Lidenskap for murmeldyr

Gulbukmurmeldyr (Marmota flaviventer) er store, robuste jordekorn som naturlig hører hjemme i fjellområder sørvest i Canada og vest i USA, inkludert Rocky Mountains. De lever vanligvis under tøffe forhold høyt til fjells, gjerne over 2000 meter. Der ligger de i dvale om lag åtte måneder i året, fra september til mai.

Som en del av doktorgradsarbeidet tilbragte Svenja B. Kroeger to feltsesonger ved en forskningsstasjon i Colorado Rocky Mountains. Hensikten var å samle inn data til en langtidsstudie på gulbukmurmeldyr.

- Studien har pågått siden 1962, forteller NIBIO-forskeren. Det var fantastisk å kunne benytte dette enorme datamaterialet i min forskning på aldring hos murmeldyr.

- I felt brukte jeg tiden på å fange og observer murmeldyr. Alle murmeldyrene hadde individuelle øremerker. I tillegg malte vi dem på ryggen med et naturlig fargestoff, slik at vi lettere kunne identifisere dem på avstand. Dette arbeidet måtte gjentas flere ganger fordi murmeldyrene skifter pels to ganger i året.

Hannen forsvarer haremet sitt

Murmeldyr blir kjønnsmodne når de er om lag to år, og de kan leve til de er femten år gamle. Dyrene lever i underjordiske huler, i kolonier på opptil tjue individer. Det er vanligvis en dominerende hann i hver koloni.

- Gulbukmurmeldyr har såkalt “harem-polygyni”, forklarer Kroeger. Det betyr at en hann forsvarer, og parrer seg med, en eller flere hunner innenfor sitt territorium.

I utgangspunktet er den dominante hannen far til alle valpene i territoriet, men noen ganger kan også «ikke-dominante» hanner snike seg til parringer med enkelte av hunnene.

Eldre mødre får mer suksessfulle døtre

I sitt doktorgradsarbeid ved University of Aberdeen, studerte Kroeger hvordan antall valper varierte med mødrenes alder, og også hvordan døtrenes reproduksjon ble påvirket av morens alder da de selv ble født.

- Gulbukmurmeldyrene lever under svært tøffe forhold, forteller hun. Sommeren er kort og hver hunn får maksimalt ett kull per år. Likevel er det stor variasjon hunnene i mellom, og dette er et svært spennende system å studere. Noen hunner dropper å reprodusere enkelte år, andre får valper hvert år gjennom hele livet. Det er også ganske stor variasjon når det gjelder kullstørrelse; antall valper varierer fra null til ti.

- Ett av våre interessante funn var at eldre mødre fikk mer suksessrike døtre. Det vil si at døtre av eldre mødre selv fikk flere avkom, gjennomgående gjennom hele livet. De fikk med andre ord videreført flere gener til neste generasjon.

Murmeldyrdronningen

- Jeg har alltid hatt en dårlig skjult lidenskap for små lodne pelsdyr, forteller forskeren. I løpet av oppveksten i Luxembourg hadde jeg mange kjæledyr. Jeg var besatt av både gnagere, harer og kaniner. Jeg fikk min første hamster da jeg var seks år gammel, senere ble det flere hamstere, kaniner og marsvin. Den dag i dag har jeg to søte kaniner som løper fritt rundt i leiligheten min.

Svenja B. Kroeger er også interessert i insekter, planter og fugler. De siste årene har hun arbeidet med mange ulike taksa (grupper av planter og dyr). Hun synes alle organismer er fascinerende på hver sin måte. I sosiale medier er hun kjent som Marmot Queen, murmeldyrdronningen.

- Å få jobbe med murmeldyr var en drøm som gikk i oppfyllelse. Disse vakre, lubne ekornene er fantastiske skapninger, og jeg føler meg svært privilegert som har fått lov til å tilbringe så mye tid sammen med dem.

Epic Roads

De siste fjorten månedene har Svenja B. Kroeger arbeidet som postdoktor ved NIBIO Trondheim. Hun er opptatt av landskaps- og veiøkologi, og i prosjektet «Epic Roads» forsker hun på hvordan veier og annen transportinfrastruktur påvirker biodiversitet. Prosjektet er finansiert av Conference of European Directors of Roads (CEDR).

Målet med prosjektet er å etablere en kunnskapsbase og noen praktiske retningslinjer for etablering og vedlikehold av habitater relatert til transportinfrastruktur. Dette er et samarbeid mellom forskere i Tyskland, Spania, Sverige og Norge.

Overvåking av tropiske fugler i Vest-Afrika

Før hun kom til Norge var Svenja B. Kroeger involvert i et økologiprosjekt i Vest-Afrika. I ett år bodde hun på den tropiske øya Bioko i Ekvatorial-Guinea. Der studerte hun sammensetningen av fuglearter langs en vei, sammenlignet med lenger inne i regnskogen.

I 2015 ble det anlagt en ny vei tvers gjennom regnskogen. Siden har en gruppe internasjonale forskere kartlagt hvilke effekter dette har hatt på ulike dyregrupper. Prosjektet inngår i Bioko Biodiversity Protection Program (BBPP).

- Dette var et spennende år, forteller Kroeger. Vi hadde leir midt ute i regnskogen, og fanget fugler fra tidlig om morgenen til tidlig på ettermiddagen. Noen ganger dro vi for å bade i naturlige fossefall, og innimellom traff vi på krypskyttere. Livet i tropene var helt magisk, men omgivelsene var også veldig forskjellige fra de jeg var vant til.

Tap av biologisk mangfold er en stor bekymring

Som mange av oss andre er Svenja B. Kroeger bekymret for framtiden, klimaendringer og tap av biologisk mangfold over hele verden.

- Det er hjerteskjærende å se hvordan vi behandler planeten vår og andre levende vesener. Vi deler denne kloden med et stort antall andre arter. Som mennesker bør vi vise større respekt, både for naturen generelt og for de andre artene vi deler planeten med.

Rundt omkring i verden er det heldigvis mange mennesker som kjemper hver dag for å ta vare på miljøet. Folks bevissthet øker sakte, men sikkert, og stadig nye mennesker blir engasjert. Det er særdeles viktig at vi også når fram til politikere og beslutningstakere i ledende posisjoner.

- Vi bør behandle alle levende vesener med respekt og medfølelse. Jeg synes egentlig hver dag bør være en «World Wildlife Day», avslutter hun.