Nye kart viser potensialet for korn- og grasdyrking i Norge

De nye kartene vil være et viktig bidrag for bevisst arealbruk og en økt bærekraftig matproduksjon, forteller Siri Svendgård-Stokke, leder for avdeling jordkartlegging ved NIBIO Kart og statistikk.

I 1980 gikk startskuddet for den systematiske jordkartleggingen i Norge og 40-års jubileet markeres på Ås denne uken.

- Dette er et møysommelig arbeid, forteller Svendgård-Stokke. Så langt har NIBIO kartlagt drøyt halvparten av landets fulldyrka og overflatedyrka jord. Følgelig er det mye kartlegging som gjenstår. De nye korn- og graskartene baserer seg på data fra jordkartleggingen kombinert med detaljerte værdata. Til tross for at ikke hele landet er kartlagt har vi nå et betydelig bedre kartgrunnlag som sier noe om potensialet for dyrking av korn og gras i viktige deler av Norge.

Stor etterspørsel etter kart som viser potensial for matproduksjon

I dagens jordbruk er det en høy andel av leiejord. Dermed kan det være forskjellige bønder som drifter samme areal ulike år. Før gikk kunnskap om jorda og arealene i arv fra generasjon til generasjon. Slik er det ikke lenger, derfor vil kart spille en stadig viktigere rolle i formidlingen av kunnskap om de naturlige betingelsene for jordbruk.

Mange av de mest verdifulle områdene i Norge ligger i de delene av landet hvor det er stor kamp om arealer. I politiske beslutninger om bruk av jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakere har kunnskap om arealenes potensial for matproduksjon. Disse kartene er et godt redskap i slike saker.

Det er stor etterspørsel etter kart som viser potensial for plantedyrking. De nye kartene ble tatt i bruk allerede før de ble publisert.

Harald Volden er leder for forskning og utvikling i Mimiro. Han er også professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mimiros visjon er å utvikle digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Volden har testet ut foreløpige versjoner av kartene i samarbeid med en håndfull gårdbrukere.

- Denne type informasjon har stor nytte for å kunne optimalisere fremtidens planteproduksjon, understreker Volden. Slike kart kan benyttes både i planlegging og i prognoser. Det blir lettere å vurdere hvilken type vekst bonden bør satse på, og det vil gi grunnlag for mer optimal gjødsling. Dette er viktig input for framtidens styringsverktøy og gir også et godt grunnlag for å kunne koble data fra plante- og husdyrproduksjonen.  

- Kombinasjonen av jord- og værdata er svært viktig. Dette er en litt ny måte å tenke på der man går ut fra potensialet og ikke bare måler avlingsnivået slik det er i dag. I fjor stemte modellenes resultater godt med de faktiske resultatene på gårdsnivå, fortsetter Volden.

- Dette er nok en av mine kjepphester, avslutter han, men nå er det viktig at dette verktøyet blir tatt i bruk og at forskning, forvaltning og næring samarbeider om gode, bærekraftige og framtidsrettede løsninger.

Slik er kartene utviklet

Senioringeniør Ove Klakegg ved NIBIO, har ledet arbeidet med utviklingen av de nye kartene. Utviklingen har foregått i tett samarbeid med Arne Skjelvåg, professor emeritus ved NMBU. Selve plantevekstmodellene er utviklet av Skjelvåg.

- Utgangpunktet for modellene er plantenes vekst og utvikling, forklarer Skjelvåg. Modellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten: nemlig vær og jordsmonn. Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981 til 2015.

- Jordsmonndata gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann igjen til plantene. Dette samspillet mellom været og jordsmonnet avgjør det naturlige potensialet for plantevekst, sier Skjelvåg.

Modellene tar ikke hensyn til agronomiske tiltak som jordarbeiding, gjødsling og kalking, og sier derfor ikke noe om normalavlinger med dagens dyrkingspraksis.

- Lang vekstsesong med høvelig temperatur og solinnstråling, god vanntilgang og gode innhøstingsforhold gir høyt potensial for dyrking av både gras og korn, fortsetter han.

- Vi har sjekket resultatene opp mot flere feltforsøk og beregningene fra modellene stemmer godt overens med målinger i forsøksfeltene. Samtidig er det viktig å legge til at forsøksfelt som regel har høyere avlinger enn det som er vanlig i regulær gårdsdrift. Modellene viser som sagt et potensial, ikke faktiske resultater på et gitt areal i praktisk drift.

Modellene gir en god oversikt over hvilket naturgitt potensial for gras- og/eller korndyrking som forekommer i ulike deler av landet.

- Det er også mulig å bruke utregningene på gårdsnivå. Da er det først og fremst ulike jordforhold som bestemmer om arealene har samme potensial eller ikke, avslutter Skjelvåg.

NIBIO har lenge hatt kart over egnethet for dyrking av gras og korn, men værdataene har vært gamle og for lite finmasket. Ove Klakegg så muligheten for å benytte de nye modellene fra Skjelvåg som grunnlag for å lage bedre kart for gras- og korndyrking. Ove Klakegg har lagt ned mye arbeid i dette, blant annet i klasseinndelingen.   

- Det har vært en utfordring å få til en klasseinndeling som ikke er altfor komplisert. Det er mange ulike egenskaper som påvirker arealenes potensial, og det ville ha blitt alt for mange klasser om alle skulle komme fram i kartet, forteller han.

Løsningen ble en klasseinndeling med fire klasser fra svært høyt potensial til uegnet. I tillegg er det mulig å klikke i en kartfigur og få opp mer informasjon om både vekstsesong, høsteforhold og andre begrensninger som påvirker planteveksten og mulighetene for innhøsting.

- De nye kartene utgjør en stor forbedring, presiserer Klakegg. Likevel er det viktig å huske på at alle kart som er basert på modeller har sine begrensninger. Det er alltid en viss usikkerhet med inngangsdata,  jordsmonndata eller værdata, som kan føre til feilaktige utregninger for noen arealer. Andre ganger er det rett og slett fordi en modell aldri kan ta høyde for alle sammenhenger som påvirker planteveksten. Kart er alltid en forenkling av virkeligheten, minner Klakegg om.

Mer informasjon om modellen, inngangsdata og begrensninger i kartene er tilgjengelig via fanen Jordsmonn på Kilden, den ene av NIBIOs kartportaler (se lenke til venstre). 

Jobber videre mot dynamiske kart

- De nye kartene er statiske, forklarer Siri Svendgård-Stokke. Vi har imidlertid som mål at kartene skal bli mer dynamiske - at kartene kan tegnes basert på værdata i sanntid. Da kan bonden bruke kartene for å sette inn tiltak som gjødsling og vanning, og for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i inneværende vekstsesong.

Å lage dynamiske kart er krevende, både med hensyn til håndteringen av værdata, men også selve programmeringen og prosesseringen. Dynamiske kart ligger derfor noe fram i tid. Kartene som nå lanseres gir den beste tilgjengelige kunnskapen om samspillet mellom jord, vær og plantevekst.