Kartlegger grensekryssende elg i Pasvikdalen

- Ved inngangen til 1900-tallet fantes det ikke en eneste elg i Pasvikdalen, forteller rådgiver Erling Fjelldal ved NIBIO Svanhovd. Mye har imidlertid endret seg siden den gang.

På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kommer et betydelig antall elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trekker sørover i Pasvikdalen hvor grensegjerdene mot Finland og Russland danner en kile.

Om våren trekker dyrene nordover igjen før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium.

- I dag har vi inntrykk av at den lokale elgstammen er stor, forteller Fjelldal. Det har vært flere elgpåkjørsler i dalen og vi møter ofte på elg når vi ferdes i terrenget. Elgen har også blitt en plage for de lokale bøndene, da den i deler av året går og beiter på jordene.

Har registrert elg i mange år

NIBIO Svanhovd har lenge vært opptatt av elgen i Pasvikdalen. På oppdrag for Sør-Varanger kommune, ble det gjennomført ukentlige registreringer av grensekryssende elg i Pasvikdalen hver vinter fra 1981/82 til 2009/10.

Etter noen års pause ble det vinteren 2019/20 gjennomført elgregistreringer langs en begrenset del av Pasvikelva; nærmere bestemt fra Holmfoss i nord til Utnes i sør – en strekning på om lag 10 km.

Arbeidet kom i gang i midten av desember, og ble avsluttet i begynnelsen av mars. Ved å kjøre snøskuter langs land kunne man telle spor etter elg som hadde krysset grensen. Registreringene ble utført tre ganger pr. uke, på mandager, onsdager og fredager, og var finansiert av Troms og Finnmark fylkeskommune.  

Ved første kjøring langs traseen i desember, ble det registrert spor etter 31 elger. Totalt i løpet av hele perioden ble det registrert spor etter 92 elger.

En lokal jeger gjennomførte en tilsvarende registrering i samme område, men han startet noe tidligere. Resultatet ble 105 elgkryssinger, mot 173 kryssinger foregående vinter.

Resultatene viser at det kommer elg over fra russisk til norsk side helt fram til slutten av januar. Det ble ikke påvist elg som vandret motsatt vei i dette området. Registreringene ble avsluttet i begynnelsen av mars siden det ikke ble registrert noen grensekryssinger i februar.

Trolig mer elg nå enn tidligere

- Det kan være interessant å sammenligne årets resultater med tallene fra tidligere tellinger, forteller Fjelldal.

I perioden 1981-2010 ble registreringene gjort i flere soner spredt over hele Pasvikdalen (se kart nede til venstre). Figuren nedenfor viser en topp på nærmere 200 dyr vinteren 1987/88. 

- Siden siste vinters tellinger kun foregikk i sone II, er det grunn til å tro at bestanden er betydelig større nå, mener Fjelldal.

- Det er imidlertid grunn til å legge merke til at man tidligere kjørte kun en gang i uka, mens vi siste vinter kjørte tre ganger pr arbeidsuke. Det kan hende at ikke alle elgene ble talt, f.eks. dersom værforholdene gjorde at sporene føk igjen før neste telling.

Tidligere tellinger har vist størst antall kryssinger sone II og IV. Sone IV har vist større antall kryssinger begge veier over grensa, mens sone II har vist en større netto innvandring fra russisk til norsk side.

Nytt forskningsprosjekt på gang

NIBIO Svanhovd samarbeider nå med kolleger på Tingvoll om å sette i gang et større forskningsprosjekt for å kartlegge elgens vandringsmønster i Sør-Varanger.

- Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan elgen beveger seg i grenseområdet, forteller Fjelldal. Har elgen som krysser grensa fulgt det russiske grensegjerdet, eller har den krysset gjerdet og kommet fra områder lenger inn i Russland? Vi vet også lite om annen vandring i Sør-Varanger, f.eks. mellom kysten og Pasvikdalen. Kan det for eksempel være slik at flytting av reinflokker mellom sommer og vinterbeite påvirker elgens trekkruter?

- For å finne ut av dette ønsker vi blant annet å ta i bruk radiomerking, forklarer Fjelldal. Lignende forsøk har blitt utført i Tana de siste fire årene.

- Vi ønsker også mer kunnskap om hvilke arealer elgen bruker i ulike deler av året. Hvordan er beitegrunnlaget? Hvor stor er den totale elgbestanden i kommunen, og hvordan påvirkes elgbestanden av klimatiske forhold, som f.eks. snødybde?

Prosjektet vil bli en oppfølger til prosjektet «Elgen i Finnmark 2014-2019» der NIBIO Tingvoll var en av hovedaktørene, og det vil være naturlig å samarbeide med både finske, og ikke minst russiske forskere. Prosjektet er kalt «Elgens vandringsmønster i Sør-Varanger». Et forprosjekt starter i 2020, og hvis finansiering kommer på plass vil hovedprosjektet starte i 2021.