Jevnt over godt vannmiljø under utbygging av ny E18-strekning

Den nye strekningen på 16,5 km går fra Rugtvedt til Dørdal i Bamble kommune, og er en del av den nye firefelts motorveien mellom Oslo og Kristiansand som skal stå klar i 2027.

Både før og under anleggsperioden, har NIBIO på oppdrag fra Nye Veier AS, gjennomført overvåking av vannmiljøet i nærliggende bekker og vassdrag. Miljøovervåkingen har omfattet uttak av vannprøver og automatisk overvåking av vannkvalitet, i tillegg til regelmessige undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. Faun Naturforvaltning AS har bistått med de biologiske undersøkelsene.

– Totalt har vi overvåket omkring 30 lokaliteter, forteller NIBIO-forsker Yvonne Rognan. Noen lokaliteter er plassert i småbekkene, mens andre er plassert både oppstrøms og nedstrøms i de to hovedvassdragene som krysser veistrekningen. Rognan har vært involvert i forundersøkelsene før veiutbyggingen startet og hatt hovedansvaret for oppfølgingen i selve anleggsperioden.

– Selv om det enkelte ganger, særlig etter sprengningsarbeid eller masselagring av sprengstein, har blitt påvist økte verdier av nitrogenforbindelser og partikkelkonsentrasjon i noen av bekkene, har ikke disse vært større enn forventet, forteller hun.

– De høyeste konsentrasjonene av jord og anleggspartikler har dessuten hatt kort varighet, og nitrogenkonsentrasjonene har avtatt etter hvert som sprengstoffrestene har blitt vasket ut av sprengsteinen, legger hun til.

Organismer i småbekker upåvirket, tross betydelig anleggsbelastning

Anleggsarbeid påvirker vannkvaliteten i vassdrag, og små bekker nær større anleggsinngrep er særlig utsatt. I området langs Rugtvedt-Dørdal har noen av de små bekkene periodisk vært helt blakket av jordpartikler, og det har vært høye konsentrasjoner av nitrogenforbindelser i form av både nitrat og ammonium.

– For de små bekkene har det jevnlig vært uønskede overskridelser av grenseverdiene for partikler og nitrogenfraksjonen ammonium gitt i Nye Veiers plan for Ytre Miljø for veiprosjektet. For de større vassdragene har det vært få og små overskridelser av grenseverdiene, forteller Rognan.

Det som imidlertid har vært en gledelig overraskelse for Rognan og kollegene, er at undersøkelsene deres av ørret, bunndyr og begroing i bekkene med stor anleggsbelastning, gjennom flere omganger har vist samme tilstand som før oppstart av anleggsarbeidet.

– Det er altså fortsatt like mange ørret og like stor variasjon i bunndyrsamfunn og algesamfunn som før arbeidene begynte. Det hadde vi vel egentlig ikke forventet slik enkelte av disse bekkene har sett ut, sier Rognan.

Klima synes å ha hatt større effekt enn veiutbygging

Det kan synes som om klimatiske forhold, både flom og tørke, tidvis har gitt større effekter på organismesamfunnet i bekkene enn selve utbyggingen.

– Årstidsvariasjoner og nedbørmengde synes å ha hatt større virkning på sammensetningen av bunndyrsamfunnet i vassdragene enn selve anleggsarbeidet. Prøveresultatene har vært greie på høsten, men etter og under vårflommen har undersøkelsene av vannlevende organismer ofte indikert et dårligere vannmiljø, forteller Rognan.

Forskeren påpeker at tørkesommeren 2018 var spesielt vanskelig for ørreten i de minste bekkene, grunnet mye uttørking av bekker og høy vanntemperatur.

– Med bare noen helt få kulper igjen å leve i og en vanntemperatur på over 20 grader, var det stor dødelighet, også som følge av at ørret og yngel ble et lett bytte for mink, hegre og måke. I et par av disse bekkene ble det påvist redusert tetthet av ørret høsten 2018, sier hun.

Gjentatte undersøkelser av ørret i de undersøkte vassdragene, både før og under anleggsperioden, viser at tettheten av fisk nå ligger på omtrent samme nivå som før anleggsaktiviteten begynte.

–  Et par steder har fiskebestanden til og med økt, noe vi litt overraskende også har sett på andre anleggsprosjekter, sier Rognan.

Automatisk måling av vannkvalitet

Det har også vært utplassert automatiske målere av vannkvalitet flere steder i hovedvassdragene og småbekkene i området. Disse har gjort regelmessige målinger av blant annet partikkelmengde, pH og temperatur i vannet. Dersom grenseverdiene overskrides, blir både NIBIO og entreprenøren umiddelbart varslet via SMS-meldinger, slik at de raskt kan undersøke hva som har skjedd og sette inn tiltak deretter.

– Sensorene er koblet til internett slik at alle som har tilgang kan logge seg inn og følge med på resultatene, sier Rognan.

Under anleggsarbeidet har det jevnlig vært overskridelser av grenseverdier i de mindre bekkene, men heldigvis sjelden og små overskridelser i de viktige og vernede vassdragene Åbyelva og Gongeelva.

– De biologiske undersøkelsene i bekkene har ikke vist problematiske endringer for verken ørret, bunndyr eller alger tross overskridende grenseverdier. Vi håper derfor at den nasjonalt viktige restbestanden av elvemusling i Åbyelva også har klart seg bra. Det vil vi vite mer om når etterundersøkelsene skal dokumenteres, sier Rognan.

Hun påpeker at de automatiske målingene ikke er uten feil. Noen ganger har for eksempel alarmen gått uten at det ligger reelle overskridende verdier til grunn.

– Dette kan skyldes feil på loggeren, for eksempel at det har satt seg et dyr eller et blad oppå sensoren som måler partikkelkonsentrasjonen i vannet, såkalt turbiditet, forklarer Rognan.

– Uansett hva det gjelder, har det vært veldig viktig, både for oss og for utbygger, å få klarhet i nøyaktig hva som har ført til utslaget – og det så fort som mulig, sier hun.

Fortsetter overvåkingen

Selv om anleggsarbeidet er ferdig og strekningen Rugtvedt-Dørdal åpner for trafikk, skal Rognan og kollegene altså holde frem med overvåking i området en stund til.

– Vi fortsetter med den automatiske overvåkingen og etterundersøkelser ut 2020. Dette gir oss en fantastisk mulighet til å se om vassdragene kommer tilbake til sin opprinnelige tilstand nå som anleggsarbeidet er ferdig, sier hun.

Det er ennå ikke avklart hvem som får ansvaret for miljøovervåkingen ved utbygging de gjenstående delene av ny E18 fra  Dørdal til Tvedestrand og fra Arendal til Grimstad.

– Det hadde vært utrolig spennende å få lov til å holde på videre i dette storstilte veiprosjektet. Når det er sagt, er det uansett viktigst at det blir gjort en god jobb for å ivareta vassdragene og naturverdien i disse gjennom den videre anleggsperioden, avslutter Rognan.