Hopp til hovedinnholdet

Hva skal dyret hete?

COLOURBOX14524185

Blåstål (Labrus bimaculatus). Hannen og hunnen har så ulike farger at de lenge ble regnet som to selvstendige arter. Derfor fikk de også to forskjellige navn, blåstål og rødnebb. Foto: www.colourbox.com

Navn på fugler og dyr kan skape både undring og forvirring. Iberiaskogsneglen fikk nytt navn da det viste seg at den ikke kom fra Iberia. Tårnsvalen skiftet navn fordi den ikke var en svale. Visste du forresten at pilfinken ikke er en fink? Og at du kan finne marsvin i havet utenfor Danmark?

Det heter seg at kjært barn har mange navn. Brunsnegl, mordersnegl, iberiasnegl, kannibalsnegl, drapssnegl og spansk vegsnegl. Den fryktede brunskogsneglen (Arion vulgaris) har hatt mange ulike navn, men det har ikke gjort den mer populær.

Fram til 2011 trodde forskerne at den arten som plaget livet av norske hageeiere var iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) - en art som forekommer naturlig på den iberiske halvøy. Etter hvert fant man imidlertid ut at dette ikke var tilfelle.

– De siste ti årene har brunskogsnegl vært det korrekte norske navnet på denne arten, forteller snegleekspert Erling Fløistad i NIBIO. Dette er en art som har sin hovedutbredelse i Mellom-Europa.

– Navnet brunskogsnegl signaliserer at arten tilhører skogsneglene og at den er en nær slektning av både svart skogsnegl (Arion ater) og rød skogsnegl (Arion rufus), forklarer Fløistad.

Mediene elsker imidlertid å bruke navnet mordersnegl da dette navnet skaper ekstra interesse blant leserne.

Brunskogsnegl_AA.jpg
Brunskogsneglen (Arion vulgaris) ble tidligere kalt iberiaskogsnegl, da man trodde at arten hadde sitt opphav på den iberiske halvøy. Foto: Arild Andersen

Navn endrer seg med tiden

Navn på levende organismer har aldri vært statiske. Ny kunnskap om artenes systematiske slektskap, levevis og geografiske utbredelse har gjort det nødvendig å endre både norske og vitenskapelige navn.

Leppefisken blåstål (Labrus bimaculatus) har for eksempel hatt en rekke forskjellige navn. Hannen og hunnen har så ulike farger at de lenge ble regnet som to selvstendige arter. Hannen kaltes blåstål og hunnen kaltes rødnebb. Allerede i 1758 beskrev Carl von Linné arten under tre forskjellige navn på tre påfølgende sider i sin “Systemae Naturae”. Senere har forskerne beskrevet arten under hele fjorten ulike navn!

Det finnes også utallige eksempler på fuglearter som har fått endret navn. Tårnsvale skiftet navn til tårnseiler (Apus apus) da man fant ut at den egentlig ikke var noen svale, men en seiler.

Gulsanger (Hippolais icterina) kaltes tidligere bastardnattergal, til tross for at nattergalen tilhører fluesnapperfamilien mens gulsangeren tilhører kjerrsangerne. Da man fant ut at snøugla var i nær slekt med hubro (Bubo bubo) valgte man å endre det vitenskapelige navnet fra Nyctea scandiaca til Bubo scandiacus.

Så sent som i 2020 ble sædgåsa splittet i to ulike arter på bakgrunn av genetiske analyser som viste at noen av underartene sto lenger fra hverandre enn man tidligere hadde trodd. Tundrasædgås (Anser serrirostris) ble skilt ut som egen art, mens den «gamle» sædgåsa skiftet navn til taigasædgås (Anser fabalis). Begge artene forekommer i Norge.

COLOURBOX17527602.jpg
Tundrasædgåsa (Anser serrirostris) ble tidligere regnet som en underart av sædgås. Siden 2020 har vi hatt to arter av sædgås, tundrasædgås og taigasædgås (Anser fabalis). Foto: www.colourbox.com

Navnet skjemmer noen

– Den truede elvemuslingen ble tidligere kalt elveperlemusling, men også flodperlemusling, forteller forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd.

Navnet ble endret på slutten av 1990-tallet for å unngå ulovlig etterstrebelse av denne rødlistearten som i dag er totalfredet i Norge og truet i mange europeiske land. I middelalderen var perlefiske etter elvemusling utbredt over hele Europa, og i Norge er slikt fiske kjent fra 1500-tallet.

Det vitenskapelige navnet Margaritifera margaritifera ble gitt av Linné i 1758 og betyr perlebærer.

Noen arter har også fått nytt navn på grunn av et ufortjent dårlig rykte. Bisamrotta fikk nytt norsk navn da det viste seg at arten overhodet ikke var i slekt med rotter. I dag kalles denne planteetende nykommeren i norsk fauna ganske enkelt bisam (Ondatra zibethicus).

