Lager brukervennlige teknologiske tjenester for norske gårdbrukere

- Risikoen for feilinvesteringer i ny teknologi og programvare kan virke større enn noensinne. Det er mye «hype» og prat, men de færreste løsningene som tilbys til gårdbrukere kan vise til uavhengig kvalitetssikring eller veldokumenterte tilpasninger til norske særegenheter. Du vet ikke verdien av det du kjøper, sier forsker Kjersti Balke Hveem ved NIBIO.

I forskningsprosjektet PRESIS jobber forskerne med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at disse løsningene kommer ut i praksis til gårdene.

- Mange forskningsprosjekter har ikke har hatt rom for det siste steget fra et ferdigtestet konsept til et brukerklart produkt. Nå skal dette endres, sier hun.

Tilpasset norske forhold

- Vi jobber nå med å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker det får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, sier Balke Hveem.

Hun forteller at de er godt i gang med innsamling av prøver og registrering av data som trengs for å forbedre og kvalitetssikre disse teknologiske tjenestene.

- Blant annet har vi begynt å lage tildelingskart for gjødsel i korn og estimering av avling og kvalitet i eng ved hjelp av radiometriske målinger fra droner. Dessuten lager vi nå et system for kartlegging av rotugras i kornåker med enten dronebilder eller en traktormontert sensor, for å produsere tildelingskart for plantevernmidler. Litt fram i tid har vi også ambisjoner om å jobbe med radkulturer. Der ser vi at potensialet for gevinst kan være enda større.

- Til nå har vi gjort 65 dronefly-oppdrag i åkere i Viken, Trøndelag, Innlandet og Rogaland denne sesongen, forteller NIBIO-forskeren.

Bedre effektivitet og økonomi

Et viktig element er at bonden selv skal ha eierskap til sine data. Derfor utvikles det lagringsløsninger for innsamlede data.

- Tanken er at en bonde kan bestille droneflygning over åkeren sin, hvis han ikke vil fly selv. Data som samles inn via dronen lastes opp på nettet, hvor de vil bli lagret i vår løsning. Deretter kan de f.eks. prosesseres videre til et gjødslingskart som bonden kan laste ned i et format som gjødselsprederen forstår. Dette er unikt, slike løsninger finnes ikke i dag, i hvert fall ikke som er tilpasset norske forhold, hevder hun.

- Data kan også samles inn fra traktormonterte sensorer eller fra satellittdata, men satellittbilder vil gi en mye lavere nøyaktighet og er avhengig av skyfrie forhold. Traktormontert sensor er det ikke alle som har tilgang til, eller ønsker å kjøpe. Fordelen med dronebaserte målinger er at vi kan få mye mer detaljert informasjon, skydekke er uproblematisk og det krever ingen investeringer for bonden.

- Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, samt gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå, sier Balke Hveem.