Fjorårets tørkesommer var tøff for elgene i Sør-Norge

COLOURBOX7738473_cropped

Elg på vinterbeite. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Fjoråret var tøft for elgene i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og den korte våren ble raskt avløst av en historisk tørkesommer. Elgkalvene hadde uvanlig lave vekter, og vil ifølge forskerne selv produsere små dyr livet ut. Derfor kan det være god forvaltning å dreie mer av årets avskyting mot halvannet-åringene.

NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress.

- I fjor fant vi et unormalt høyt beitepress sammenlignet med tidligere år, forteller NIBIO-forsker Hilde Karine Wam. Spesielt var bjørka beitet mer enn normalt, ikke bare på vinterkvisten, men også på forsommerens lauv. Gjøvik er et område som har mye rogn å tilby elgene. I busksjiktet foretrekker elgen rogn der dette er tilgjengelig, fremfor f.eks. bjørk. Likevel kan bjørk utgjøre store deler av dietten, fordi den er den mest tilgjengelige buskarten. Jo mindre elgene får tilgang til av de mest foretrukne plantene, f.eks. pga. store snømengder eller hard beiting, dess mer beiter de på bjørk.

vinterbeiting
Effekt av en lang og snørik vinter 2017-2018 for elg i Sør-Norge: Beitetakster i Gjøvik kommune viser at elgene beitet bort mer enn dobbelt så mye av alle tilgjengelig fjorårsskudd (rogn, bjørk og Salix) i forhold til tidligere år.

Sammenheng mellom vinterforhold og kalvvekt

- Elgen er spesialist på å utnytte kvist som beite, men dette er ikke et produksjonsfôr, forteller Wam. For å kunne bære fram kalv med god fødselsvekt er elgkua avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid. Sen snøsmelting og sen vår gjør at elgene må stå for lenge på vinterens magre kvistbeite.

- Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, noe som for elgens del betyr perioden fra mars til mai. Dersom levekårene på denne tida er tøffere enn normalen vil det ubønnhørlig svekke elgkalvenes fødselsvekt. Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik, noe som skulle vise seg å få konsekvenser.

 

Forsommeren er viktig for elgens ernæring

- For elgen er særlig forsommeren ernæringsmessig viktig, forteller professor emeritus Olav Hjeljord ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). På den tiden er plantene lette å fordøye da de har lavt innhold av trevler og forsvarsstoffer.

- En tidlig vår med langsom overgang til en passe varm og passe fuktig forsommer gir det beste beitet. Blir det for varmt og tørt på forsommeren, modnes vegetasjonen tidlig og den kjemiske sammensetninga i plantene blir mindre gunstig for elgen. Dessuten produseres det langt mindre beitbar biomasse. Forsommeren 2018 i Sør-Norge var katastrofal i så måte.

 

En svekket årsklasse av elgkalver i 2018

- Samtlige regioner i Sør-Norge hadde en markant nedgang i kalvvekter i 2018, forteller forsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kalvene var 5-6 kg lettere høsten 2018 enn i de fem foregående årene (2013-2017). Dette avviket var flere ganger så stort som de ±1,4 kg kalvvektene vanligvis varierer med fra år til år i disse regionene.

slaktevekter og sett kalv
En tøff start på livet for elgkalv i Sør-Norge 2018. Figuren er basert på data fra 240 kommuner, og mer enn 6000 kalver per år. Den loddrette lille streken på søylene for 2013-2017 angir hvor mye vektene normalt varierer med fra år til år.

Forskerne tror 2018-årgangen av elgkalver i Sør-Norge vil forbli svakere produksjonsdyr livet ut. Solberg forklarer at for at en elgku i Sør Norge skal bli kjønnsmoden som 1,5-åring må hun vanligvis oppnå en slaktevekt på minst 120 kg før brunsten. Svært få av kukalvene som ble født i 2018 har mulighet til å nå slike vekter i 2019, kanskje oppnår de heller ikke tilstrekkelig kroppsvekt til å bli kjønnsmodne i 2020.

- Når det rekrutteres en hel årgang av slike dyr og vektene deres forblir uvanlig lave (eller høye) gjennom store deler av livet, sier vi at været har skapt en kohorteffekt (årsklasseeffekt).

- Å opprettholde normalvekter på storviltet er ikke bare viktig for produksjon av kalv, men også for individenes generelle helse, legger Wam til. En fysiologisk dårlig start på livet kan gjøre dyrene mer utsatt for sykdom, predasjon og tøffe vintre.

 

Årets avskytning kan dreies mot halvannet-åringer

- Dersom forvaltningen ønsker å ha færrest mulig dyr med uvanlig lave vekter i bestanden, fremstår det fornuftig å ta ut de fleste elgkalvene fra 2018, fortsetter Hjeljord. Naturen har i noe grad allerede gjort dette da ikke bare slaktevektene, men også antall kalv sett per ku var lavere høsten 2018. I snitt var dette tallet 15 % lavere enn i perioden 2013-2017).

- Om noen vil ta ut flere enn det naturen har gjort, er neste mulighet å øke avskytingen av halvannet-åringer under jakta i 2019, avslutter han. Kvoteutsteder kan legge til rette for dette. Deretter blir det opp til hvert enkelt jaktlag å få gjennomført det i praksis.

KONTAKTPERSON
SKOGSBEITE
Elg på vinterbeite. Foto: Inger Bjørndal Foss.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.