Kystgeiter hjelper med vedlikehold av kystkulturlandskapet

Kystgeiter er en truet norsk husdyrrase, og det har lenge vært vanskelig å få tak i denne typen geit til oppdrag på Mølen, men nå har geitene endelig kommet til Vestfold.

Tilbake på 1960-tallet beitet det fremdeles dyr på Mølen, som ligger mellom Nevlunghavn og Helgeroa i Larvik. Siden har beitingen opphørt og området har langsomt grodd igjen.

I september var en flokk lokale kystgeiter med i et pilotprosjekt hvor hensikten var å undersøke om det fungerer å ha geiter på beite i et så populært turområde.

Prosjektleder Cathrine Stangebye Engebretsen, jobber i seksjon for kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun forteller at de lenge har ønsket seg hjelp fra geiter til å beite ned den høyvokste vegetasjonen som har etablert seg det siste tiåret.

– Vi har lett etter en løsning i flere år, men vi har manglet tilgang på kystgeit i Vestfold. Det ville også være vanskelig å sette opp gjerder på Mølen på grunn av den mer høyvokste vegetasjonen som er spredt utover et stort areal. Nå har NoFence-teknologien løst utfordringen med gjerder. Og for noen år siden kom det endelig kystgeit til Vestfold, sier Stangebye Engebretsen.

Kystgeitene er en truet nasjonal rase

Tidlig på 1990-tallet ble det slått alarm da det ble oppdaget at det bare var 100 geiter igjen av denne rasen i Norge. Dersom det er færre enn 300 dyr av en rase regnes den som kritisk truet. Et systematisk avlsarbeid ble satt i gang, og geitene som først ble kalt villgeiter, fikk etter hvert det godt beskrivende navnet kystgeit. Det var passende, for disse 100 geitene holdt til i et stupbratt kystlandskap på Stadlandet.  

– Det er artig at norsk kystgeit blir brukt til skjøtsel av dette kulturlandskapet. Jeg tror navnet bidrar til at de som ønsker seg geiter som beitedyr langs kysten, lett finner fram til nettopp kystgeita, sier Nina Svartedal, seniorrådgiver i Norsk genressurssenter ved NIBIO.

Genressurssenteret jobber med å overvåke og forvalte norske genressurser. Det vil si arvbart biologisk materiale som har en verdi for oss gjennom bruk. Hvert år gir senteret ut en nøkkeltallrapport som forteller hvordan det står til med norske husdyrraser, skogtrær og kulturplanter som Norge har et spesielt ansvar for å bevare.

– De siste årene har kystgeitene vokst med over 100 dyr i året, og de finnes i stadig flere fylker. Det er veldig bra. Nå har vi over 800 slike geiter i Norge, sier Svartedal.

Hun forteller at de nå er langt fra kritisk truet, men at de regnes som en truet rase til bestanden når 3 000 dyr.

Frivillige bidrar til at prosjektet kan gjennomføres

Henning Jensen bidrar som frivillig i prosjektet på Mølen. Han går daglige turer og ser etter at geitene trives og har tilgang til vann.

– Det har vært morsomt og lærerikt. Jeg kunne ikke noe om geiter fra før, men har lært mye. For eksempel har jeg merket meg at ungdyrene er tillitsfulle, de voksne dyrene er litt mer reserverte, forteller Jensen.

I forbindelse med prosjektet innførte Larvik kommune midlertidig båndtvang på Mølen.

– Jeg må bare skryte av folk som går tur i området her. De har vært så flinke til å holde hundene i bånd og respekterer båndtvangen i forbindelse med at geitene beiter her. Jeg synes også at de plukker opp søpla si i mye større grad enn for noen år siden, sier Jensen.

Turgåer Aud Kielland Elnes stopper opp og koser med geitene.

– Jeg skjønner hvorfor jeg liker geiter. De er litt som en hund; de kommer helt opp i ansiktet ditt og vil kose, ler hun.

– Dette var veldig koselig, og for de som går her må det jo være fint å møte dyr. Vi har godt av å oppleve naturlandskap med beitedyr. Det er sjeldent. Vi trenger å møte flere dyr enn de vi har i bånd, mener Kielland Elnes. 

Skal evaluere og vurdere videreføring til neste år

Stangebye Engebretsen forteller at det var med en viss bekymring at de gikk i gang med å ha geiter i et så populært turområde, men hun er godt fornøyd med resultatet. Båndtvang og kommunikasjon med publikum har vært viktig.

– Jeg synes det har gått kjempebra, og vi har fått god respons fra publikum. Mange har ønsket å bidra, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Det har også vært veldig hyggelig. Geitene er overraskende sosiale og mottagelige for litt kos.

– Nå skal jeg sette meg ned med dyreeier og evaluere erfaringene etter pilotprosjektet. Deretter må vi snakke med kommunen om hvordan vi løser det formelle. Jeg håper og tror at vi skal få til en videreføring neste år, sier Stangebye Engebretsen.