Hopp til hovedinnholdet

Er det verdt å gjødsle ved planting av gran og furu?

Inger og Kjersti 1 - Foto - Roar Ree Kirkevold - Magasinet Skog_cropped

I samarbeid med Glommen Mjøsen Skog, har NIBIO-forskerne Inger Sundheim Fløistad (til venstre) og Kjersti Holt Hanssen testet startgjødsling med arGrow på gran- og furuplanter – både med og uten markberedning. Resultatene fra dette forsøket viste at overlevelsen etter høstplanting var særlig god. Foto: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog

Små skogplanter konkurrerer om vann og næring, og er utsatte for skader. NIBIO har testet om gjødsling ved planting gir småplantene starthjelp.

– Den første tiden etter planting kan være tøff, forteller forsker Kjersti Holt Hanssen ved NIBIO.

– Gjødsling kan øke både vitalitet og vekst i eldre skog. Kanskje kan det også være nyttig å gi småplantene en dose gjødsel når de plantes, slik at de styrker seg i konkurransen mot ugras og gransnutebiller?

Nye typer gjødslingsmidler markedsføres med lovnad om langsom avgivelse av næringsstoffer og en positiv virkning på plantene. Et av disse midlene er arGrow, som er basert på arginin, en aminosyre som finnes naturlig i planter og som er en organisk kilde til nitrogen.

– Dersom startgjødsling gir småplantene raskere etablering og vekst, kan det potensielt erstatte markberedning, sier Holt Hanssen.

Markberedning er å bearbeide det øvre laget av skogsjorda for å gi bedre spire- og oppvekstforhold for frø og småplanter. Markberedning øker etablering og vekst og hjelper mot gransnutebiller, men er ikke mulig å få til over alt. Det er heller ikke ønsket alle steder.

Det er tydelige forskjeller på furuplantenes vekst etter markberedning. Til høyre står planter som vokste opp der det hverken ble utført markberedning eller gjødslet. De er mye mindre av vekst. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO
Det er tydelige forskjeller på furuplantenes vekst etter markberedning. Til høyre står planter som vokste opp der det hverken ble utført markberedning eller gjødslet. De er mye mindre av vekst. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO

 

God overlevelse med markberedning

I samarbeid med Glommen Mjøsen Skog, har Hanssen og NIBIO-kollega Inger Sundheim Fløistad testet startgjødsling med arGrow på gran- og furuplanter – både med og uten markberedning.

Resultatene viste at overlevelsen for furu plantet i markberedningsflekker lå mellom 83 og 98 prosent etter tre år.

– I dette forsøket var overlevelsen etter høstplanting særlig god, sier Fløistad.

– Uten markberedning var overlevelsen i snitt under 60 prosent. Det vil si at markberedning hadde en tydelig, positiv effekt på overlevelsen.

Det samme var tilfelle for granplantene. Gjødsling med arginin hadde imidlertid liten betydning for overlevelsen.

Hva så med plantenes vekst? Arginingjødsling ga i snitt tre centimeter høyere granplanter etter tre sesonger, mens det for furu ikke var noen signifikant effekt av arginin på høyde eller diameter.

Markberedning hadde derimot en positiv effekt på høydevekst og diameter – både for furu og gran – og resulterte i større tørrvekt, særlig for furu. Her ble vekten av både rot og topp omtrent tidoblet, mens man for gran så en tre- til firedobling. Også arGrow økte tørrvekten, selv om gjødslingen ikke slo signifikant ut i analysene.

Gjødsla slippes ned i planterøret ved plantingen. På bildet er Bernt Bjørnstad, tidligere ansatt i Glommen Mjøsen Skog, i sving på forsøksfeltet våren 2021. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO
Gjødsla slippes ned i planterøret ved plantingen. På bildet er Bernt Bjørnstad, tidligere ansatt i Glommen Mjøsen Skog, i sving på forsøksfeltet våren 2021. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO

 

Markberedning vs. startgjødsling

– Særlig overraskende var det gode resultatet etter høstplanting av furu, hvor både overlevelse og vekst økte sammenliknet med vårplanting, sier Fløistad.

– Startgjødsling erstatter imidlertid ikke markberedningens effekt på etablering og vekst, selv om effekten av arginin trekker i positiv retning – faktisk mest der det også er markberedt.

En mulig forklaring er at markberedning gir bedre jordstruktur og økt rotvekst, noe som setter plantene bedre i stand til å utnytte gjødsla.

– Ut fra de resultatene som nå foreligger, tenker vi det kan være verdt å teste ut startgjødsling på et bredere spekter av marktyper, og kanskje over lenger tid, sier Fløistad.

Noen av funnene til NIBIO-forskerne overrasker også fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm.

–  I Norge har det vært en skepsis mot høstplanting av furu, uten at man egentlig har hatt noen god forklaring på hvorfor det er slik. Denne undersøkelsen viser imidlertid at furu godt kan plantes om høsten, sier han.

Fakta

Gjødslingsprosjektet foregikk i samarbeid med Glommen Mjøsen Skog og med finansiering fra Skogtiltaksfondet og Utviklingsfondet for skogbruket.

I forsøket ble effekten av arGrow testet med og uten markberedning. I tillegg ble både høstplanting og vårplanting undersøkt. Den granulerte gjødselen ble gitt i planterøret ved planting.

Arginingjødsling ga i snitt tre centimeter høyere granplanter etter tre sesonger, mens det for furu ikke var noen signifikant effekt av arginin i dette forsøket – hverken på høyde eller diameter. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO
Arginingjødsling ga i snitt tre centimeter høyere granplanter etter tre sesonger, mens det for furu ikke var noen signifikant effekt av arginin i dette forsøket – hverken på høyde eller diameter. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO
I Norge har det vært en skepsis mot høstplanting av furu, uten at man egentlig har hatt noen god forklaring på hvorfor det er slik. Denne undersøkelsen viser imidlertid at furu godt kan plantes om høsten, sier fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm. Foto: Hans Haug
I Norge har det vært en skepsis mot høstplanting av furu, uten at man egentlig har hatt noen god forklaring på hvorfor det er slik. Denne undersøkelsen viser imidlertid at furu godt kan plantes om høsten, sier fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm. Foto: Hans Haug

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.