Liv laga i jordbrukskanaler på Jæren

– Vi var overrasket over at det sto såpass bra til med økologien i jordbrukskanalene på Jæren, sier NIBIO-forsker Ruben A. Pettersen.

– Kanalene vi undersøkte er såkalt «sterkt modifiserte vannforekomster» og er i tillegg utsatt for press fra jordene de renner gjennom. Til tross for dette, fant vi både laks, ørret, ål og stingsild, og enkelte av de biologiske parameterne vi undersøkte var på grensen til å ha det vi kaller for ‘god økologisk tilstand’.

Sammen med Silje Hereid og Kristine Øritsland Våge fra Faun Naturforvaltning, har Pettersen utført biologiske undersøkelser i både jordbrukskanaler og jordbruksbekker på Jæren. Det positive var ikke bare at det stort sett stod bra til med økologien, men også at det skal relativt enkle grep til for å gjøre levevilkårene for dyr og planter enda bedre.

– Vi fant ut at jo større variasjon i kanalen, desto flere arter. Økt variasjon er ganske enkelt å oppnå gjennom tiltak som for eksempel utlegging av stein i bunnen og etablering av kantvegetasjon, sier Pettersen.

Forskeren understreker at selv om resultatene stort sett er positive ut fra forutsetningene, må det flere undersøkelser til for å kunne fastslå at det samme gjelder overalt.

– På Jæren ligger kanalene nært kysten, og vi vet mindre om biologien i fysisk endrede jordbruksvassdrag lenger oppstrøms i nedbørfeltet, og i områder med mye marin leire. Det er derfor viktig å undersøke flere slike kanaliserte eller kunstige vannforekomster, også andre steder i landet, sier han.

Nybrottsarbeid

Det er gjort mye arbeid for å etablere indekser som viser ulike arters tåleevne overfor belastninger som næringsstoffer og organisk materiale. Når det gjelder artenes evne til å tåle fysiske belastninger i jordbruksvassdrag, har det imidlertid vært lite kunnskap å lene seg på.

På Jæren valgte Pettersen og kollegene derfor å undersøke flere parametere og arter enn det som er vanlig ved slike undersøkelser.

– Vi trengte rett og slett en metode som var åpen for at biologiske terskelverdier i jordbruksvassdrag med fysiske endringer er annerledes enn i andre jordbruksvassdrag, forklarer Pettersen.

Undersøkelsene viste at økt fysisk variasjon i kanalene så ut til å øke antall arter av både bunndyr og fisk, og i enkelte kanaler var den økologiske tilstanden for laks god. Av fiskeartene som ble undersøkt, var det tettheten av ørret som var lavest.

- Ørreten så ut til å bli utkonkurrert av laks, noe vi antar skyldes for lite variasjon i habitatene. Det kan imidlertid virke som om det ikke skal så mye til for å bedre forholdene for ørreten som i dag sliter med å overleve i kanalene, sier Pettersen. Han peker på et par enkle tiltak for å øke variasjonen i vannstrengen.

– Man kan for eksempel legge ut stein i bunnen av kanalene og anlegge små kulper, noe som verken er særlig dyrt eller til hinder for matproduksjonen i området.  

Kantvegetasjon er et annet tiltak Pettersen ønsker seg mer av, til tross for at røttene fra buskene langs kanalene kan ødelegge steinsettingen.

– Vi oppdaget at utlegging av stein der det ikke var kantvegetasjon førte til kraftig oppblomstring av enkelte arter av vannvegetasjon, noe som ikke er ideelt for fisken som lever der, forteller han.

Samfunnsnyttige inngrep i vassdragsnaturen

Prosjekt- og avdelingsleder fra NIBIO, Eva Skarbøvik, forteller at undersøkelsene på Jæren ble iverksatt fordi lokale myndigheter ønsket seg et bedre grunnlag for å fastsette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster i jordbruket.

– Vassdrag med store fysiske inngrep har et eget miljømål som tilsier at de skal ha godt økologisk potensiale. Det spesielle med denne typen miljømål er at de bestemmes av summen av alle mulige tiltak som ikke går vesentlig ut over jordbruksproduksjonen, forklarer Skarbøvik.

Tidligere har det blitt utført biologiske undersøkelser i elver og innsjøer der formålet med de fysiske endringene er vannkraft. Det har imidlertid eksistert lite kunnskap om sterkt modifiserte jordbruksvassdrag i Norge.

– I samarbeid med regionale myndigheter har vi derfor nå utarbeidet en liste over mulige tiltak, og vurdert disse opp mot hvorvidt de vil forbedre de biologiske forholdene, og hvorvidt de vil skape hindringer for jordbruksproduksjonen.

Skarbøvik understreker at det er et stykke igjen før det kan fastsettes miljømål for denne typen vannforekomster.

– Vi kan ikke vite akkurat hvor virkningsfulle disse tiltakene er før de er testet ut, både enkeltvis og som en tiltakspakke. Derfor vil vi gjerne i gang med pilotstudier i samarbeid med bønder og grunneiere så fort som mulig, sier hun.

Skarbøvik og kollegene opplever at det er interesse hos lokal vannforvaltning på Jæren for å teste ut tiltak og undersøke virkningene av dem.

– Når testingen er utført vil vi ha en bedre kunnskapsplattform for å vurdere hvor mange tiltak som faktisk trengs for å oppnå et akseptabel økologisk potensiale, som jo er miljømålet, avslutter hun.