Elvemusling - Foto Paul Aspholm - NIBIO.jpg
Elvemusling (Margaritifera margaritifera). Foto: Paul Eric Aspholm

Autoriserte norske fuglenavn

Behovet for autoriserte norske navn på ulike dyregrupper har økt de siste tiårene, blant annet på grunn av økt reisevirksomhet, diverse naturprogrammer på TV og norskspråklige naturbøker fra ulike deler av verden.

Siden 1950 har Norsk Navnekomité for Fugl (NNKF) på oppdrag for Norsk Zoologisk Forening og senere Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge), arbeidet for å foreslå og autorisere norske fuglenavn. Etter mer enn femti års arbeid nådde komiteen en viktig milepæl i 2008 da samtlige av verdens om lag 10 000 ulike fuglearter hadde fått autoriserte norske navn.

Noen av dem er riktig så kreative, for eksempel grynterikse, kvistsamler, brubru, plommepløsøye, oahuaamakihi, nymfebladdanser, ankarafantsikavanga og ikke minst: duskdoradito.

Språk er stadig i utvikling og enkelte ord oppfattes annerledes i dag enn de gjorde for noen år siden. Ord som kaffer, neger og hottentott ble tidligere brukt som forstavelser i norske fuglenavn, men i dag blir disse oppfattet som nedsettende. I 2014 ble derfor artsnavn som f.eks. hottentottand, kafferisfugl og negerseiler erstattet med henholdsvis sumpand, brunhodeisfugl og bekseiler.

 

Fram og tilbake

Mange fuglearter har skiftet navn underveis og arbeidet har ikke alltid gått like rolig for seg.

Mest bråk ble det i 1976 da det velbrukte navnet svarthvit fluesnapper ble endret til hagefluesnapper. Etter tre år med diskusjoner, avstemninger og høringer valgte man til slutt å endre tilbake til svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca).

Det er ikke alltid like lett å endre godt innarbeidede navn. Komiteen har derfor valgt å beholde en del gamle navn som er mye brukt, selv om de faglig sett kan være misvisende:

Brushanen (Calidris pugnax) er ingen hønsefugl, men en snipe. Havsvala (Hydrobates pelagicus) er ingen svale, men en stormsvale. Og pilfinken (Passer montanus) er ikke en fink, men en spurv.

Også storlommen (Gavia arctica) har fått beholde sitt opprinnelige navn, selv om dette også kan virke litt underlig: Fire av verdens fem lomarter forekommer regelmessig i Norge og av disse er storlommen faktisk den nest minste!

Gavia_arctica1.jpg
Storlommen (Gavia arctica) er større enn smålom, men mindre enn både islom og gulnebblom. Foto: Robert Bergman, via Wikimedia Commons

Internasjonal navneforvirring

Internasjonalt er det ikke gjort noen tilsvarende standardisering av engelske fuglenavn og en del arter kan derfor ha ulike navn i for eksempel Storbritannia og USA. Lommer kalles for eksempel “divers” i Europa og “loons” i Nord-Amerika.

Forvirrende er det også at skogsnipe (Tringa ochropus) kalles “Green Sandpiper” på engelsk, mens den nærstående grønnstilken (Tringa glareola) kalles “Wood Sandpiper”.

Det er heller ikke gjort noe forsøk på å samordne nordiske fuglenavn. Dermed er det fortsatt mulighet for misforståelser når norske fuglekikkere besøker Sverige eller Danmark.

Vår sjøorre (Melanitta fusca) heter for eksempel “svärta” på svensk, mens vår svartand (Melanitta nigra) heter “sjöorre”.

Vår enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) heter “dobbeltbekkasin” på dansk, mens vår dobbeltbekkasin (Gallinago media) heter “tredækker” og vår kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus) heter “enkeltbekkasin”.

Vår gråmåke (Larus argentatus) heter “sølvmåge” på dansk, mens polarmåke (Larus hyperboreus) kalles “gråmåge”.

Tilsvarende utfordringer er det innenfor pattedyrnavn. Vår elg (Alces alces) kalles “European Elk” i Storbritannia og på New Zealand, mens amerikanerne bruker navnet “American Moose” om den samme arten. I Nord-Amerika brukes “Elk” om wapiti (Cervus canadensis) – en slektning av vår hjort (Cervus elaphus).

Vår vanligste småhval, nise (Phocoena phocoena), kalles “marsvin” på dansk og “tumlare” på svensk, mens tumler er det offisielle norske navnet på delfinarten (Tursiops truncatus).

mg201207_DSC_5926.jpg
Wapiti (Cervus canadensis). Foto: Morten Günther

Mulighet for navneforvirring også på norsk

Saken blir ikke bedre av at også mange norske navn ligner på hverandre: Geithams er en veps, mens geitrams er en plante. Grønnspett er en hakkespett, mens rødspette er en flyndrefisk.

Du trodde kanskje at hav og sjø var synonymer? Ikke når det kommer til dyrenavn. Havmus er en bruskfisk, mens sjømus er et sjøpiggsvin (som ikke er et piggsvin, men en pigghud). Havhest er en sjøfugl, mens sjøhest er en tropisk nålefisk. I tillegg kan dyreriket by på både sjøkuer, vannkalver, flodhester og havslanger, men neppe sjøormer.

