Nye grønnsakskart viser hvor det er best å dyrke

Spørsmålet er hvor i landet potensialet er størst for dyrking av ulike vekster. Nylig lanserte NIBIO femten grønnsakskart som kan gi en del av svaret. Kartene er tilgjengelige på nettet.

Matminister Bollestad ser nytten

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hilser de nye kartene velkommen. Hun sier i en kommentar at grønnsakskartene vil være nyttige i planlegging av økt norsk produksjon for å imøtekomme den økte etterspørselen.

- Endelig har vi fått kart som viser potensial for dyrking av grønnsaker. Forbrukerne etterspør stadig mer frukt og grønt. Når bonden og forvaltninga skal svare på denne etterspørselen, vil de nye kartene være et godt hjelpemiddel, sier matminister Bollestad.

- Mitt inntrykk er at både næring og forvaltning er opptatt av å øke andelen av norskproduserte grønnsaker. Da er det viktig å ha kunnskap om naturgrunnlaget.

Bollestad peker på at mange aktører i verdikjeden har nytte av denne typen kartbasert informasjon og ser fram til at grønnsakskartene blir tatt i bruk.

Dette viser grønnsakskartene

Siri Svendgård-Stokke, leder for jordkartleggingen i Norge, har vært prosjektleder for kartutviklingen. Hun er opptatt av at brukerne skal kjenne til både styrker og begrensninger ved kartene:

- Modellen som legger grunnlaget for kartene, tar utgangpunkt i jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Fordi modellen krever jordsmonninformasjon, finnes det bare kart for områder som er jordsmonnkartlagt, forklarer Siri SvendgårdStokke.

- Arealene inndeles i sju klasser. Klassene angir om krav til vekstsesong innfris og om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller ikke for den enkelte grønnsak.

De nye kartene erstatter egnethetskartene som før var utviklet for Vestfold. I de nye kartene er meteorologiske data mer nøyaktige. Informasjon om egenskaper ved jord og terreng er tonet noe ned.

Kartene svarer på hvor i Ringebu potensialet er størst for dyrking av gulrot, og de sier hvor stor sannsynlighet det er for en lang nok vekstsesong for dyrking av mais i Overhalla. Målet er at bonden skal lykkes med ulike produksjoner innenfor sitt produksjonsmiljø.

Kartene kan også være utgangspunkt for analyser. Én aktuell analyse kan være om arealer med gunstig klima for ulike grønnsaker ligger i områder med stor kamp om arealene. En annen analyse kan være å vise arealenes nærhet til potensielle markeder, produksjonsmiljøer og salgskanaler.

Viktig redskap for grøntsektoren 

Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund, er en av dem som vil trenge mange slike svar i tiden framover. Hun har vært med i det statlig oppnevnte prosjektet «Grøntsektoren mot 2035» som ble bestilt etter jordbruksoppgjøret i 2019. I sluttrapporten tas det til orde for en kraftsamling i norsk grøntsektor.

- I forbindelse med koronaepidemien tror jeg mange har blitt mer klar over viktigheten av selvforsyning og det å ha norsk produksjon, også av grønnsaker, sier hun.

- Dersom vi skal kunne presentere en god strategi for økt etterspørsel og produksjon av norske grønnsaker og jobbe målrettet for  næringspolitiske rammebetingelser, må vi ha oversikt. Vi må ha fakta om etterspørsel, økonomi og tilgjengelig kompetanse og ressurser.

Meberg sier det også trengs kunnskap om hvor store arealressurser landet har for grønnsaksproduksjonen og hvor de ligger.

- Først når vi har denne informasjonen kan vi legge realistiske og konkrete planer som politikere, forvaltning og næring kan samarbeide om å gjennomføre, sier hun.

Beslutningsstøtte

Grønnsaksdyrking er krevende. En av utfordringene med å utvikle nasjonale modeller, er at dyrkingspraksis varierer. Den tilpasses i stor grad lokale, naturlige betingelser. Prosjektleder Svendgård-Stokke forklarer:

- For eksempel vil et bratt areal være uaktuelt som grønnsaksareal i de delene av landet som har nok flate arealer å ta i bruk. I mer brattlendte landsdeler vil et tilsvarende areal kanskje ansees som godt egnet for grønnsaksproduksjon.

Kartene er først og fremst utviklet for å hjelpe næringen til å vurdere hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking i ulike deler av landet.

Siri Svendgård-Stokke legger til at arbeidet med grønnsakskart ikke er over.

- Vi ønsker å videreutvikle kartene. Det er viktig at dette skjer i tett dialog med aktørene i verdikjeden.

Det overordnede målet er å støtte jordbruket til å ta gode valg for en effektiv og bærekraftig produksjon i framtiden.