Overvåker vannkvalitet ved nytt veiprosjekt
I dag åpnet den nye Hammerdalen bro over Farriseidet i Larvik. I anleggsperioden har NIBIO sørget for miljøovervåking av Farrisvannet og Farriselva, blant annet ved hjelp av spesialutviklede miljøbøyer.
Den nye Hammerdalen bro inngår i lokalveisystemet på Farriseidet. Utbyggingen er en forlengelse av E18-prosjektet Bommestad-Sky. I forbindelse med byggearbeidet, da særlig nedsprenging av broer og oppbyggingen av Hammerdalen bro, har NIBIO overvåket både Farrisvannet og Farriselva.
I Farrisvannet har spesialutviklede miljøbøyer vært plassert i ulike avstander fra anleggsarbeidet. Disse har foretatt kontinuerlige målinger fra én til 20 meters dyp. Bøyene består av en flytebåt, logger og et GPS-basert sporingssystem i en vanntett og solid kasse, en såkalt PELICASE. Fra bøyene henger det multiparametersonder som foretar målinger på ønsket dyp.
Det er Øistein Johansen og Thor Endre Nytrø fra NIBIO som har designet bøyene som også brukes i andre overvåkingsprosjekter, blant annet i Holsfjorden som forsyner Asker og Bærum med drikkevann. Her har det foregått anleggsarbeid i forbindelse med E16-prosjektet Bjørum-Skaret.
– De automatiske målingene som tas, viser blant annet partikkelmengde i vannet, såkalt turbiditet. Overstiger verdiene et visst nivå, sendes det ut varsling og anleggsarbeidet blir umiddelbart stanset, forteller seniorforsker Roger Roseth som er prosjektleder for overvåkingsprogrammene der miljøbøyene blir brukt.
God vannkvalitet ved råvannsinntak til vannverkene
Målingene fra Farrisvannet gjennom sommeren 2019 viste ingen økt partikkeltilførsel til overflate- eller bunnvann nær anleggsaktiviteten ved Farriseidet, og tilsvarende normal og god vannkvalitet i området for vanninntak for Larvik Vannverk. Ved tidligere anleggsaktivitet, i 2017, ble det imidlertid påvist økte partikkelkonsentrasjoner i Farrisvannet, med en oppsiktsvekkende rask spredning i innsjøen.
– Dette var et interessant fenomen der partikkelbølgen beveget seg raskt utover i et sjikt på rundt ti meters dyp, på toppen av det kalde bunnvannet med økt tetthet, sier Roseth.
I Farrisvannet ligger råvannsinntakene til vannverkene på mellom 40 og 50 meters dyp. Dette er fordi råvannet skal ha en best mulig beskyttelse mot akutt forurensning.
– Råvannsinntakene er mest utsatt for forurensning i den perioden hele vannvolumet i innsjøen sirkulerer, henholdsvis vår og høst. Målingene vi har foretatt ved Farris Vannverk viser imidlertid at bunnvannet stort sett har stabil kvalitet, uansett hva som skjer lengre opp i sjiktene, sier Roseth.
– Når det er sagt, har vi ikke sett noen overskridelser av partikkelkonsentrasjon i Farrisvannet i år, påpeker han.
Fortsetter å overvåke en stund til
I tillegg til den nye firefelts Hammerdalen bro, ble det i dag åpnet nye rundkjøringer, nye av- og påkjøringsfelt til E18, og en ny trasé for fylkesvei 303 ned Hammerdalen. Trafikksystemet på Farriseidet er dermed ferdig når det gjelder hovedveiene. Det gjenstår likevel arbeid knyttet til ny vei inn til Farriskilen, kollektivterminal med pendlerparkering og estetisk opprusting av hele området.
NIBIOs miljøovervåking av Farrisvannet og Farriselva er derfor ikke avsluttet riktig ennå.
– I forbindelse med det som gjenstår av arbeid med Farrisbrua, fortsetter vi å overvåke Farrisvannet en stund til. Vi kommer også til å følge opp i Farriselva til arbeidene i lokalveiprosjektet er helt ferdig, avslutter Roseth.
KONTAKTPERSON
Roger Roseth
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 926 16 344 roger.roseth@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.
KONTAKTPERSON
Roger Roseth
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 926 16 344 roger.roseth@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO i samarbeid med Naturplan utført forundersøkelser av fiskebestander i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet i forbindelse med utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum - Skaret. Gjentatt overfiske med elektrisk fiskeapparat ble utført høsten 2018 ved til sammen fem stasjoner i Isielva (ISIF), Brekkedalsbekken (BRE), Rustanbekken (RUS1 og RUS3) og Tømmerdalsbekken (TØM). I tillegg ble det gjennomført enkelt overfiske ved to stasjoner lenger opp i Brekkedalsbekken. Tettheten av ungfisk i Isielva var 209 laks/100 m2 og 78 ørret/100 m2. I nedre del av Rustanbekken var tettheten 109 laks og 132 ørret/100 m2. Brekkedalsbekken hadde en tetthet på 127 ørret/100 m2. Helt øverst i Rustanbekken ble det fanget stedegen ørret med en tetthet på 16 ørret/100 m2. Her ble det også fanget 15 ørekyt. Det ble ikke påvist fisk i Tømmerdalsbekken (TØM) og Myrbonnbekken (MYR) var tørrlagt ved tidspunktet for undersøkelsene.
Abstract
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført forundersøkelser og miljøoppfølging i Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). NIBIO har utført oppdraget i samarbeid med FAUN naturforvaltning og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk, UiO (LFI). Byggeprosjektet har omfattet riving av to gamle bruer over Farriselva samt bygging av nye. Forundersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere, kjemiske støtteparametere og automatiske målinger av vannkvalitet. Miljøoppfølging av Farriselva under anleggsaktivitet, herunder riving og fjerning av bruer, har omfattet automatiske målinger av vannkvalitet, månedlig uttak av vannprøver og befaringer med fotodokumentasjon av forholdene i elva (se vedlegg 5).
Abstract
På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.