Stadig like forvirret? Visste du forresten at en marekatt er en afrikansk ape og at en flygehund er en stor flaggermus som lever av frukt og nektar?

mg201307_DSC_4776.jpg
Gråhodeflygehund (Pteropus poliocephalus). Foto: Morten Günther

Dialektnavn

Parallelt med de offisielle navnene som har blitt brukt i vitenskapelige kretser har mange arter hatt en rekke ulike dialektnavn her i landet.

Lokalt er ravnen blant annet kjent som ramn, korp, kromp og krompus; mens ulven mange steder kalles varg, gråbein eller skrubb.

Mindre kjente dialektnavn er kanskje Per Drekkar (teist), mjølrakk (fjellrev), furulus (fuglekonge), pipeknært (linerle), vasstrost (fossekall), skaubjønn (flått), grågris (skrukketroll) og felefrans (jerv).

Det er så visst ikke bare kjært barn (og mordersnegler) som har mange navn …

14-15.jpg
Artsdatabanken samler navn på alle norske arter

På sikt har Artsdatabanken satt seg som mål å samle norske navn på alle kjente arter i Norge og arter i nærliggende geografiske områder som over tid kan forventes å finnes i Norge.

På nettsiden Artsnavnebasen er det mulig å hente informasjon om gyldige vitenskapelige navn og anbefalte norske navn på bokmål og nynorsk. Artsnavnene er samlet inn, kvalitetssikret og tilrettelagt av en rekke navnekomiteer fra norske vitenskapelige institusjoner.
 

NIBIO skal foreslå norske navn på skadegjørere og deres naturlige fiender

Fortsatt er det mange organismegrupper som ikke har fått norske navn. Det gjelder blant annet plantevirus og andre viktige grupper av planteskadegjørere.

I tiden som kommer skal NIBIO foreslå norske navn på prioriterte planteskadegjørere (insekter, midd, snegl, sopp, virus, bakterier og nematoder) og deres naturlige fiender som ikke allerede har fått navn av Artsdatabanken. Seniorforsker Dag-Ragnar Blystad skal koordinere dette viktige arbeidet.

– I plantehelsesammenheng er et rett navn grunnleggende for all publisering og kommunikasjon. Et riktig navn er «navet» i alle slags studier og beskrivelser av en organisme, forteller Blystad.

Apus_apus_-Barcelona,_Spain-8_(1).jpg
Tårnsvalen skiftet navn til tårnseiler da man fant ut at den egentlig ikke var noen svale, men en seiler. Foto: pau.artigas, CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons
snowy-owl-g079828429_1920.jpg
Snøugle (Bubo scandiacus). Foto: christels/Pixabay
i-3WvMPWw-X2.jpg
Bisam (Ondatra zibethicus). Foto: Ragnar Våga Pedersen
mg202106_DSC_8298.jpg
Elgen (Alces alces) kalles “European Elk” i Storbritannia og på New Zealand, mens amerikanerne bruker navnet “American Moose” om den samme arten. I Nord-Amerika brukes “Elk” om wapiti (Cervus canadensis). Foto: Morten Günther
1024px-Black_Sea_fauna_Seahorse.jpg
Sjøhest (Hippocampus guttulatus). Foto: Florin DUMITRESCU, CC BY-SA 3.0 , via Wikimedia Commons
mg201107_DSC_7023.jpg
Amerikamanaten (Trichechus manatus) er en planteetende sjøku. Sjøkuer føder kalver, men ikke vannkalver. En vannkalv er en rovbille som lever i ferskvann. Foto: Morten Günther
Corvus_corax_-_Northern_Raven_01.jpg
Lokalt er ravnen (Corvus corax) blant annet kjent som ramn, korp, kromp og krompus. Foto: Zeynel Cebeci, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons
animal-world-3065318_1920_Pixabay_Andrea Bohl.jpg
Noen steder i landet kalles jerven (Gulo gulo) for felefrans.. Foto: Andrea Bohl/Pixabay.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Stadige endringer i nomenklatur og taksonomi, inkludert beskrivelser av nye arter, gjør det nødvendig å lage en oppdatert liste over maurfaunaen i Norge. I tillegg blir det funnet stadig flere maurarter i Norge. I 1982 var antallet kjente maurarter i Norge 46, inkludert faraomaur (Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)) (Kvamme 1982). Det reelle antallet var 45, siden Formica nigricans Bondroit, 1912 og F. pratensis Retzius, 1783, er vist å være to morfer av samme art (Seifert 1992B). I Norge er det nå kjent 54 utendørslevende maurarter og det reelle antallet kan være opp mot 70 arter (Kvamme & Collingwood 2009). I tillegg kommer de introduserte artene. Av disse tas bare faraomauren med her, fordi arten lenge har vært etablert synantropt i Norge, og fordi arten har et veletablert norsk navn.