Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2023 er klart

Påsken har vært travel for landbruksøkonomene i NIBIO. I dag legges nemlig grunnlagsdokumentene for jordbruksoppgjøret fram. De gir en oversikt over hvordan bøndenes inntekter og utgifter var i 2021 og 2022 og hvordan man tror utviklingen vil bli i 2023.

Totalkalkylens normaliserte regnskaper viser at vederlag til arbeid og egenkapital inklusive effekt av jordbruksfradraget øker med 58 900 kroner per årsverk fra 2021 til 2022 og med 12 700 kroner fra 2022 til 2023.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for jordbruket (se faktaboks). Det er budsjettnemnda for jordbruket som godkjenner tallene mens NIBIO er sekretariat og står for utregningene. Bak mange av tallene, ligger det et stort arbeid og mange vanskelige avveininger.

Et krevende år

- I år har det vært ekstra krevende, forklarer Eva Øvren, seniorrådgiver i NIBIO, som har jobbet med landbruksøkonomi i over førti år.

- Det har vært et urolig og uoversiktlig bilde. Krig og tørke har skapt råvaremangel og panikk i markedet. Prisene på mange innsatsfaktorer har endret seg mye mer enn man kunne ha tenkt seg. Mye henger sammen med energisituasjonen, fortsetter hun.

- I fjor var det veldig vanskelig å budsjettere. Mange av kostnadene som vi la inn i budsjettet for 2022 har vist seg å bli noen helt andre. Utfordringene med budsjettet for 2023 er nesten like store som i fjor. Tross den lange erfaringen vi har med dette arbeidet, er det svært vanskelig å si noe om framtiden når markedet er så ustabilt som nå.

Strømpriser gir hodebry

Eva Øvren forteller at nettleie for strøm har vært en av hennes utfordringer i år.

- Vi har brukt en del tid og krefter på å budsjettere nettleia for 2023. Den varierer mye fra nettselskap til nettselskap, og det kan være vanskelig å finne et riktig estimat.

- Og hva blir gassprisene dette året? Noen ganger er det som om vi må se inn i glasskula. Lang erfaring og omfattende informasjonsinnsamling sammen med standard metode, gir et godt grunnlag, og så må vi bare håpe at prognosene våre ligger så nær sannheten som mulig, smiler Eva Øvren.

Påskekyllinger og kyllingpriser

Mads Svennerud, som også er seniorrådgiver i NIBIO, har brukt påsken til å regne på kjøttpriser. Også her er det mange variabler og mye arbeid før man kommer fram til tall som alle kan enes om.

- Det er budsjettnemnda som godkjenner tallene, forklarer Mads Svennerud.

- Dersom nemnda ber oss se nøyere på noen utregninger, må vi gå tilbake og jobbe videre med tallgrunnlaget vårt. Skjer det i påsken, er det bare å glemme at det er ferie, forteller han.

Kjøttdokumentet som Svennerud utarbeider forteller om volum og pris på levert slakt av storfe, kalv, sau, svin og kylling. Også små produksjoner som kanin og and er tatt med. Mye av tallmaterialet får de fra Landbruksdirektoratet. Men Svennerud må også grave fram tall som ikke er like lett tilgjengelige.

- For eksempel er det tillatt med hjemmeslakting av sau og gris. Da må vi gjøre anslag for hvor mye som slaktes hjemme, forklarer han.

- Det er også flere ulike slakterier, og de beregner ikke alltid prisen på samme måte.

- I år har prisframskriving på kylling for 2023 tatt mye av påskeferien min, avslutter han.

Budsjettnemdas arbeid

Det er Budsjettnemnda for jordbruket (BJF) som utarbeider jordbrukets totalregnskap eller Totalkalkylen. Budsjettnemnda består av representanter fra flere departementer, bondeorganisasjonene og SSB. Sekretariatsansvaret for BFJ er tillagt avdeling Landbruksøkonomisk analyse i NIBIO. Sekretariatet står for utregningene mens nemnda gir tilbakemeldinger, rettelser, forslag og kvalitetssikrer arbeidet. Nemnda sørger for at begge partene i jordbruksoppgjøret, altså staten og bondeorganisasjonene, er enige om tallgrunnlaget som legges til grunn for jordbruksforhandlingene.

Ulike økonomer har ansvar for ulike deler av regnskapet. Noen jobber med kostnader, andre med inntekter. Mye tid går med til å innhente informasjon om hvor store volum som har blitt levert av ulike jordbruksprodukter og å beregne gjennomsnittspriser.

På kostnadssiden må sekretariatet finne ut hvor mye norske bønder har kjøpt av alt fra byggevarer, plast, strøm og diesel til gjødsel, kraftfôr og veterinærtjenester. Priser varierer gjennom året og mellom leverandører. Det finnes ikke like nøyaktig statistikk på alle områder. Når budsjettnemnda i tillegg ønsker justeringer like før fristen, kan det bli jobbing både første og andre påskedag.

Noen ganger viser ulike kilder ulikt nivå for en post i regnskapet. Rett før årets påske bestemte Budsjettnemnda bl.a. at tallgrunnlaget for investeringer i maskiner, redskaper og leasing skulle endres. Budsjettnemnda ønsket å legge tall fra SSBs landbrukstellinger direkte til grunn i stedet for de kildene som har blitt brukt fram til i år. Dermed måtte landbruksøkonomene bruke påskeferien på å regne om mange av tallene i Totalkalkylen helt tilbake til 1959.

Endelige tall for 2021, foreløpig regnskap for 2022 og budsjett for 2023

I dag offentliggjøres Totalkalkylen for 2023. Tabeller og forklaringer finner du ved å klikke på lenkene. Lars Johan Rustad, som er avdelingsleder i NIBIO, leder arbeidet med grunnlagsdokumentene. Han oppsummerer resultatene ved å vise til tabellen nedenfor: