Tror voks fra skogsbær kan bli en gullgruve

Hvert år forbruker vi globalt over en million tonn voks. Voks er hovedingrediens i stearinlys, og gir fin konsistens i hudkrem. Matvarer pakkes inn i, eller overflatebehandles med voks. Vi voksbehandler biler og klær så de får en fin overflate og tåler vann. Til og med øreplugger lages av voks. For å nevne noe.

Hele 97 % av behovet dekkes av syntetisk voks basert på ikke-fornybare kilder. Bare 3 % stammer fra naturlig voks produsert av planter eller insekter. I et pågående prosjekt med kortnavnet WAX, skal forskere ved NIBIO se på mulighetene for å utnytte voks fra viltvoksende bær.

En mulig gullgruve

Vi trenger ikke reise langt for å finne gode råvarer. Et mål med WAX-prosjektet er å utnytte tilgjengelig voks fra naturen rundt oss, og viltvoksende bær er dekket av naturlig voks.

– Naturlig voks fra nordisk natur gir en perfekt mulighet til å dekke den generelt økende etterspørselen etter produkter som er lagd på naturlige, fornybare ressurser. Det ligger et uutnyttet potensiale i ville bær, forteller Anne Linn Hykkerud, forsker i NIBIO og norsk prosjektleder for WAX.

I våre naboland, Sverige og Finland, er bruk av bær stor industri, for eksempel innen saftpressing. Etter at safta er presset ut ligger det imidlertid igjen en mengde verdifullt avfall som går til spille.

– Vi ønsker å hente ut verdien som ligger i dette avfallet, og samtidig erstatte en ikke-fornybar ressurs. Det som i dag sees på som avfall kan bli en mulig gullgruve, mener Hykkerud.

Voks har ulike egenskaper

– Naturlig voks har svært forskjellige egenskaper og renhet, avhengig av hva den er utvunnet fra. Voks består i hovedsak av lipider, det vil si fettstoffer som løser seg dårlig i vann. Hvilke lipider voksen består av, påvirker de fysiske egenskapene.

I dag utvinnes det naturlig voks fra bikuber, soyabønner og søramerikanske palmetrær.

– Bivoks er et produkt med mange bruksområder fra lys til emballasje. Voks fra palmeblader fungerer ypperlig til blant annet voksing av biler. Voks fra soya brukes i kosmetikk og til vokslys. Nå gjenstår det å se hvilke fordeler voks fra bær har, sier Hykkerud.

Geografiske forskjeller

– Vi undersøkte forskjellen i mengde og sammensetning av voks i bær fra Norge, Finland og Latvia. Foreløpige resultater viser store ulikheter i blåbær. For eksempel var fettsyrekonsentrasjonen i voks høyest i bær fra Tromsø og Oulu, Finland. Mens konsentrasjonen av triterpenoider, plantens eget plantevern som også benyttes som antioksidant i kosmetikk og ernæring, var høyest i Riga, Latvia. Om forskjellene skyldes gener eller klima vet vi foreløpig ikke.

Hykkerud mener bruk av naturlig voks vil kunne gi et konkurransefortrinn.

– Voks fra arktiske ville bær vil være eksklusiv. Spesielt kosmetikkfirmaer har vist interesse, og et finsk firma har allerede laget en prototype av krem med voks fra tyttebær, forteller Hykkerud.

I dag har vi imidlertid ingen rutiner for å behandle avfallet fra viltvoksende bær som høstes industrielt. Det har Hykkerud og hennes kollegaer i Tromsø et mål om å endre på.

– Vi ser på mulighetene for å utnytte voks fra ville bær, både fra et forretnings- og et markedsperspektiv. Målet er å finne nye bruksområder hvor naturlig voks kan benyttes, slik at vi kan nyttiggjøre oss av denne sunne og bærekraftige råvaren, forteller Hykkerud.