Kvinnelige småbrukere må opp og frem

I dag produserer småbrukere rundt 80 prosent av maten som konsumeres i Asia og Afrika sør for Sahara. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er rundt halvparten av småbrukerne i disse landene kvinner.

De kvinnelige småbrukerne møter mye motstand sammenlignet med sine mannlige kolleger. Dessuten blir de uforholdsmessig påvirket av fattigdom og sult. Det er ofte forventet at kvinnene skal bidra med ulønnet gårdsarbeid, i tillegg til at de bærer byrden av reproduksjon og har omsorgsansvaret både i familien og lokalsamfunnet. I mange land nektes kvinner eierskap til landområder og får heller ikke direkte tilgang til markedet. De utelates dessuten fra viktige beslutninger og har dårligere tilgang til utdanning og helsetjenester enn det menn har.

– Å styrke kvinner i landbruket er svært viktig med tanke på småbrukernes evne til å tilpasse virksomheten sin til et endret klima, og ikke minst for å øke mat- og matvaresikkerheten i store deler av verden, sier Udaya Sekhar Nagothu, seniorforsker og direktør for Senter for internasjonal utvikling ved NIBIO.

Dette understøttes av FAO som sier at kvinnelige bønder som blir utstyrt med tilsvarende kunnskap og støttesystemer som menn, kan bidra til økt bærekraft i landbruket, bedre mat- og matvaresikkerhet og en reduksjon i matsvinn og husholdningsavfall. Å lukke kjønnsgapet blant småbrukere kan dessuten øke avkastningen fra småbruk med 20-30 prosent, og løfte 100-150 millioner mennesker ut av sult.

Kjønnsbalanse i uttesting av ny teknologi

Sekhar koordinerer flere internasjonale samarbeidsprosjekter der man jobber for å styrke likestilling blant småbrukere. To av disse er Resilience og InnovAfrica som pågår i henholdsvis India og seks afrikanske land sør for Sahara.

I India har forskerne analysert kvinnelige småbrukeres rolle i prosjektområdene, og ut fra det laget kontekst-spesifikke strategier som sikrer aktiv kvinnelige deltakelse og økt beslutningsmyndighet for kvinner på gårdsnivå.

– Vi involverer både menn og kvinner i selve prosjektarbeidet slik at vi får begges perspektiv på hva som fungerer og ikke fungerer. Blant annet er det like mange kvinner og menn involvert i arbeidet med å teste ut den nye landbruksteknologien vi utvikler, forteller Sekhar.

– Tiltak som styrker posisjonen til kvinnelige småbrukere vil forhåpentligvis ha mye å si for mat- og ernæringssikkerheten i områdene vi opererer i, og bidra til at flere driver småbrukene sine på en mer klimasmart måte, legger han til.

Kulturelle verdier virker mot kvinner i landbruket

Til tross for flere tiår med likestillingsarbeid viser analyser fra InnovAfrica-prosjektet at det er snakk om flere faktorer som gjør det vanskeligere å være kvinne enn mann i landbruket.

Akkurat hvordan det står til, varierer. I enkelte av landene har kvinnelige småbrukere faktisk større beslutningsmyndighet enn mennene når det gjelder gårdsdriften. I andre land igjen, er det hovedsakelig menn som sitter i førersetet hva angår viktige beslutninger for småbruket og produksjonen.

Sekhar påpeker at selv i land der likestillingsprinsipper står nedskrevet i lover og regler på overordnet nivå, viser det seg at småbrukerne er langt fra likestilt i praksis.  

– Mye av dette skyldes kulturelle verdier som diskriminerer kvinner. Kvinnelige småbrukere får rett og slett ikke tilstrekkelig tilgang til og opplæring i arbeidsbesparende teknologi og tjenester, for ikke å snakke om landområder og nødvendige lån for å anskaffe det som trengs, forteller seniorforskeren.

– Kvinnelige småbrukere har i tillegg gjerne fysisk tunge arbeidsoppgaver. Det er definitivt et behov for en mer rettferdig arbeidsfordeling mellom menn og kvinner i disse landene, i tillegg til at det må legges til rette for at kvinnelige småbrukere får tilgang til og opplæring i teknologi som er mindre fysisk krevende, legger han til.

Likestilling må forankres i nasjonal politikk

Å endre på kulturelle verdier er imidlertid ikke bare-bare. For å oppnå likestilling mellom småbrukere av ulike kjønn er det nødvendig å iverksette tiltak i flere ledd.

– For det første må det endringer til i eventuelle lov- og regelverk som diskriminerer kvinner, for eksempel lover som hindrer kvinner i å eie landområder, sier Sekhar.

Seniorforskeren legger til at det er svært viktig at kvinner inkluderes og både krever og får en likestilt posisjon som sine mannlige motstykker. Dette gjelder ikke bare i småbrukssammenheng, men også oppover i systemet. Kvinner må i større grad ansettes som ledere på høyere nivå i landbruket.

– Likestilling må rett og slett være en integrert del av lovgivningen, og prinsippet må følges opp og implementeres av institusjoner og organisasjoner i alle ledd fra nasjonalt til helt lokalt nivå, påpeker han.

Sentrale anbefalinger for integrering av kjønn

Ved å jobbe aktivt med å styrke kvinners rolle i landbruket, i tillegg til å sikre at det er likestilling mellom kjønnene i arbeidet som gjennomføres i prosjektene, er håpet at de viktigste anbefalingene fra InnovAfrica og Resilience knyttet til kjønn og likestilling blir anerkjent av beslutningstakere og lovgivende organer, og nedover i de respektive lokalsamfunnene og husholdningene.

– Målet vårt er at småbrukere av begge kjønn får samme tilgang til og opplæring i arbeidssparende og innovativ teknologi. Dette fordrer en mer rettferdig arbeidsfordeling mellom kjønnene enn det som er tilfellet flere steder nå, i tillegg til at en del nødvendige og muliggjørende tiltak må settes inn, sier Sekhar og nevner etablering av barnehager som et eksempel.

Seniorforskeren påpeker at det også er viktig at kvinner faktisk oppmuntres til å delta i landsbygrupperinger som foretar beslutninger knyttet til småbrukenes økonomi og produksjon. For at dette skal skje, må ideen om at også kvinner kan være gode ledere anerkjennes på husholdningsnivå, lokalt nivå, så vel som på nasjonalt nivå.

– Å styrke kvinners posisjon i landbruket er et felles ansvar. Det som er sikkert er at aktiv deltakelse av kvinner i alle ledd i landbruket er helt nødvendig for å øke klimatilpasningsevnen til småbrukere i store deler av verden. Kvinners betydning må anerkjennes, og de må være delaktige og inkludert skal vi lykkes med å oppnå økt mat- og ernæringssikkerhet for en stadig økende global befolkning, sier han.