Hjelp oss å følge geithamsens spredning
Norges største veps, geithams, er tilbake etter å ha vært borte i nesten hundre år. Nå ønsker NIBIO din hjelp til å lete etter den på Vestlandet og i Trøndelag. Foto: Roar Ree Kirkevold/Magasinet Skog
Norges største veps, geithams, er tilbake etter å ha vært borte i nesten hundre år. Nå ønsker NIBIO din hjelp til å lete etter den på Vestlandet og i Trøndelag.
– De siste årene har geithamsen spredd seg og blitt vanligere, forteller rådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.
– Arten er nå vanlig mange steder på Sør- og Østlandet, spesielt langs kysten. Trolig er det bare et tidsspørsmål før den også dukker opp på Vestlandet og i Trøndelag.
Vil følge spredningen
Kvamme oppfordrer alle til å rapportere inn funn fra nye områder. Han lover premier til de første som kan dokumentere at geithamsen har etablert seg på Vestlandet og/eller i Trøndelag.
Dronningene forlater overvintringsplassene først i mai. De kan sees fram til begynnelsen av juni. Arbeiderne klekker i juni-juli, de nye dronningene og hannene i slutten av august. Både dronninger og arbeidere kan sees et stykke utover høsten.
Geithamsen trives best i gammel edelløvskog der den etablerer kolonier i hule stammer, fuglekasser eller uthus. En geithamskoloni kan være på størrelse med et menneskehode.
– Funn av geithamsbol er særlig interessant, fortsetter Kvamme. Bolene bekrefter at geithamsen er etablert på stedet. Det er viktig at funnene dokumenteres med foto og helst med innsending av noen døde eksemplarer. Det finnes nemlig flere forvekslingsarter der ute. Den vanligste er kjempetreveps.
Lett gjenkjennelig
Geithamsen er Europas største stikkeveps. Dronningen kan bli opptil 35 mm lang, mens arbeiderne er betydelig mindre (18-24 mm).
I tillegg til størrelsen er de rødlige tegningene på hodet, brystet og første del av bakkroppen karakteristiske. Også vingene er brunrøde. Hodet er bredere enn hos andre norske stikkeveps. Dessuten har geithamsen store øyne og kraftige kjever.
– De fleste reagerer både på størrelsen og den brummende lyden, forteller Kvamme.
Dreper honningbier
Kvamme ønsker også å finne ut hvilken betydning geithamsen har for birøkterne og honningindustrien.
– Vi har mottatt en del rapporter om ødeleggelse av bifolk, men omfanget og omstendighetene rundt dette er fortsatt ikke helt klart.
– Vi ønsker gjerne dokumentasjon på dette også, avslutter Kvamme.
KONTAKTPERSON
KONKURRANSEREGLER
Vi etterlyser funn av geithams fra Vestlandet og Trøndelag, nærmere bestemt fylkene Rogaland, Vestland, Trøndelag og Møre og Romsdal.
Alle som kan dokumentere funn av geithamsbol fra disse områdene, er med i trekningen av gavekort på 1000 kroner.
Ikke fjern bolet. Vi trenger kanskje å se det for dokumentasjon.
Rapporter kan sendes til torstein.kvamme@nibio.no
Konkurranseperioden går fram til 1. september 2022.
GEITHAMS
Latinsk navn: Vespa crabro
Insektgruppe: Stikkeveps (familien Vespidae)
Utseende/kjennetegn: 18-35 mm lang. Dronningen er større enn arbeiderne. Typiske vepsetegninger i gult og svart. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Brunrøde vinger.
Hvor finner du den: Trives best i gammel edelløvskog der den bygger bol i hule trær.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
