Hvordan vil hjortedyra påvirkes av klimaendringene?

NIBIO-forsker Hilde K. Wam er med i en europeisk forskningsgruppe som har sammenstilt 20 års forskning på hvordan klimaendringene sannsynligvis vil påvirke hjortedyr som lever i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Forskningsartikkelen er basert på en analyse av 218 vitenskapelige studier. Den gir en oversikt over hvilke globale trender man kan se når det gjelder hvordan klimaendringer påvirker fysiologien, atferden og populasjonsdynamikken til de hjorteviltartene som lever helt eller delvis i boreal og temperert skog på den nordlige halvkule.

Elg, rådyr og hjort er alle kjente arter i Norge, men forskerne har også sett på studier av dåhjort, skogsrein, sikahjort, wapiti, hvithalehjort og mulhjort (svarthalehjort).

Klimaendringer påvirker hjortevilt på svært mange nivåer

Temperatur, nedbør, snøforhold og ekstremvær. Det er en rekke værfaktorer som direkte påvirker dyrelivet. For viltforvaltningen er det viktig å vite hvordan slike værfaktorer påvirker dyrenes fysiologi, bestandsstørrelser og utbredelse.

– Det begynner med hvert enkelt dyr, forklarer Wam.

– Når flere dyr blir påvirket, får det effekter på de lokale bestandene og etter hvert arten som helhet over større områder. Når dette pågår over noen generasjoner blir endringene manifestert i dyras genetikk, og til slutt blir de en del av selveste evolusjonen.

Det viktigste forskerne har funnet ut er at endringer i sommerværet trolig vil ha mer å si for framtidas hjortedyr enn endringer i vinterværet. Det vil også være store forskjeller avhengig av hvor dyra befinner seg på den geografiske gradienten fra sør til nord.

– Stigende globale temperaturer betyr generelt mildere vintre, noe som kan være lokalt gunstig for mange hjortedyr: de trenger mindre energi for å holde seg varme og det kan være lettere å finne mat, så lenge snøen ikke erstattes av is.

– På den annen side vil varmere somre og endret nedbør trolig overskride grensene for hva enkelte bestander tåler, spesielt med tanke på varmestress og parasitter. Et annet klart funn er at hjortedyra eksponeres betraktelig mer for parasitter i varmere og våtere vær. På kort sikt vil dette stresset føre til at dyra blir i dårligere fysisk form. På lengre sikt kan det føre til at de sørligste bestandene dør ut, og at arten trekker nordover og dermed endrer sitt utbredelsesområde.

Forskeren forteller at dette allerede er i gang for elgen, det største av hjortedyrene våre og en av de artene som er best tilpasset kaldt klima. Elgen er svært følsom for varmestress, og de sørligste elgbestandene er derfor mer påvirket av klimaendringer enn de som lever lengst nord. Denne forskjellen mellom sør og nord er allerede påvist i data fra Sverige.

Klimaendringene kan føre til at hjortedyrene endrer adferd

Hvis de lokale forholdene ligger til rette for det kan enkelte hjortedyr selv begrense de negative effektene av et varmere klima.

- Dette kan de for eksempel gjøre ved å tilbringe mer tid i andre deler av landskapet enn de normalt har gjort, eller ved å justere når tid på døgnet de er aktive. Elgen kan for eksempel tilbringe mer tid på myr eller i eldre skog for å kjøle seg ned. Det er derfor viktig at dyras leveområder rommer nok av alt det de trenger for å tilpasse seg, understreker Wam.

Varmere vår og høst betyr at bakken er dekket av snø en kortere del av året og snøen blir heller ikke like djup. Dette påvirker dyrenes sesongmessige vandringer. De starter blant annet tidligere på våren, møter flom og farer til andre tider enn det de er tilpasset for, og fordi vekstsesongen blir lenger, utsetter de trekket tilbake om høsten. I sum kan dette føre til at enkelte bestander av trekkende arter etter hvert slutter helt å trekke mellom sesongbeiter.

– Det er vanskelig å si eksakt hvordan fremtidens klima blir og hvordan dette vil påvirke hjorteviltet. Vår artikkel gir på ingen måte fasitsvar, men så langt er dette den største sammenstillingen av kunnskap vi har om hjortevilt med relevans for Norge, avslutter Wam.