Vår gode hjelper meitemarken

- Meitemarken er en av våre gode hjelpere, forteller forsker Claire Coutris ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Den graver ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden og fører til bedre jordstruktur og næringstilgang for plantevekst. Den er også en viktig del av næringskjeden og yndlingsmat for mange fugler.

Meitemarken finnes over hele verden. I Europa er det generelt sett rundt 200 meitemark per m². I Norge har vi 19 arter, hvor av 11 er vanlige. Stor meitemark er den største. Den kan bli rundt 20-30 cm lang. I Australia finnes det imidlertid arter som kan bli hele 3 meter lange!

Fascinert av meitemarken

Darwin var en av dem som var fascinert av meitemarken. Han skrev en bok om meitemark basert på eksperimenter over 40 år i sin egen hage. Darwin var en av de første som forsto hvor viktig marken er for jorda og landbruket. Han gjorde imidlertid noen snodige forsøk med meitemark. Blant annet spilte han musikk for meitemarken og testet markens luktesans med tobakk og blomsterparfyme. Konklusjonen var at den ikke hadde verken hørsel eller luktesans. Derimot er de veldig følsomme for vibrasjoner, noe som kan gi inntrykk av at de kan høre.

Forplanting

Meitemarken er tvekjønnet – det betyr at den har både kvinnelig og mannlig kjønnsorgan som ligger ved siden av hverandre. Den har en litt rar måte å pare seg på; når to meitemarker skal forplante seg ligger de andføttes og overfører sæd til hverandre gjennom kjønnsorganene. Denne blandes med egne egg. Marken legger så et egg, men ikke som en høne. Meitemarkens eggkokong ligger som et slags belte rundt kroppen. Så glir den oppover, som når du tar av en t-skjorte, og kommer ut ved hodet. Befruktede egg lagres i jorda. Når ungene kommer ut av egget er de selvhjulpne og blir voksne på 3-4 måneder. Meitemarkens levetid varierer fra 2-8 år.

Storspiser

- Meitemarken er en sulten fyr, fortsetter Coutris. Hver dag spiser den mellom 0.5-20 ganger sin egen vekt. Hvor mye jord og planterester avhenger av art, antall meitemark og tilgang på mat. Der det finnes veldig lite meitemark, kan det bli et flere cm tykt lag med døde, uomdannede planterester øverst i jorda. Alle meitemarker er med og omdanner dødt plantemateriale og husdyrgjødsel til næring for planterøtter og an­net jordliv. Skogsmeitemark og stor meitemark spiser ferske, døde planterester. Grå og rosa meitemark spiser mest jord med finfordelt, litt eldre organisk materiale

Et tegn på at du har mye meitemark i jorda er at du finner meitemarkekskrementer i plenen. De ser ut som jordklumper eller små hauger med jord. Ekskrementene inneholder mange gode mikroorganismer, så dukker det opp slike klumper på plenen er det bare å dra dem utover! Det er god mat for plenen.

Den stadige gravingen gjør at marken tar opp og lagrer en del miljøgifter fra jorda. Nivået på forurensende stoffer i meitemark kan dermed brukes til å overvåke forurensning i jord.