Helge Skinnes fekk Plantearvenprisen for unikt arbeid

Helge Skinnes har i meir enn 30 år drive forsking og planteforedling av kornarter ved NLH/NMBU og dei siste åra ved Graminor til han gjekk av med pensjon i 2011.

Skinnes sitt arbeid innan før-foredling står sentralt i juryen si grunngjeving. Plantegenetikar Morten Rasmussen i Norsk genressurssenter forklarer:

- Omgrepet førforedling er ei fornorsking av det engelske begrepet pre-breeding. I dette ligg det at genressursforskinga er direkte kopla til praktisk foredlingsarbeid slik at resultata kjem bonden til nytte, seier han.

Forskinga til Skinnes har i stor grad handla om å finne og beskrive arvelege, genetiske eigenskapar, og flytte dei inn i plantar tilpassa norsk klima. Han har og vore banebrytande i utviklinga av metodar for å beskrive forskjellar i arveeigenskapar.

- Gjennom bruk av metodane blir foredlingsarbeidet meir målretta fordi han gjer det mogleg å velje ut spesifikke genetiske eigenskapar å avle vidare på, fortel Rasmussen.

- På denne måten har forskinga til Skinnes lagt grunnlaget for å dyrke fram kornsortar som er effektive og robuste under nordiske tilhøve.

Mjøldoggresistens i bygg og kveite er eit eksempel på dette. Auka motstand mot soppen Fusarium i korn er eit anna. Både mjøldogg og Fusarium kan gjere stor skade på kornavlingane.

Resultat gjennom internasjonalt samarbeid

Sjølv framhever planteforskar Skinnes godt internasjonalt samarbeid som avgjerande for dei resultata han kan vise til.

- Gjennom det europeiske COST samarbeidet, vart vi del av eit fag-nettverk som var svært fruktbart for vårt vidare arbeid, seier Skinnes.

- Kontaktar med sentrale forskarmiljø vart utløysande for utviklinga av fenotypingsmetodikken som mykje av dagens foredlingssarbeid byggjer vidare på, legg han til.

Fenotyping betyr å beskrive plantenes genetiske uttrykk, gjennom forskjellar i plantenes fysiske framtoning som dei genetiske forskjellane er årsak til.

Helge Skinnes løfter fram den ungarske forskar-kollegaen Akos Mesterhazy og den tyske kollegaen Bernd Rodemann som spesielt viktige for at arbeidet med Fusarium-metodikken vart så vellykka.
 

Frå kjøleg til vått og varmt

I sitt tidlege arbeid på 1980-talet retta Skinnes forskninga si mot å finne fram til eigenskapar som gjer at korn veks når det skal, ikkje for tidleg, ikkje for seint. Plantegenetikar Rasmussen forklarer meir:

- Slik såkalla grotregheit er ein viktig eigenskap for alt korn. Det handlar om å unngå ‘aksgroing’ i korn. I kjøleg vêr, som er det vanlege i vårt nordiske klima, er ikkje dette eit problem.

- Derimot under varmare og våtare tilhøve, slik det er blitt meir av dei siste tiåra, blir det eit problem viss kornet begynner å spire i akset før det blir hausta. Da blir det øydelagd som såkorn, seier Rasmussen.

Grotregt korn er eit mål fordi det er avgjerande for at planten veks når han skal, og det gir sunnare plantar med betre kvalitet. Skinnes identifiserte ein genetisk variant av kveite, T7347-linja, som er grotreg i varmt og vått ver. Denne linja er i dag sentral i utvikling av nye sortar.

Forsking på motstandskraft

Seinare fann planteforskaren fram til kjelder som gjer bygg og kveite motstandsdyktige mot mjøldogg – ein sopp som kan gi stor avlingsskade når han får breie seg.

Det banebrytande i dette arbeidet var at Skinnes meinte resistens som var uavhengig av mjøldogg- type ville vere meir stabil, og dessutan meir miljøvennleg, på grunn av mindre bruk av sprøytemiddel.

- Fram til da hadde arbeid med mjøldoggresistens vore knytt til typespesifikke kjelder, fortel Skinnes. Det gav kun kortvarig resistens.

- Vi identifiserte nye og varige, typeuspesifikke resistenskjelder og opparbeidde eit nært samarbeid med leiande forskarar internasjonalt. Kjeldene blei kryssa inn i elite-genpoolen.

20 år seinare er norsk kveiteforedling tufta på slik stabil og type-uavhengig mjøldoggresistens.  

Frå 1990-talet retta Skinnes forskninga si mot Fusarium (åkermugg) – som på den tida fekk lite merksemd. Fusarium- soppen kan gjere stor skade fordi han produserer soppgift (mykotoksin).

Gjennom sitt internasjonale nettverk, henta Skinnes inn fusarresistent genmateriale frå utanlandske kjelder. Internasjonalt samarbeid og parallell forsking på same tema førte til gjennombrot for utvikling av fenotypingsmetodikken – sjå faktaboks.

Skinnes fortel at metoden er avgjerande for å utvikle og marknadsføre betre sortar. Som resultat av  smitteforsøk med havre, er nivået av mykotoksin redusert med 40 prosent i dei nyare sortane.

Slik kjem og samfunnsnytten av metoden til uttrykk.

- Den gjevaste prisen er forsking som blir tatt i bruk

Om prisen seier Skinnes det er kjekt å bli ‘heidra av kollegaer,’ og at han vart overraska over tildelinga. Det gjevaste med forskinga er likevel å sjå tilbake på resultat som fører landbruket vidare i positiv retning:

- Den største belønninga er å oppleve at resultata våre endrar landbruket, at dei blir tatt i bruk og fører til forbetring, seier planteforskar og prisvinnar Skinnes.

Han snakkar og om gleda ved at hans tidlegare forskingsarbeid no held fram i regi av andre, for eksempel arbeidet med å utvikle korn som taklar klimaendringar på ein god måte.