Etterlyser mer kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon

Toppfoto_KS_Cropped

Grønnsaksproduksjon på friland i Burfjord, Finnmark. Foto: Kamilla Skaalsveen

Kort vekstsesong og spesielle lysforhold i nord gjør at bøndene i Arktis dyrker under andre forutsetninger enn bønder i resten av landet. Nå er forskere i gang med å avdekke kunnskapshull knyttet til jordhelsa i arktisk grønnsaksproduksjon.

I Norge bidrar Golfstrømmen til at det er mulig å drive jordbruk på breddegrader helt opp til 71 grader nord. Andre områder som ligger like langt nord, for eksempel i Russland, domineres av permafrost.

Den korte vekstsesongen i Nord-Norge fordrer produksjon av kuldetolerante vekster, som gras til dyr, potet, og enkelte grønnsaker og bær. Et stadig mildere klima kan imidlertid innebære at nordområdene får en lengre vekstsesong, noe som kan gjøre det mulig å dyrke nye vekster i landsdelen.

Men hva vet vi om jordhelsa i arktisk grøntproduksjon, og hvilke tiltak kan bidra til å bedre den? Dette er noe NIBIO-forskerne Kamilla Skaalsveen og Frøydis Gillund gjerne vil undersøke nærmere.

mg202109_2021-09-07 15.19.02.jpg
I årets jordbruksoppgjør er det lagt særlig vekt på å sikre et livskraftig landbruk i nord, og det er satt av 17 millioner i tre år til dette formålet. Her er et andelslandbruk på NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. Foto: Morten Günther

Grøntnæringa etterlyser mer kunnskap

I samarbeid med landbruksrådgivningen og grøntnæringa, har forskerne avdekket at det eksisterer relativt lite dokumentert kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon.

Det betyr imidlertid ikke at det skorter på interesse for jordhelsetiltak.

– Næringa i nord ønsker seg mer kunnskap om artsmangfoldet i arktisk landbruksjord og hvordan de ulike jordorganismene virker sammen, forteller Frøydis Gillund ved NIBIO Tromsø.

– I tillegg vil de vite mer om effektene av å tilføre ulike former for organisk materiale - som kompost -og lære om ulike metoder for brakking, vekstskifte, dekkvekster og samplanting. De etterlyser også mer kunnskap om metoder for jordbearbeiding som ikke forringer jordhelsa.

 

Særlig vannerosjon kan gi utfordringer

God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer sammen på best mulig vis. Dette har betydning for både grøntproduksjonen og for jordas funksjoner, deriblant infiltrasjon av vann.

To alvorlige trusler mot jorda i grøntproduksjon er erosjon og jordpakking.

– For å minimere risikoen for vannerosjon, dyrkes det gjerne på flatere arealer, forteller Kamilla Skaalsveen.

– Den intensive driften som ofte forbindes med produksjon av poteter og grønnsaker, blant annet med jordarbeiding på høsten, fører likevel til økt erosjonsrisiko.

Erosjon kan bidra til å forringe jorda over tid. Det kan også kjøring med tunge maskiner, for eksempel i forbindelse med potetopptak, spesielt på vannmettet jord.

– Ved jordpakking, blir jordas struktur, infiltrasjonskapasitet og produktivitet redusert, sier forskeren.

– Resultatet blir gjerne økt overflateavrenning og transport av jord- og næringsstoffer. I tillegg kan man få dårlig rotutvikling og reduserte avlinger.

KamillaSkaalsveen_ktg.JPG
NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen sier det er avgjørende med god jordhelse for å opprettholde jordas funksjoner og produktivitet over tid, og redusere negativ påvirkning av jordtrusler. Foto: Kathrine Torday Gulden

Viktig å ta vare på jordressursene våre

I årets jordbruksoppgjør ble det lagt særlig vekt på å sikre et livskraftig landbruk i nord, og det er satt av 17 millioner kroner hvert år de neste tre årene til dette formålet. Styrking av nordnorsk grøntproduksjon er et mål for både nasjonale og regionale myndigheter.

I sammenheng med dette, mener Gillund og Skaalsveen at det er viktig å finne ut hvordan man kan redusere den negative påvirkningen intensive driftsmetoder kan ha, slik at jorda beskyttes mot erosjon og god jordhelse blir ivaretatt.

– Samtidig bør man se på tiltak som styrker grøntproduksjon i det arktiske landbruket. Dette for å motvirke nedgangen i antall produsenter og øke graden av regional selvforsyning, sier Gillund.

 

KONTAKTPERSON
12.jpg
Frøydis_0220427_112603.jpg
Frøydis Gillund er forsker ved NIBIO Tromsø. Foto: Siri Elise Dybdal
Burfjorden_KS.jpg
Grønnsaksproduksjon i Burfjorden. Foto: Kamilla Skaalsveen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Det er fremdeles behov for mer kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, både for å redusere negativ påvirkning fra intensive driftsmetoder og for å gjøre jorda mer motstandsdyktig i et endret klima.

Sammendrag

Målsettingen for dette forprosjektet var å kartlegge eksisterende kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon, avdekke kunnskapshull og identifisere problemstillinger som bør følges opp med videre forskning. Hva som definerer god jordhelse i Norge er fremdeles uklart, og det er behov for å undersøke hvordan dette konseptet bør anvendes for de ulike produksjonene og regionene i landet. Det arktiske landbruket er særegent og med andre forutsetninger enn næringa ellers i landet grunnet kort vekstsesong og spesielle lysforhold. Til tross for at omfanget av arealet egnet for grøntproduksjon er forholdsvis lite, er det viktig med kunnskap om jordhelse for å kunne bevare disse marginale jordressursene best mulig, også i et endret klima. For å kartlegge eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsbehov har det i denne forstudien blitt gjennomført en litteraturstudie, samt et idéverksted med ulike interessenter fra Nord-Norge. Resultatene fra forstudien viser at det foreløpig eksisterer forholdsvis lite dokumentert kunnskap om jordhelse i arktisk grøntproduksjon. Innspill fra aktører i næringa viser imidlertid at interessen for jordhelsetiltak er økende. Temaer som særlig ble trukket frem i forbindelse med spørsmål om kunnskapsbehov var: mangfold og dynamikk i samfunn av jordorganismer i landbruksjord i Arktis, effekter av å tilføre ulike former for organisk materiale (kompost etc.), metoder for brakking, vekstskifte, dekkvekster og samplanting og metoder for jordbearbeiding.