Hyppigere ekstremtørke gir betydelig avlingstap

Klimaendringene byr på stadig mer ekstremvær rundt om i verden. NIBIO-forsker Pål Thorvaldsen, er en av mange forskere som har deltatt i et stort internasjonalt tørkeeksperiment, initiert av Universitetet i Michigan, USA. Han forteller at klimaendringene kan medføre oftere tilfeller av kortvarig ekstremtørke.

– Tidligere kunne kortvarig ekstremtørke forekomme med 100 års mellomrom. Ifølge enkelte klimascenarier kan vi i framtiden forvente oss at det kommer hvert femte til tiende år, forteller forskeren.

Forskerne så på gras- og buskdominerte økosystemer som begge er viktige beiteområder for husdyr. Resultatene viser at planteveksten ble redusert med hele 60 % ved kortvarig ekstremtørke i grasmark, sammenlignet med områder med moderat tørke.

– Det er alvor når vi ser en så drastisk reduksjon i plantevekst i økosystemer som har så stor betydning for matproduksjonen, forteller Thorvaldsen.

Viktig å hindre at beitene tørker ut

Forskerne har undersøkt 170 lokaliteter i hele verden. Resultatene viste at planteproduksjonen i de undersøkte økosystemene ble vesentlig redusert etter ett år med ekstremtørke.

– Etter bare ett år viste resultatene en nedgang på nesten 40 % biomasse i de grasdominerte økosystemene. Det er nesten dobbelt så stor reduksjon som i de buskdominerte økosystemene, som hadde en nedgang på rundt 20 %. Det er ganske alvorlig for bonden som skal ha ut dyra sine på beite, sier Thorvaldsen.

– Likevel ser en at det er positivt å ha et innslag av busk- eller tresjikt i beitene. Dette påvirker mikroklimaet og reduserer innstråling.  

Det er sjelden vi har ekstremtørke i alle de viktigste jordbruksregionene i Norge samtidig. Likevel mener forskeren tilgang til vanningsanlegg kan bli en viktig del av beredskapen for å sikre matforsyningen framover.

Å hindre uttørking av disse økosystemene er viktig for verdens matproduksjon, men også i klimaregnskapet.

– Globalt sett dekker økosystemene som inngikk i studiet mellom 30-40 % av jorda, og de lagrer mer enn 30 % av jordas karbonlager. Plantenes primærproduksjon er en av nøkkelfaktorene i karbonsyklusen, og når planteveksten blir redusert så vil det også bli tatt opp mindre CO2 fra atmosfæren, forklarer forskeren.

– Det å forstå hvordan planter og økosystemer responderer på klimaendringene blir svært viktig framover.

Norsk kystlynghei tåler tørke godt

I Norge hadde forskerne ansvar for seks lokaliteter; tre på Lygra i Alver kommune i Vestland, en på Store Buøya og på Skotsvær i Alstahaug i Nordland, og en på Haverøya i Nærøysund kommune i Trøndelag.

Alle de norske lokalitetene var beiteområder i kystlynghei, dominert av dvergbusken røsslyng. I hvert felt satte forskerne opp ni bur på 3,5 x 3,5 meter. Tre av burene var åpne kontrollfelt uten tak. I de seks andre burene ble det satt opp tak med plastrenner med åpning imellom. I tre bur dekket plastrennene 60 % av taket, og i tre bur dekket rennene hele 90 % av taket. De gjennomsiktige takene ble satt opp 80 cm over bakken slik at plantene fikk lys og luft. På grunn av tilsig fra området rundt ble fuktigheten i jorda målt med jordfuktmålere.

– Resultatene fra de norske lyngbeitene viste at de er overraskende motstandsdyktige mot tørke. Etter tre år med tørkeforsøk klarte vi ikke å påvise endringer i artssammensetningen. Heller ikke i områdene som simulerte ekstremtørke hvor vi tok bort 90 % av nedbøren. Vi fant vi heller ingen signifikant reduksjon i produktivitet, sier Thorvaldsen.

– Vi kunne se at plantene fikk tørkeskader og visnet mye tidligere om høsten, men når våren kom var plantene like pigge igjen.

Det norske prosjektet ble videreført i tre år ekstra, og nå skal forskere i gang med analysen av det komplette datasettet etter seks år med ekstremtørke.