Geithamsen sprer seg i Norge

COLOURBOX39464282

Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som hos andre stikkeveps varierer størrelsen mye. Dronningen kan bli opptil 35 mm lang, men arbeiderne er betydelig mindre (18-24 mm). Foto: Colourbox

Norges største veps er på full fart tilbake etter å ha vært borte i nesten 100 år. NIBIO ønsker å kartlegge geithamsens videre spredning, men det finnes også forvekslingsarter der ute.

– Vi får stadig henvendelser om geithams, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.

 – Etter å ha vært borte i nesten hundre år har den store vepsen ekspandert voldsomt de siste åra. Arten er nå vanlig på store deler av Østlandet. I fjor ble det gjort flere funn langs Sørlandskysten øst for Kristiansand. I tillegg er det gjort funn i Innlandet nord til Lillehammer og Ringebu.

 

Relativt lett å kjenne igjen

– De fleste reagerer på størrelsen og den brummende lyden, forteller Kvamme.

Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som hos andre stikkeveps varierer størrelsen mye. Dronningen kan bli opptil 35 mm lang, men arbeiderne er betydelig mindre (18-24 mm).

I tillegg til størrelsen er de rødlige tegningene på hodet, brystet og første del av bakkroppen karakteristiske. Også vingene er brunrøde. Hodet er bredere enn hos andre norske stikkeveps. Geithamsen har store øyne og kraftige kjever.

mg201805_DSC_4393.jpg
Geithamsen var oppført i kategorien «nær truet» på Norsk rødliste for arter 2015, men Torstein Kvamme i NIBIO forventer at geithamsen blir tatt ut når rødlista kommer i ny utgave i november. Foto: Morten Günther

Ønsker observasjoner fra nye områder

– Vi ønsker å følge geithamsens videre spredning i Norge, forteller Kvamme. Kanskje får vi første funn fra Vestlandet og Trøndelag allerede i 2022?

Han oppfordrer publikum til å rapportere inn funn fra nye områder. I forkant av neste sesong vil NIBIO utlyse en konkurranse for å få inn flere observasjoner.

– Funn av geithamsbol er særlig interessant, fortsetter Kvamme. Bolene bekrefter at geithamsen er etablert på stedet. Det er viktig at funnene dokumenteres med foto og helst med innsending av døde eksemplarer. Det finnes nemlig forvekslingsarter der ute.

– Vi ønsker å følge geithamsens ekspansjon i Norge. Ikke bare for å ha et korrekt bilde av artens utbredelse, men også for å forstå hvilken betydning geithamsen har for birøkterne og honningindustrien. Vi har mottatt en del rapporter om ødeleggelse av bifolk, men omfanget og omstendighetene rundt dette er fortsatt ikke helt klart.

P1110443.JPG
Geithamsen bygger ofte bol i hule eiketrær, men den kan også etablere seg i bygninger, fuglekasser eller gamle hakkespetthull. Foto: Roar Ree Kirkevold/Relino

Kjempetreveps

Så langt har samtlige rapporter om geithams fra Vestlandet, som forskerne har klart å kontrollere, vist seg å handle om forveksling med andre arter. I de fleste tilfeller med hunner av kjempetreveps (Urocerus gigas).

Kjempetrevepsen kan bli opptil 44 mm lang og med sin lange brodd er hunnen ganske fryktinngytende. Den skiller seg fra geithamsen blant annet ved å ha gule bein og gule antenner.

– Kjempetrevepsen er en planteveps og helt ufarlig for oss mennesker, forteller Kvamme. Brodden er ikke en stikkebrodd, men en eggleggingsbrodd. Den inneholder heller ikke gift. Eggene legges et par centimeter inn i veden på ferske, døde eller sterkt svekkede bartrær. I tillegg til eggene skiller hunnene ut et slim som også inneholder sopp. Soppen hjelper til å bryte ned cellulosen i veden, slik at larvene får noe å spise.

Arten er utbredt i barskogområder over store deler av landet. Ferske tømmerlunder tiltrekker seg ofte kjempetreveps, men arten kan også dukke opp i tettbygde strøk der den lett blir lagt merke til. De voksne kjempetrevepsene flyr fra juli til september.

Urocerus_gigas_76.jpg
Hunn av kjempetreveps (Urocerus gigas). Legg merke til den lange eggleggingsbrodden. Foto: D-PHOTO.cz, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons

Noen klubbveps kan også minne om geithams

En annen familie som også inneholder noen relativt store arter, er klubbvepsene (Cimbicidae).

– Spesielt Cimbex luteus, en art som fortsatt ikke har fått noe norsk navn, kan for et utrent øye minne om geithams, forteller Kvamme. Ved et par anledninger har vi opplevd at også denne har blitt forvekslet med geithams. Cimbex luteus er en planteveps som forekommer i og ved løvskog. Hunnen kan bli opptil 25 mm lang. Bakkroppen og noen av ryggplatene er gule. I motsetning til geithamsen har imidlertid klubbvepsene utvidelser, så kalte klubber, ytterst på antennene.

De voksne individene av denne arten flyr om våren og forsommeren.

Cimbex_luteus,_Mochamps,_Belgium_(34695181102).jpg
Hunn av Cimbex luteus. Denne klubbvepsen har foreløpig ikke noe norsk navn. Legg merke til klubbene ytterst på antennene. Foto: Frank Vassen fra Brüssel, Belgia, CC BY 2.0 via Wikimedia Commons

 

KONTAKTPERSON
15.jpg
GEITHAMS

Latinsk navn: Vespa crabro

Insektgruppe: Stikkeveps (familien Vespidae)

Utseende/kjennetegn: 18-35 mm lang. Dronningen er større enn arbeiderne. Typiske vepsetegninger i gult og svart. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Brunrøde vinger.

Hvor finner du den: Trives best i gammel edelløvskog der den bygger bol i hule trær. Forekommer primært i kystnære strøk på Østlandet, men det er også gjort funn i Agder og Innlandet.

artskart.png
Utbredelse av geithams i Norge. Kilde: www.artskart.no
KJEMPETREVEPS

Latinsk navn: Urocerus gigas

Insektgruppe: Bartreveps (familien Siricidae)

Utseende/kjennetegn: 12-44 mm lang. Kroppen er sylindrisk uten innsnørt midje. Hunnen er mye større enn hannen. Hodet er svart med en stor gul flekk bak hvert øye. Resten av kroppen er mørk med gule flekker på bakkroppen. Beina er gule, men lårene mørke. Vingene er svakt røykfarget og antennene gule.

Hvor finner du den: Arten finnes i barskogområder over det meste av landet.

CIMBEX LUTEUS

Latinsk navn: Cimbex luteus

Insektgruppe: Klubbveps (familien Cimbicidae)

Utseende/kjennetegn: 16-25 mm lang. Hannen er mørk, mens hunnen har gul bakkropp og noen gule ryggplater. Resten av kroppen er mørk, svart med enkelte brunlige flekker. Bakkroppen er noe flat med velvet overside. Vingene er svakt røykfarget og antennene brunlige.

Hvor finner du den: Arten finnes i og ved løvskog med selje og osp.

DSC_9963_cropped.jpg
I NIBIOs insektsamlinger på Ås finnes det flere individer av geithams (til venstre venstre), samt ulike arter av klubbveps (i midten) og treveps (til høyre). Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.