Lars Reitan fekk pris for banebrytande kornforedling

Plantearvenprisen blir delt ut av Norsk genressurssenter i NIBIO til personar, institusjonar eller organisasjonar som har gjort ein særleg innsats for bevaring og bruk av genetisk plantemangfold – til nytte for norsk matproduksjon.

Prisen vart delt ut under Kornkonferansen 2020 i Oslo tysdag 21. januar.

Banebrytande

Juryen skriv om Lars Reitan at han har vore sentral: «i norsk og nordisk planteforedling siden 1980-tallet som foredler av banebrytende byggsorter og bruk av genetiske ressurser innen resistensforedling. Framgang i avling i nord forutsatte bedre og kortere strå, tidligere modning og bedre resistens.»

Plantegenetikar Morten Rasmussen i Norsk genressurssenter konkretiserer:

- Gjennom å velje dei rette kjeldene til resistensgener og systematisk ‘skyttelforedling’ over fleire år, det vil seie vekselvis bruk av sandjord på Værnes og leirjord på Kvithamar, fekk byggsortane brei tilpassingsevne. Det har gitt resultat i form av sortar som gir stabile avlingar.

Veksttilhøva i nord krev korn som evner å gjere seg nytte av lys og varme i den korte tida som sesongen varer. Ifølgje juryen er det nettopp slike sortar Reitan har foredla fram.

- Med utgangspunkt i byggsortar som allereie var tilpassa forholda i Trøndelag, tilførte Reitan genetiske eigenskapar frå ulike kjelder for at kornet skulle bli betre eigna til å møte krevjande vervariasjonar.  

- Slik utvikla han nye sortar som har bidratt til vesentleg å auke norsk kornproduksjon gjennom ein unik kombinasjon av høg avling, tidleg modning, god klimatilpassing, betre stråstyrke og betre motstandskraft mot sjukdom, fortel Rasmussen.

Rasmussen seier Reitans framgangsmåte viser at planteforedling må skje i miljøet som sortane skal dyrkast i for å lukkast, spesielt for dyrking i nordiske marginalområde.

Morten Rasmussen har vore ansvarleg for juryarbeidet. Juryen er det norske Genressursutvalet for kulturplanter.
 

- Alle kan gjere litt

Lars Reitan kan sjå tilbake på eit rikt yrkesliv som planteforedlar i Midt-Noreg og forskningssjef i Graminor frå verksemda vart etablert i 2000. Reitan avslutta tida si Graminor med å leie prosjektet «Resistenskilder, resistensmekanismer og seleksjonsmetoder mot Fusarium og mykotoksiner i havre» som gjekk ut året 2017.

- Norske byggavlingar har hatt ei eventyrleg utvikling dei siste tiåra. Avlingsframgangen har vore formidabel, sa prisvinnarene da han heldt foredrag om «Byggforedling i Norge, fortid og framtid med klimaendringer» under Kornkonferansen 2020.

Han peika på avlingsstabilitet som den største utfordringa framover - med skiftande klima og ekstreme verforhold. Og at sjukdomsførebygging vil vere svært viktig.

- Evne til å tåle å stå ute i dårleg ver og motstand mot sjukdom vil vere nøkkelen for å lukkast, sa han, og la til: «saman med vår vilje til endring.»

Da han seinare i programmet vart overraska med å få pris for arbeidet sitt, retta han blikket mot dei som kjem etter han:

- Eg håper dette kan vere til inspirasjon for generasjonane som følgjer på. Ingen kan løyse alt, eller store problem, på eiga hand, men alle kan bidra litt.

Slik han beskjedent meinte han sjølv hadde gjort. Det stod i kontrast til introduksjonen av Reitan sitt innlegg der han vart omtalt både som nestor og guru innan norsk kornforedling.

Nysgjerrig av natur

For tida er Reitan pensjonist og gardbrukar i Værdal der han og tidvis har drive foredlingsarbeidet sitt frå. Snart skal dottera overta garden. Det vil neppe overraska om han og blir å finne som opponent ved ein disputas eller fagressurs i annan samanheng.

På spørsmål om kva som har vore drivkrafta hans for vegen han har følgd, nemner han oppvekst på gard og nysgjerrigheit. «Den grønne revolusjonen» på 60-talet og boka Den tause våren av Rachel Carson legg han og vekt på.

- Ho sette seg fast i meg, den boka. Og arbeidet til Norman Borlaug. Eg vart fasinert – og inspirert, til å gjere noko. Eg ville bidra til å brødfø verda, gjere min del, seier han.

Pristildelinga og den positive omtalen stadfester at det er nettopp det Lars Reitan har gjort.