Internasjonal konferanse markerer avslutningen av Resilience-prosjektet i India

Småbrukere utgjør mer enn 80 prosent av det indiske landbruket. Disse bøndene er å anse som landsbygdas ryggrad, og er helt avgjørende for landets matforsyning.

Konsekvensene av klimaendringene, med mye uforutsigbart vær, tørke, flom og sykloner, gjør livet vanskelig for mange småbrukere. Med begrensede ressurser og tilgang til moderne teknologi, er det millioner som nå sliter med å opprettholde produksjonen. I tillegg har mange småbrukere dårlig markedstilgang, noe som gjør det vanskelig å selge varer med fortjeneste.

Hovedmålet med Resilience-prosjektet har vært å hjelpe indiske småbønder å møte disse utfordringene. Gjennom en bred satsning på klimasmart landbruk og miljøvennlig teknologi, har prosjektet hjulpet tusenvis av bønder i delstatene Assam og Odisha. Mange av disse tar nå i bruk bærekraftig jordbruksmetoder og har tilpasset produksjonen sin til et marked i stadig endring.

Internasjonal konferanse om klimatilpasning for småbrukere

Den 17.-19. september ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Odisha University of Agriculture and Technology i Bhubaneswar, India. Denne markerte avslutningen på Resilience-prosjektet. .

Seniorforsker Udaya Sekhar Nagothu, prosjektkoordinator for Resilience og leder for NIBIOs Centre for International Development (CID), understreket i sin tale hvor viktig og aktuell konferansens tema er for India og regionen. Han påpekte at det er et akutt behov for tiltak som gir større motstandsdyktighet mot klimaendringenes økende påvirkning på matsikkerhet og økonomisk stabilitet.

– Vi befinner oss på ukjent territorium når det gjelder klimaendringer, med stadig hyppigere ekstremvær som flom, hetebølger og store temperatursvingninger. Dette truer både global matsikkerhet og levebrødet til millioner av mennesker, sa han.

Nagothu påpekte at matproduksjon som ikke er bærekraftig, står for en tredjedel av de globale klimagassutslippene, og at småbrukere er spesielt sårbare for klimavariasjoner.

– Å bygge opp motstandsdyktighet er helt avgjørende for å sikre matsikkerhet og økonomisk stabilitet, både i India og i andre land som står overfor lignende utfordringer, sa han.

Et felles ansvar

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i NIBIO, la i sin tale vekt på hvor viktig samarbeid og en bærekraftig bioøkonomi er for å løse de utfordringene verden står overfor.

– Vår verden står overfor et utall utfordringer, og vi har ikke råd til å undervurdere alvoret i situasjonen. Den globale oppvarmingen skjer i et urovekkende tempo, og truer økosystemer, levebrødet til millioner av mennesker og, viktigst av alt, matsikkerheten. Dette er ikke bare lokale utfordringer, men globale problemer som krever felles, innovative løsninger, sa han.

Kristensen fremhevet bioøkonomien som en sentral løsning for bærekraftig utvikling.

– Bioøkonomien gir en ny tilnærming til bærekraft ved å sikre matsikkerhet, fremme økonomisk vekst i rurale områder og skape arbeidsplasser, samtidig som den beskytter miljøet. Dette viser hvor viktig samarbeid er, spesielt i land som India, der landbruket er en sentral næring, sa han.

Kristensen fremhevet også prinsippene for bærekraftig utvikling, først formulert av Brundtland-kommisjonen, som understreker at vi må dekke dagens behov uten å ødelegge for kommende generasjoner.

– Internasjonal forskning og samarbeid er helt avgjørende for å realisere denne visjonen.

Norges ambassadør til India og Sri Lanka, May-Elin Stener, deltok også på konferansen. Hun uttrykte stor tilfredshet med at NIBIO, sammen med indiske partnere som Odisha University of Agriculture Technology og National Rice Research Institute, har lykkes med å introdusere flere klimasmarte landbruksteknologier, verktøy og apper som nå tas i bruk i stor skala i Assam og Odisha.

– En viktig prioritet i norsk utviklingspolitikk er å bekjempe sult og øke global matsikkerhet. Våre innsatsområder skal gi fordeler både for mennesker og miljø, både lokalt og globalt, sa Stener.

Hun uttrykte sin glede over resultatene fra prosjektet, som er finansiert av norsk UD.

– NIBIO har vært, og vil fortsette å være, en viktig partner for oss når det gjelder klimatilpasning og økt motstandskraft mot klimaendringer.

