Vil finne nye metoder for å restaurere truede naturtyper

Vi mister stadig mer av de mest artsrike naturtypene i kulturlandskapet vårt. Det er en alvorlig trussel både for biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester. Derfor har FN erklært 2021-2030 som tiåret for naturrestaurering.
 

De mest artsrike naturtypene forsvinner

– Semi-naturlige naturtyper har blitt formet gjennom ekstensiv skjøtsel som slått, beiting og lyngbrenning. Disse arealene forsvinner raskt, og naturtypene blir ansett som truet både i Norge og i resten av Europa, forteller kulturlandskapsforsker ved NIBIO, Line Johansen.

Johansen er prosjektleder for RESTORE – et flerårig samarbeidsprosjekt der NIBIO er prosjekteier.

Til tross for advarsler fra biologer og forskere, trues fremdeles disse artsrike naturtypene av intensivering av landbruket, invaderende arter, brakklegging, eller omprioritering til urban utbygging eller fornybar energi. Nå har vi mistet så mye av disse naturtypene at det ikke lenger er nok å ta vare på de arealene som er igjen. Nå må ødeleggelsene reverseres og arealene restaureres.  

– Restaurering av naturtypene innebærer rett og slett å gjenopprette det opprinnelige artsmangfoldet og økosystemet som har blitt endret gjennom alternativ bruk, forteller Johansen.

Kan berge truede naturtyper

Økologisk restaurering innebærer å gjenskape et økosystem som har blitt endret, skadet eller ødelagt, og å hjelpe økosystemet tilbake til sin opprinnelige tilstand. Effekten av restaureringen avhenger av graden av ødeleggelse. Å gjenopprette et helt økosystem er svært komplisert og omfatter mer enn bare tilbakeføring av planter.

Kan man virkelig hente tilbake en naturtype når skaden har skjedd? Ja, mener forskerne. Gjennom riktig skjøtsel kan man faktisk tilrettelegge for at naturtypen skal få en ny sjanse.

– For hvert enkelt område vil vi skreddersy restaurerende tiltak for å hente den ønskede naturtypen tilbake. I noen tilfeller kan det være snakk om å gjøre en vindmøllepark om til ei kystlynghei. Det vil være en omfattende restaurering, og det kan være aktuelt å endre på jordsmonnet og så inn ulike frøtyper. Andre steder er det snakk om gjengroing, og et aktuelt tiltak vil være å fjerne skog, forklarer Johansen.

Forskerne skal også finne graden av hvor ødelagt en naturtype kan være og likevel kunne hentes tilbake.

– Vår hypotese er at potensialet for restaurering av semi-naturlig natur er stort. Selv i områder som har blitt sterkt degradert, kan vi få tilbake det opprinnelige økosystemet. Men det avhenger av at restaureringen følges opp med tradisjonell skjøtsel som beiting, slått og brenning, forteller Johansen.

Nye verktøy skal vurdere potensialet

– I prosjektet RESTORE skal vi utvikle verktøy både for å vurdere potensialet for å restaurere utvalgte naturtyper, og for å vurdere effekten av restaureringen, forteller Johansen.

De utvalgte naturtypene forskerne skal se nærmere på, er semi-naturlig eng, semi-naturlig myr og kystlynghei. I prosjektet skal forskerne også undersøke nye og innovative metoder og tilskuddsordninger som kan bidra til mer målrettet restaurering.

– Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over restaureringsprosjekter av semi-naturlig natur. Derfor vil vi involvere alle samarbeidsaktørene i prosjektet for å få en oversikt over relevante naturområder og vurdere status, utfordringer og potensial for forbedring. Vi skal også arrangere turer i Europa hvor målet er internasjonal kunnskapsutveksling rundt innovative restaureringsmetoder, forteller Johansen.

– Resultatene fra prosjektet skal benyttes til å utvikle nye effektive løsninger for restaurering. Målet er at disse løsningene skal kunne brukes av alle som vil bidra til restaurering av semi-naturlig natur, avslutter forskeren.