Invaderende kjempeveps kan true norsk honningproduksjon

144936127.RH6odkMF.ApismelliferaetVespavelutina7431

Geithamsen er allerede en utfordring for birøktere flere steder i Norge. Nå frykter forskere og birøktere at to nærstående asiatiske arter også kan dukke opp hos oss. Dette bildet fra Frankrike viser en asiatisk geithams (Vespa velutina) som angriper en bikube med honningbier. Foto: Nicole Bouglouan

Geithamsen er et rovdyr som blant annet kan angripe honningbier. Nå frykter forskere og birøktere at to nærstående asiatiske arter også kan dukke opp i Norge.

– Geithamsen er Europas største stikkeveps, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO. Etter å ha vært borte i nesten hundre år har den store vepsen ekspandert voldsomt i det siste. Arten er nå vanlig på store deler av Sør- og Østlandet og man forventer at den kan spre seg ytterligere.

Til tross størrelsen er ikke geithamsen spesielt aggressiv. Den ser imidlertid fryktinngytende ut og det kan være lurt å holde en viss avstand. Den store vepsen inneholder mer gift enn sine mindre slektninger. Geithamsen forsvarer bolet sitt og blir du først stukket kan det være ganske smertefullt.

– Geithamsen er et rovdyr, men også en generalist. Den spiser trolig det den kommer over, også andre veps, bier og humler, forteller Kvamme. Likevel anses den ikke som et skadedyr hos oss.

Det finnes imidlertid to nærstående asiatiske arter som muligens kan dukke opp i Norge.

 

Asiatisk geithams sprer seg i Europa

Asiatisk geithams (Vespa velutina) er naturlig hjemmehørende i Sørøst-Asia, men den ekspanderer stadig til nye områder. De siste årene har arten også etablert seg i Europa. Asiatisk geithams ble første gang påtruffet i Sør-Frankrike i 2004. I dag finnes den i store deler av Frankrike. Vepsen er også påtruffet i de fleste vesteuropeiske land nord til Storbritannia og Tyskland.

– Asiatisk geithams lever i stor grad av store og mellomstore insekter, forteller Kvamme. Den utgjør en særlig trussel mot tovinger, sosiale veps og honningbier. Dersom denne fremmede og invaderende arten skulle etablere seg i Norge kan den utgjøre en trussel mot birøkternæringen. I tillegg kan den være en trussel for andre pollinerende insekter som er naturlig hjemmehørende i vår natur.

Siden arten allerede er etablert i Europa kan den komme seg til Norge på egenhånd, men den kan også komme hit som blindpassasjer ved import av jord, hageplanter, hagemøbler, tømmer, grønnsaker eller lignende. Man regner faktisk med at hele den europeiske bestanden stammer fra en enkelt dronning som kom til Sør-Frankrike på et lasteskip fra Kina.

– Rent klimatisk, er det dessverre fullt mulig at asiatisk geithams kan overleve i Norge, forteller Kvamme.

Asian_hornet_(Vespa_velutina).jpg
Asiatisk geithams (Vespa velutina) i Portugal. Foto: Charles J. Sharp, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Fryktet kjempeveps fra Japan

En annen nærstående art er mandarinveps (Vespa mandarinia). Denne arten, som også kalles japansk kjempeveps, er foreløpig ikke registrert i Europa, men de siste to årene er den fryktede vepsen funnet flere steder i området rundt Vancouver i Canada, også rett over grensen til USA.

Mandarinvepsen regnes for å være verdens største geithams. Dronningen blir om lag 50 mm lang, mens arbeiderne gjerne er noe mindre. Arten har flere karakteristiske kjennetegn som gjør den relativt lett å kjenne igjen. Blant annet er hodet mye bredere enn hos nærstående arter.

– Stikket kan være livstruende for mennesker, forteller Kvamme. Ikke bare for allergikere. Bare i Japan regner man med at mandarinvepsen forårsaker om lag 40 dødsfall hvert år.

DSC_9949_cropped.jpg
Mandarinvepsen (til venstre) er betydelig større enn vår hjemlige geithams, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme. Foto: Morten Günther

Tar livet av honningbier

– Begge disse er invaderende arter som vi absolutt ikke ønsker til Norge, forteller Kvamme. De har spesialisert seg på jakt av ville bier. De kan også angripe kuber med honningbier og er derfor særlig fryktet av birøktere. Honningbiene vegrer seg for å fly ut av kuben når angriperne holder inngangen under oppsikt. Dermed får de ikke samlet nektar og honningproduksjonen blir redusert.

