Nytt prosjekt skal ta presisjonsjordbruket et skritt videre

– Jeg er opptatt av at norske frukt- og grøntprodusenter skal tenke stort og nytt, om de er store eller små. Derfor er PRESIS en viktig satsing på teknologiutvikling i jordbruket, og det inngår også i storsatsingen på frukt og grønt i årets jordbruksoppgjør, sa landbruksminister Olaug Bollestad da hun besøkte NIBIO Apelsvoll på torsdag.

Presisjonsjordbruk handler om å oppnå en vinn-vinn situasjon for jordbruket der den enkelte gården får størst mulig avkasting på produksjonen, samtidig som man reduserer unødige klima- og miljøbelastninger. Avansert teknologi i form av ulike sensorer og effektiv databehandling ligger til grunn for dette.

– PRESIS skal gjøre det enklere for norske bønder å ta i bruk ny teknologi tilpasset norske forhold. Det må til hvis norske produsenter skal øke sin andel i markedet og få forbrukerne til å velge norsk, forklarte statsråden.

– NIBIO har jobbet i nesten 20 år med forskning på presisjonsjordbruk. Vi har utviklet mange gode løsninger, men få av disse er tatt i bruk i praksis. I første rekke skyldes dette at de fleste forskningsprosjektene ikke har hatt rom for det siste steget fra et ferdigtestet konsept til et brukerklart produkt. Dette skal endres nå, forteller Audun Korsæth, avdelingsleder for Landbruksteknologi og systemanalyse i NIBIO.

PRESIS

PRESIS er et femårig samarbeidsprosjekt med et samlet budsjett på 20 millioner kroner. Det lange navnet er: «Presisjonsjordbruk ut i praksis – forskningsbasert utvikling og kvalitetssikring av klimavennlige tjenester som er lønnsomme for bonden». Prosjektet er finansiert over jordbruksavtalen og er et samarbeid mellom NIBIO, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Norsk Landbruksrådgivning (NLR). NIBIO skal utvikle og drifte digital infrastruktur, og bidra med tjenesteutvikling og opplæring av rådgivere og andre brukere av tjenestene, der Senter for presisjonsjordbruk vil ha en sentral rolle.

NLR vil bistå med det viktige og omfattende arbeidet med å skaffe kontrolldata, gi brukerstøtte og rådgivning, og vil sammen med de andre samarbeidspartene bidra til å evaluere og forbedre tjenestene som utvikles.

Teknologi + jordbruk = sant (endelig)

– Vi er svært godt fornøyd med at vi har fått prosjektet. Nå får vi videreutviklet det gode samarbeidet med NLR og de øvrige samarbeidspartnerne, og vi har stor tro på at prosjektet vil bli positivt for jordbruket. I tillegg vil det være gode muligheter for å henge på flere «spin-off» prosjekter underveis, fortsetter Audun Korsæth.

PRESIS har oppstart i oktober 2019. Tjenestene som skal utvikles baserer seg både på sluttprodukter fra tidligere forskningsprosjekter, fra pågående forskning, og fra nye idéer som utvikles gjennom prosjektperioden. Målet er at samtlige bønder i Norge skal få tilgang til tjenestene, som i første rekke vil omfatte de arealmessig store vekstene som eng og korn.

– Vi vil bygge en digital infrastruktur rundt den velkjente plattformen Gårdskart på internett, slik at den kan håndtere data med en meget høy romlig oppløsning. Presisjonsjordbruk krever mye data, og vi vil benytte oss av ulike, avanserte sensorer til å skaffe de dataene som trengs til de ulike løsningene som skal utvikles. Sensorene kan være montert på traktor, på droner eller på satellitter. Måledata vil lastes opp på den digitale infrastrukturen og prosesseres før de ferdig bearbeidede dataene vil kunne lastes ned av bonden (eller rådgiveren).  Data som samles inn hos den enkelte bonde tilhører bonden, men vi vil be om tillatelse til å bruke dataene til å videreutvikle og forbedre tjenestene.

– Gode kontrolldata er svært viktig. Slike data brukes dels til å kalibrere/tilpasse modellene som brukes til å komme fra målte data (for eksempel sensorverdier) til handlingsdata (for eksempel tildelingskart for plantevernmidler), og dels til å evaluere resultatene i etterkant.

– For at tjenestene skal bli så robuste som mulig kreves store datamengder som dekker et vidt spekter av geografi, jordarter og dyrkingspraksis – og helst over flere år. I arbeidet med å skaffe disse kontrolldataene vil vi utnytte både NIBIOs og NLRs store regionale diversitet, og vi vil også inkludere interesserte og motiverte bønder.

– Verktøyet og infrastrukturen vi utvikler vil i sin enkleste form (basisversjonen) være slik at bonden står for selve datainnsamlingen, og basisversjonen vil være gratis. Vi vil også utvikle en premiumversjon med høyere oppløsning og større nøyaktighet, der det nok vil være mer aktuelt å leie inn noen til å gjennomføre datainnsamlingen. Premimumsløsningene vil komme til å ha en viss kostnad å bruke, avhengig av hva som kreves av ekstra utstyr og etterarbeid.

– Selv om det er stor utålmodighet hos mange bønder i dag etter å få gode, fleksible løsninger på plass på gårdsnivå, så vil løsningene vi skal utvikle trenge flere år med testing før vi vil gi dem et godkjentstempel for bruk i praksis, avslutter Korsæth.