Grenseløst forskningssamarbeid

Forskning ligger bak mange av de gode løsningene vi har i samfunnet i dag. Nå står verden ovenfor store globale utfordringer som klimaendringer og å produsere mat på en bærekraftig måte til en økende befolkning. Bioteknologi, grønn biomasse for innovasjon, sirkulærøkonomi og måter å begrense klimaendringene på er viktige områder å investere i for å møte disse utfordringene.

Mulighetene som finnes i ny teknologi og internasjonalt vitenskapelig samarbeid vil være vesentlig for å finne disse løsningene.

Utvider samarbeid med Kina

Bak teknologiutviklingen og mange av de lokale og globale fremskrittene vi ser i dag har det vært avgjørende med banebrytende forskning og vitenskap. En av de viktigste suksesshistoriene er moderniseringen av landbruket som har gitt matsikkerhet til fire milliarder flere mennesker i dag sammenlignet med 1950. Reduksjonen av antallet fattige i Kina er en av hovedgrunnene til at det har vært en så kraftig nedgang i statistikken globalt.

Kineserne har i de siste tiårene satset sterkt på å utvikle jordbruket for å brødfø befolkningen. Nå gjør Kina en stor innsats på miljøsiden, blant annet ved å gjøre landbruket mer bærekraftig. Hele verden, inkludert Norge, er avhengig av Kinas evne til å sørge for matsikkerhet og en bærekraftig utvikling, men en slik satsing krever innovasjon og forskning. I 15 år har NIBIO hatt et vellykket samarbeid med kinesiske forskningsinstitutter innen plantehelse, miljøforskning, klimaendringer og matsikkerhet.

I tiden fremover skal dette samarbeidet styrkes ytterligere på områder som bioteknologi, bioøkonomi og avfallsgjenvinning for sirkulærøkonomien.

Grønne verdier

I september arrangerte NIBIO seminaret Green Value på Ås. Seminaret samlet kinesiske, norske og et knippe internasjonale forskere for å diskutere nye muligheter og forskningssamarbeid innen bioteknologi og bioøkonomi.

Den kinesiske ambassadøren til Norge, Mr Yi Xianliang, sa i sitt åpningsinnlegg at Kina har fire store utfordringer. Den første er at ressursene minker, mens befolkningen vokser. Den andre er forurensing og miljøproblemer knyttet til landbruket.

-Dette er noe myndigheter og forskere jobber sammen for å løse. Hvordan vil de globale klimaendringene påvirke Kina og hvordan vil jordbruket virke inn på miljøet i fremtiden, spurte ambassadør Xianliang.

Den tredje utfordringen er at det kinesiske jordbruket er svært avhengig av gjødsel og sprøytemidler. Å redusere denne bruken er en stor utfordring både for bønder og forskere. Den fjerde utfordringen knyttet han til gjenbruk og resirkulering.

Norge og NIBIO har lang erfaring og mye kunnskap innenfor områder knyttet til matsikkerhet. Dette har gjort NIBIO til en svært interessant samarbeidspartner for kinesiske forskningsinstitutter. 

Ifølge seniorforsker og Kina-koordinator Jihong Liu Clarke, i NIBIO, vil presisjonslandbruk og teknologioverføring være viktig for å løse disse utfordringene, sammen med ulike miljøtiltak.

-Det viktig å tørre å tenke utenfor boksen. Vi trenger grenseløs forskning, understreker hun.

NIBIO samarbeider blant annet med CAAS (det kinesiske landbruksakademiet), som er det største landbruksforskningsinstituttet i Kina – som i praksis har ansvar for å implementere regjeringens bærekraftig landbrukspolitikk. Veien fra vellykket forskning til nasjonal politikk er derfor kort, sier seniorforsker Clarke.

Nye verktøy

CRISPR-metoden er et nytt forskningsverktøy som kan bli et viktig bidrag i å løse utfordringene på jordbrukssiden i Kina. CRISPR er et genetisk produksjonsverktøy med mulighet til å endre det genetiske materialet i en plante eller et dyr raskere, med større nøyaktighet og finesse, og også billigere enn konvensjonell avl eller genteknologi.

CRISPR-teknologien har utviklet seg raskt; noe man også ser i Kina. Temaet ble presentert på Green Value-seminaret, der flere kinesiske foredragsholdere presenterte resultater fra CRISPR-forskning. Kina har tatt i bruk dette genredigeringsverktøyet på mange områder, fra medisinsk forskning til dyr- og planteforskning. Det har gjort at CRISPR-forskningen i Kina har kommet langt og har fått mye internasjonal oppmerksomhet.

I august skrev bl.a. det renommerte tidsskriftet Science om arbeidet til den kinesiske forskeren Gao Caixia fra CAAS. Hun er en av pionerene innen CRISPR-forskning på matplanter i Kina.