Klimasmart innovasjon øker småbrukernes tilpasningsevnen 

Et sentralt fokus for Resilience-prosjektet har vært å kartlegge hvor sårbare småbrukere er for klimaendringer. Undersøkelsene viste at omtrent 67 prosent av bøndene i Assam og Odisha har opplevd betydelige klimaendringer de siste ti årene, deriblant flom, tørke og/eller sykloner.

For å hjelpe bøndene med å møte disse utfordringene, identifiserte prosjektet flere strategier som allerede tas i bruk lokalt, som justering av så- og høstetid, alternative vekstskifter og økt bruk av organisk gjødsel. Disse funnene dannet grunnlaget for målrettede tiltak og tilpasningsstrategier.

I løpet av prosjektperioden ble 18 klimasmarte landbruksteknologier introdusert og testet gjennom feltforsøk ledet av bøndene selv. Blant de mest vellykkede tiltakene var introduksjonen av klimarobuste rissorter som Ranjit Sub-1 og Bahadur Sub-1, som er flomtolerante i Assam, og Swarna Shreya, kjent for sin tørketoleranse.

– Disse innovasjonene har hjulpet bøndene med å opprettholde produksjonen til tross for utfordringene klimaendringene fører med seg, sa Nagothu.

Prosjektet bidro også til å oppskalere produksjonen og kommersialisere den lilla rissorten Labanya, som nå er tilgjengelig i 19 indiske stater gjennom nettbutikker som Amazon.

Fremmer likestilling i landbruket

For å sikre varig effekt, har Resilience opprettet 20 lokale kunnskapssentre, såkalte "Village Knowledge Centers" (VKCs). Disse sentrene, både fysiske og virtuelle, gir småbrukere – også kvinner – tilgang til viktig informasjon via ulike digitale verktøy.

Hittil har mer enn 54 000 bønder i Assam og Odisha, hvorav nesten 20 000 er kvinner, fått opplæring, rådgivning og deltatt i virtuelle læringsøkter.

– Å inkludere både menn og kvinner i arbeidet har vært avgjørende for å styrke småbøndenes motstandsdyktighet, sier Nagothu.

Norges ambassadør til India, May-Elin Stener, anerkjente også prosjektets innsats under konferansen.

– Vi vet at kvinner spiller en avgjørende rolle her, med alt fra bearbeiding og salg, til matlaging og distribusjon i husholdninger. Likevel blir kvinners rolle i verdikjeden ofte underkjent, sa hun.

Ambassadøren la til at FNs generalforsamling tidligere i år erklærte 2026 som det internasjonale året for kvinnelige bønder.

– Det internasjonale året for kvinnelige bønder vil være en viktig plattform for å synliggjøre de barrierene og utfordringene kvinner står overfor i landbruket. Samtidig vil det fremme effektive tiltak og politikk som kan bidra til å møte disse utfordringene. Det vil også styrke likestilling og myndiggjøre kvinner i landbruket, sa hun.

Lansering av prosjektet UPSCALE

I løpet av prosjektperioden har RESILIENCE gjort betydelige fremskritt i å påvirke landbrukspolitikken i Assam og Odisha. Ved å opprette rådgivende komiteer og gjennomføre regelmessige dialogmøter med ulike aktører, har prosjektet klart å integrere klimasmarte teknologier, som direktesådd ris, i delstatenes handlingsplaner for klimaendringer for perioden 2021–2030.

Selv om Resilience-prosjektet nå er avsluttet, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Under konferansen i Bhubaneswar ble det signert en avtale om lanseringen av UPSCALE-prosjektet, som starter i oktober 2024 og varer til desember 2028. Dette nye initiativet tar sikte på å skalere opp bærekraftige og klimarobuste ris- og landbruksteknologier, basert på erfaringene fra Resilience og andre prosjekter.

– Jeg er stolt av å kunne kunngjøre at vi fortsetter samarbeidet med NIBIO og de indiske partnerne i en andre fase av prosjektet i Odisha og Assam, sa Norges ambassadør, May-Elin Stener.

Hun la til at det nye UPSCALE-prosjektet er i tråd med den nylig lanserte strategien fra den norske regjeringen, "Slå sammen kreftene mot sult – en politikk for økt matselvforsyning." Denne strategien er en viktig del av Norges brede satsing på 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

– Jeg er svært glad for at vi har NIBIO og de indiske institusjonene med på laget for å bidra til å oppfylle denne strategien, avsluttet Stener.