Mandarinvepsen har flere ulike jaktmetoder. Noen ganger jakter de i flokk, andre ganger enkeltvis. Da kan enslige arbeidere fange honningbiene én og én ved inngangen til bikuben. Hodet rives av før byttet gjøres om til en pastalignende masse som transporteres tilbake til larvene i bolet.

– Europeiske honningbier er praktisk talt forsvarsløse mot disse angriperne, forklarer Kvamme. De har ikke utviklet strategier for å forsvare koloniene sine. Asiatiske honningbier klarer seg bedre, de har tross alt levd sammen lenge. De asiatiske honningbiene kommuniserer med hverandre og danner en stor «ball» rundt angriperen. Hensikten er å øke temperaturen til om lag 46°C. Dette er tilstrekkelig til å ta livet av kjempevepsen, mens honningbiene klarer seg.

Det finnes allerede mange eksempler på at den asiatiske geithamsen skaper problemer for birøktere og honningproduksjon lenger sør i Europa. Flere forskningsprosjekter er igangsatt for å finne ut hvordan man best kan drive kartlegging og bekjempelse av denne fremmede arten.

– Det er liten tvil om at også mandarinvepsen vil klare seg godt hvis den først skulle dukke opp i Europa, forteller Kvamme. Arten trives godt på Hokkaido, lengst nord i Japan og de klimatiske forholdene der er ikke veldig annerledes enn i Norge. Siden mandarinvepsen overvintrer som voksen, skal det bare en befruktet dronning til for å etablere en ny koloni her hos oss.

2048px-Male_Vespa_mandarinia.DSC_1614.jpg
Hann av mandarinveps (Vespa mandarinia). Foto: Yasunori Koide, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Næringen er bekymret

Birøkter Roar Ree Kirkevold har skrevet flere bøker om birøkt og kjenner den norske birøkternæringen godt.

– Situasjonen kan fort bli dramatisk for norske birøktere dersom en av disse asiatiske artene skulle etablere seg her i landet, forteller Kirkevold. Norge er helt i ytterkant av hvor det går an å drive birøkt, og vi er avhengige av at honningbiene er unge og friske før de skal sitte opptil seks måneder inne i vinterklasene sine.

– Vi har hørt flere skrekkhistorier fra blant annet Frankrike, der birøkterne står maktesløse og ser på at de asiatiske geithamsene angriper honningbiene i flokk.

– Bare den store oppformeringen av geithamsen i høst, drepte mange bier som i deisende flukt returnerte til kuben med honningmagene fulle av nektar, avslutter birøkteren.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Vespa_velutina_nigrithorax_MHNT_dos.jpg
Asiatisk geithams (Vespa velutina). Foto: Muséum de Toulouse, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
1200px-Male_Vespa_mandarinia_-_white_background.jpg
Hann av mandarinveps (Vespa mandarinia). Foto: Yasunori Koide, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons
1200px-Vespa_mandarinia_aponica.jpg
Mandarinveps (Vespa mandarinia). Foto: Michael J. Trout, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
P1330009_cropped.jpg
Mange birøktere passer godt på honningbiene sine. Erling Gravdahl fra Vestfold er 97 år og har hatt honningbier i 85 år uten opphold. På ettersommeren satt han hver dag og slo geithams med en racket. Foto: Roar Ree Kirkevold/Relino
P1330078.JPG
Hvis geithamsen (Vespa crabro) blir for vågal, går honningbiene til frontalangrep. Derfor lærer også geithamsen seg til å fange biene i luften. Kommer de for nær «velkomstkomiteen» av vaktbier, skal det en del til at geithamsen overlever. Honningbier har mothaker på brodden, noe som betyr at den blir sittende igjen i menneskehuden, men når de stikker geithams og andre insekter, trekker de brodden ut igjen. Da kan de stikke mange ganger. Foto: Roar Ree Kirkevold/Relino
P1110411.JPG
Hvis bifolket er svakt eller har dårlig vakthold, går geithamsene inn i kuben. Her har en inntrenger likevel blitt overmannet og drept. Foto: Roar Ree Kirkevold/Relino

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.