Kystgeit

Det er funnet beskrivelser av kystgeithold helt tilbake til 1700-tallet. All kystgeit i dag stammer fra Selje kommune i Sogn og Fjordane og fra øyene Skorpa (Herøy kommune) og Sandsøya (Sande kommune) i Møre og Romsdal. Her har geita tradisjonelt vært holdt for å produsere kjøtt i en driftsform tilpasset det bratte landskapet og det barske klimaet ute i havgapet.

Det er bare i Selje vi finner kystgeithold bevart som en levende og ubrutt tradisjon. Rester av kystgeitstammen på Skorpa og Sandsøya lever forvillet, etter at det aktive geiteholdet der ble avviklet på 1950-tallet.

Utseende og særtrekk

Kystgeita ligner mye på norsk melkegeit, men produserer mindre melk og har mer kjøttfylde. Geitene har gode og sterke bein og tett ull og ragg. Kystgeita har et godt lynne og er lett å temme ved regelmessig kontakt med mennesker. Moregenskapene hos kystgeit er gode, og familier med to og tre generasjoner holder ofte sammen.

Driftsform og kjøttprodukter

Driftsformen og matskikkene knyttet til kystgeitholdet er kulturhistorisk unike med nasjonal bevaringsverdi. Kystgeitene går ute mesteparten av året, men tas inn på seinvinteren og kjeer inne tidlig om våren. Dette for å verne de nyfødte kjea fra rovfugler, og for å holde dyra tamme.

De fleste kje av hankjønn blir kastrert. Ribbe til pinnekjøtt og spekelår fra 3-4 år gamle kastrater er det mest ettertraktede produktet fra kystgeitholdet. Tidligere var geitehode "skjeltehaud" også høyt verdsatt og alt på geita ble utnyttet. I dag er det flere som lager blodpølse, ellers er mye av den gamle tradisjonskosten på veg ut.

Kystgeita er genetisk unik

For å få mer kunnskap om kystgeita har forskere ved NIBIO og NMBU nylig gjennomført en studie av DNA fra norsk mjølkegeit og kystgeitene fra Selje og Skorpa. Resultatene viser at kystgeitene klart skiller seg fra den norske mjølkegeita. Dette var nok som forventet, men studien viser også at kystgeitene på Skorpa og kystgeitene i Selje er to klart genetisk ulike grupper. Det tyder på at de to bestandene har vært adskilt i lang tid, uten utveksling av avlsmateriale, til tross for at det bare er to-tre mil i luftlinje mellom Skorpa og Selje.  

Situasjonen i dag

Kystgeit er i dag truet, hovedsakelig fordi det er få dyr som er spredd på få besetninger. Fra et bevaringssynspunkt er det derfor ønskelig og nødvendig at rasen vokser, både i antall dyr og besetninger. De siste årene har kystgeitbøndene i Selje hatt stor etterspørsel fra hele landet etter livdyr av kystgeit. På grunn av strenge restriksjoner på flytting av geit mellom besetninger i Norge, må Mattilsynet godkjenne enhver etablering av kystgeit i nye besetninger og områder. De siste årene er det kommet kystgeit til Oslo, Trøndelag og til Nordland.

Oppdaterte populasjonstall for rasen og rasens truethetsstatus finner du på nettsiden som det er lenke til oppe til venstre på denne siden.