Inviterer til dugnad for humler og flaggermus

– Det er lett å undervurdere verdien av det biologiske mangfoldet, forteller landskapsøkolog Wenche Dramstad ved NIBIO. Dessverre er det mange arter som sliter. Små og store avgjørelser kan ha stor betydning, både for enkeltarter og hele økosystemer. Derfor må vi alle være bevisst på hvilke valg vi gjør. Å ta bedre vare på det biologiske mangfoldet er helt ubeskrivelig viktig.

Folkeforskning med fokus på biologisk mangfold

Som prosjektleder for det nye folkeforskningsprosjektet i NIBIO håper Dramstad å skape enda større engasjement for biologisk mangfold blant instituttets nesten 700 ansatte.

– Veldig mange av våre ansatte jobber allerede aktivt for å ivareta naturens mangfold. Nå får de mulighet til å bidra på enda en måte, forteller hun.

– Alle ansatte fikk nylig velge seg en humlekasse eller en flaggermuskasse, eller de kunne velge å bli andelseier i en større flaggermuskasse – en slags liten boligblokk for pelskledde.

– På grunn av Covid-19 har det tatt litt tid å få all logistikken på plass, men nå er kassene på vei ut til ansatte over hele landet og det gjelder å få plassert dem ut før våren melder seg for fullt.

Ønsker mer kunnskap om norske flaggermus

– Kunnskapen om flaggermus her til lands er fortsatt relativt begrenset, forteller Dramstad. Det skyldes i første rekke at det er vanskelig å studere dem. Flaggermusene er nattaktive og artene er vanskelig å skille uten nærmere inspeksjon eller ved hjelp av ultralyddetektorer

I Norge er det observert 13 flaggermusarter, som alle lever av insekter. Det vil si at flaggermusene utgjør så mye som 14 prosent av pattedyrartene her til lands. Noen av artene er så sjeldne at det er svært lite sannsynlig at man noen gang vil treffe på dem. Andre er derimot mer vanlige og kan lett observeres hvis man er ute på rett tidspunkt.

De mest sannsynlige artene å treffe på er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Dette er arter som ofte har tilhold i hus. De fleste flaggermusartene finnes i Sør-Norge og nordover til Trøndelag, men vår vanligste art, nordflaggermus, yngler helt nord til Troms. Det går også rykter om observasjoner i Pasvikdalen, men det er ikke dokumentert - ennå.

– I dag har flaggermusene stadig færre trygge steder hvor hunnene kan oppbevare ungene sine og selv sove om dagen. I sommerhalvåret benytter flaggermus ulike typer hulrom som tilholdssted om dagen.  Flere arter har tilhold i hule trær, men tilgangen på slike er minkende. Det er først og fremst gamle løvtrær som er egnet for flaggermus, forklarer Christian Pedersen, som også er involvert i prosjektet.

Hvis man henger opp en kasse i et område med mye flaggermus, er det mulig å bedre livsbetingelsene for disse pattedyrene, i tillegg får man et lite innblikk i deres levevis. Ved å samle inn data vil man også bidra til å øke kunnskapen om de artene vi har i Norge. Vi kan kanskje hjelpe flaggermusene ved å henge opp flaggermuskasser - på samme måte som vi henger opp fuglekasser.

Det er mest sannsynlig at kassene vil bli brukt som dagtilholdsted i sommerhalvåret, men hunner kan også danne en koloni der hun fostrer opp ungene. Kanskje kan kassen også benyttes i parringstiden om høsten.

Ønsker mer kunnskap om humler, humlebol og humlekasser

– Vi har 35 forskjellige humlearter i Norge, forteller Dramstad. Hele 28 av de norske artene er såkalte sosiale humler, det vil si at de lever sammen og danner samfunn i humlebol. I tillegg har vi sju arter av gjøkhumler som ikke er sosiale. Gjøkhumlene er sosiale parasitter. De har ikke egne arbeidere, men gjøkhumledronningen prøver i stedet å overta bolet og arbeiderne til sosiale humlearter.

Gjøkhumledronningene kommer på vingene litt senere på våren enn de andre humledronningene. De finner humlebol tilhørende dronninger som ligner dem selv, og dreper eller jager bort de etablerte dronningene. Så legger de sine egne egg i bolet. Humlearbeiderne får jobben med å samle næring til nye gjøkhumler.

– Humlesamfunnet er ettårig, fortsetter Dramstad. Hver høst produseres nye dronninger som befruktes før vinteren. Man kan nesten si at humlesamfunnet starter om høsten. Når dronningene våkner om våren er deres første oppgave å bygge opp litt av de reservene de har mistet gjennom vinteren. Deretter vil de begynne å lete etter et egnet sted å etablere sitt eget bol.

De ulike artene har ulike preferanser når det gjelder plassering av bol. Det er ikke helt uvanlig å finne trehumle inne i hus. Andre arter finner stort sett sin bolplass i bakken, for eksempel i gamle, forlatte musebol. Og det er ofte nettopp mens de leter etter egnet bolplass at vi først blir oppmerksomme på dem om våren Da flyr de frem og tilbake lavt over bakken, lander, kryper litt inn i et hull eller under en gresstust, før de oftest flyr videre og fortsetter letingen. 

– Mangel på egnede bolplasser kan være en av årsakene til at humlene sliter mange steder. Det er derfor vi har engasjert oss i å få plassert ut humlekasser, forteller Dramstad. Dette skal være kasser som humledronningene blir fristet til å etablere bol i, og som er godt egnet for å utvikle et stort og livskraftig bol.

– For å være helt ærlig vet vi ikke om det kommer noen i kassene, forteller Dramstad. Hun er minst like spent som alle andre.

Kommer det noen i flaggermuskassene?

– Vi er mest usikre på de små flaggermuskassene. Noen rapporterer at det har flyttet inn flaggermus i dem, andre tror ikke de er så egnet. De store kassene har vist seg å fungere relativt godt. Men det er selvfølgelig avhengig av hvor i Norge kassene henges opp.

For det første må kassene bli funnet. Henger man dem i områder der det tidligere er sett flaggermus øker sannsynligheten for dette. Temperatur er viktig her i Norge. Derfor skal kassene henge mot sør og være svartmalt på utsiden for å få mest sol og magasinert varme.

– De artene som det er mest sannsynlig at vi får i kassene er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Det er disse artene som oftest finnes i hus. Når vi får plassert ut mange kasser over et stort geografisk område kan vi forhåpentlig finne ut mye spennende som kan bidra til økt kunnskap om disse myteomspunne artene, forteller en engasjert Christian Pedersen.

– Avføring under kassa eller små pelskledde kropper i kassa er det sikreste beviset på at kassa er innbydende og at plasseringen er god.

Alle som vil kan bidra med kunnskap

Gjennom dette prosjektet håper forskerne å skaffe mer kunnskap om artene, deres utbredelse og adferd i forhold til kasser. Vi håper derfor alle som plasserer ut kasser, enten de er beregnet for humler eller flaggermus, vil hjelpe til med dette.

Du behøver ikke å være ansatt i NIBIO. Har du satt ut en flaggermus- eller humlekasse kan du delta i prosjektet ved å sende en e-post med et mobilbilde av kassens plassering til henholdsvis flaggermus@nibio.no eller humle@nibio.no

Hvis bildet ikke har posisjonsdata inkludert kan du legge ved koordinatene i e-posten.

Dette er rett og slett et forskningsprosjekt der alle kan være med!