Gao Caixia fortalte Science at dersom kinesiske myndigheter åpner døren for CRISPR-redigert mat, vil det ta seks måneder før plantene i et av kulturrommene eller drivhusene hennes ved forskningsinstitusjonen kan være klart til å plantes på en kommersiell gård.

-Det er grunnen til at vi bruker CRISPR, sa hun.

Risforsker Li Jiayang, tidligere president for CAAS og viseminister for landbruk, uttalte seg også om CRISPR-mat og forutså at den kan bli en del av løsningen for å sikre matsikkerhet i Kina. Til Science sa han:

-Kina kan en dag trenge CRISPR-modifiserte planter for å skaffe nok mat til den enorme befolkningen. Vi må skaffe mat til 1,4 milliarder mennesker med svært begrensede naturressurser, sa Li.

-Vi ønsker å få det høyeste utbyttet av produksjonen med minst mulig bruk av gjødsel og sprøytemidler. Vi vil avle supervarianter som er resistente mot skadedyr og sykdom, i tillegg til å være tørke- og salttolerante. Det betyr at vi trenger å finne nøkkelgenene og jobbe med dem, uttalte han til tidsskriftet.

Interessant for Norge og NIBIO

-Som et forskningsinstitutt på så viktige områder som matproduksjon, miljø og bioøkonomi, er det vesentlig for NIBIO å ha et offensivt forhold til teknologi generelt og ikke minst til bioteknolog i sin fulle bredde, selvsagt også genteknologi og mer spesifikke metoder som CRISPR, sier Nils Vagstad, som er administrerende direktør i NIBIO.

Også Kina-koordinator Clarke ved NIBIO mener CRISPR-metoden kan bli et viktig verktøy i å løse globale utfordringer og bidra til en positiv utvikling.

-Den svært imponerende utviklingen innen bioteknologi kan bli avgjørende for fremtiden til både matproduksjon og medisin. Vi kan gjøre så mye med denne teknologien, som å produsere livreddende medisiner eller enzymer for nedbryting av skogbasert biomasse for å nevne noe. Blant annet er ebola-medisinen ZMapp et eksempel på hvordan genteknologi kan redde liv, sier Clarke.

Hun forteller at forskere i dag bruker vanlige planter til å utvikle nye medisiner og vaksiner ved hjelp av genteknologi. Clarke har selv flere prosjekter der hun benytter genmodifiseringsteknologi. Disse har bl.a. til hensikt å utvikle industrienzymer, laksevaksiner og vaksiner mot Dengue-feber, hepatitt B og C virus. 

- Det er veldig mange fordommer mot GMO. Men vi kan ikke lukke øynene for alle sidene av denne teknologien som kan bidra til verdiskapning og bioøkonomi. Vi må ikke å la skepsisen stå i veien for alle mulighetene denne teknologien innebærer, understreker seniorforskeren.

-Bioteknologi - og spesielt CRISPR genredigering –er også et svært nyttig verktøy for innovasjon og verdiskaping fra grønn biomasse. Effektiv avfallsgjenvinning, gjenbruk og reduksjon krever smarte teknologiske løsninger. I den sammenheng er også internasjonalt samarbeid viktig. Green Value-seminaret markerte starten på de nye samarbeidsområdene som NIBIO og våre kinesiske partnere vil promotere og bidra til fremover, sier hun.

Spennende samarbeid

I samarbeid med Kina testes det nå ut en ny «biogjødsel». Dette er et ligninprodukt fra trær, produsert av norske Borregård - ett av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier.

-Dette er et spennende innovasjonsprosjekt. Produktet har stort potensiale, men trenger tilstrekkelig faglig dokumentasjon før framtidig kommersialisering. NIBIO holder derfor på å teste ut den nye gjødseltypen i provinsen Heilongjiang i Kina, forteller Clarke. Hun legger til at NIBIO nylig har avsluttet det første forsøket i en fireårig testperiode.

-Dersom vi kan dokumentere at det virker, vil Borregård lansere produktet i det internasjonale markedet. Dette er et svært godt eksempel på mulighetene som kan oppstå når næringsliv og forskere samarbeider på en internasjonal arena. Eksempelet viser også hvordan norsk nytenking, teknologi og kunnskap kan bidra til en mer bærekraftig verden.

-Vi lever i en veldig spennende tid med stor teknologisk utvikling. Forskning kan bli mer eller mindre grenseløs. Fremover vil vi gjennom forskningssamarbeidet med Kina har mulighet til å lære fra hverandre om disse nye teknologiene og styrke innovasjonsforskningen. På denne måten kan vi bidra til FN sine bærekraftsmål, avslutter seniorforsker og Kina-koordinator Clarke.