, for å sikre at målinger som blir gjort holder et vitenskapelig høyt nivå og arkiveres på en måte som gjør de tilgjengelige også i fremtiden, sier Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog.