NIBIO-innovasjon skal varsle om skadegjørere i landbruket i Afrika, India og Kina

VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere), er en åpen og fritt tilgjengelig tjeneste som varsler om sykdommer, skadedyr og ugress i viktige jord- og hagebruksvekster i Norge. Målet er å sørge for enkel tilgang til all informasjon som rådgivere og dyrkere trenger for å vurdere behovet for planteverntiltak.

Nå skal forskere i NIBIO benytte VIPS som varslingstjeneste tilpasset lokale forhold i flere utviklingsland.  Hensikten er å begrense skadeomfanget og bruken av sprøytemidler.

Forskningsprosjekter er i oppstartsfasen i India (Resilience), Mali, Niger, Benin i samarbeid med blant annet FNs Organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og International Institute of Tropical Agriculture (IITA). NIBIO er også inne i et stort matsikkerhetsprosjekt i Kina (Sinograin II), hvor VIPS er et viktig element.

Prosjektene er finansiert av NORAD og Utenriksdepartementet (UD) i Norge.

Det er billigere å begrense enn å bekjempe

 – VIPS har lang historie i Norge, og er spesielt tilpasset norsk landbruk og de skadegjørerne vi har her. Etter hvert ble det oppdaget at tjenesten kan komplementere andre løsninger som går på integrert plantevern (IPV), sier Karl Thunes, forsker ved NIBIO

Han forklarer at det er varslingsbiten som er interessant. Gjennom diagnoser, rådgivning og opplæring, kan man unngå eller begrense problemer før det blir behov for å sette inn tiltak.

– VIPS forteller bonden når det er fare på ferde, og han kan få råd i forhold til det. Begrensende tiltak er mye billigere enn bekjempende, sier han.

Ny VIPS-plattform tilpasset internasjonalt samarbeid

I et UD-finansiert samarbeidsprosjekt med universiteter og høgskoler i Bosnia-Herzegovina, ble det i 2014 laget en ny VIPS-plattform med åpen kildelisens som gjør at ulike parter kan dele informasjon.

– Dette gjør at man kan bearbeide og endre data tilpasset lokale forhold, samt teste og bekrefte modeller lokalt eller som en del av et internasjonalt nettverk. Etter hvert vil man da ha modeller som kan gå direkte til brukerne gjennom det samme systemet, forklarer Berit Nordskog, forsker ved NIBIO.

For å kunne implementere VIPS i andre land, trenger man imidlertid økologiske modeller for arter som mais, fenologiske modeller for lokale skadegjørerne i tillegg til værdata. I Norge har forskerne et godt samarbeid med Meteorologisk Institutt. Data fra yr.no blir brukt blant annet i Afrika og Asia.

– Prosjektene er i startfasen. NIBIO skal få tak i eksisterende modeller på planter og skadegjørere eller eventuelt utvikle nye, som så legges inn i VIPS. Visning av modellresultatene fra VIPS kan deretter integreres med eksisterende apper og nett-tjenester. Vi jobber tett med biologer og programutviklere i disse landene for å kunne videreutvikle de verktøyene som allerede finnes lokalt, sier Thunes.

– Det er viktig at folk kan finne informasjonen der de er vant til å finne den, tilføyer Nordskog.

Nattsommerfugl til besvær

Den latinamerikanske nattsommerfuglen fall armyworm, er en av skadegjørerne som truer matsikkerheten i Afrika og India. Den gjør enorm skade på mais og andre matplanter, og den fortsetter å spre seg.

– Fall armyworm kom til Afrika i 2016. På to år har den spredt seg over hele kontinentet. Denne skadegjøreren er ekstremt fertil og en veldig god flyger. I enkelte områder kan den ødelegge 60-70 prosent av maisproduksjonen. Den går på over 300 ulike vekster, og mange av dem er nytteplanter. På ett år har den også spredt seg til India og Sørøst-Asia. Det er bare et tidsspørsmål før den kommer til Europa, hevder Thunes.

Forskerne mener nattsommerfuglen kan bekjempes, men ikke utryddes:

– Naturen vil selv ta kontroll ettersom populasjonen av nyttedyr – altså predatorer på nattsommerfuglen, vokser. Vi ser at det er mindre skader nå enn tidligere i de områdene den har vært noen år.

VIPS vil være et verktøy i kampen mot fall armyworm.

– Jo friskere planter, jo mer motstandsdyktige er de, påpeker Thunes. Han sier at mer resistente varianter også vil hjelpe, og forteller at GMO er et tema som diskuteres.

Andre forebyggende tiltak mot nattsommerfuglen kan være endring av dyrkingsmønster, masseproduksjon av nytteorgansimer og andre forvaltningstiltak.

Jordbruket som en del av økosystemet

– I Norge har vi etter hvert god kompetanse og teknologi, blant annet innen presisjonslandbruk, god forvalting av naturressursene og relativt lite bruk av sprøytemidler. Vi bidra til at også utviklingslandene ser på jordbruk som en del av økosystemet, og at driften tilpasses inn i det, sier Thunes

Forskerne understreker at bærekraftelementet er svært viktig:

– Det er vesentlig at dette er bærekraftig på den måten at det er en sterk binding til myndigheten. Dette er viktig for at slike prosjekter skal kunne stå på egne ben. I prosjektene vi deltar i, er myndighetene orientert og med på laget på en eller annen måte. Vi fokuserer på kapasitetsbygging, samt å legge igjen teknologi og muligheter for at landene vi jobber i kan drive verktøyene selv, avslutter Thunes.

– Vi har løsningen verden etterspør

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er svært positiv til at forskningsinstitusjoner som NIBIO nå samarbeider med internasjonale partnere om matsikkerhet:

– Vi har løsninger verden etterspør. Et samfunn må ikke være seg selv nok. Vi er nødt til å dele løsningene med en verden som trenger det mer enn noen gang, sier Bollestad, og legger til at hun har en forventning om internasjonalt engasjement og at Norge må delta i en internasjonal kunnskapsdugnad for at vi skal nå FNs bærekraftsmål.

– NIBIO går i spissen og bidrar vesentlig, blant annet i Kina, India og afrikanske land, sier hun.