Hopp til hovedinnholdet

Høyteknologisk kinderegg for landbruket

0000.1994-presisjonsjorbruk-åker

Foto: Krzysztof Kusnierek.

Forskere bruker satellitter, droner og roboter i jakten på et mer miljøvennlig landbruk, økt matproduksjon og større lommebok for bonden. På NIBIO Apelsvoll er det i år 10-årsjubileum for bruk av droner i forskningen.

Hvor stor er avlingen før høsting, og hvor god er kvaliteten? Hvor i åkeren befinner ugraset seg? Trenger plantene mer eller mindre vann, gjødsel eller plantevernmidler? Dette er alle spørsmål som et høyteknologisk presisjonsjordbruk kan bidra til å løse.

Presisjonslandbruk handler om nettopp presisjon.

– Når man gjødsler etter behov så øker utnyttelsesgraden av nitrogenet, samtidig minsker man både klimagassutslipp og vannforurensing. Tilsvarende, når det gjelder plantevernmidler så sprøyter man bare akkurat der behovet er. Det kan faktisk redusere kjemisk plantevern med inntil 90 prosent i enkelte tilfeller, sier Korsæth. 

Satellittbilder kan brukes for å få oversikt over større områder, mens droner kan gi detaljert informasjon om en konkret åker. Roboter kan brukes til å zoome enda tettere inn plantene. Men det viktige er utstyret som henger på dronen eller roboten.

– Et vanlig kamera kan måle RGB, som er tre fargebånd. Vår siste anskaffelse er to hyperspektrale snapshot kamera som kan måle mange flere fargebånd, også nærinfrarøde områder som vi ikke kan se med det blotte øye. Det gir oss enormt mye mer informasjon i hver eneste pixel i bildet, sier seniorforsker og avdelingsleder for landbruksteknologi og systemanalyse, Audun Korsæth. 

Målet er at mye av teknologien til slutt skal ende opp på bondens traktor, slik at sensorer skanner åkeren i sanntid og riktige tiltak settes inn umiddelbart. Slike sensorer finnes allerede for gjødselspredning, men forskere i NIBIO jobber med å gjøre gjødslingen enda mer presis, få til riktigere sprøyting med plantevernmidler og bedre ugrashåndtering i åkeren.  

Fakta

Formål: Presis gjødsling og redusert bruk av kjemisk plantevern, for å skåne miljøet, produsere mer mat og bedre bondens økonomi.

Samarbeid: Yara, Adigo og Felleskjøpet Agri.

Finansiering: Saken omtaler flere prosjekter. Disse finansieres blant annet av Forskningsrådet, Fondet for jordbruk og matindustri, private aktører som Yara og Felleskjøpet, og sentrale aktører innenfor landbrukssektoren.

Senter for presisjonsjordbruk

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.