Fremskritt innen bioteknologi gir store omveltninger innen landbruk og medisin

God stemning når Nobelprisvinner i medisin, Sir Richard Roberts, besøkte NIBIO og B4B-konferansen. Fra venstre: Divisjonsdirektør Arne Hermansen, adm. dir. Nils Vagstad, Sir R. Roberts og seniorforsker og konferanseansvarlig Jihong Liu Clarke.

Fra venstre: Konstituert forskningsdirektør i NIBIO Arne Bardalen, konstituert administrerende direktør i NIBIO Nils Vagstad, Nobelprisvinner Sir Richard J. Roberts og seniorforsker Jihong Liu Clarke fra NIBIO. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Ny og svært imponerende utvikling innen bioteknologi kan være avgjørende for fremtiden til både matproduksjon og medisin ifølge nobelprisvinner Sir Richard Roberts, som nylig holdt innlegg på bioteknologikonferansen arrangert i regi av NIBIO på Ås.

Delegatene på éndagskonferansen Bioteknologi for bioøkonomi, arrangert av Professor Jihong Liu Clarke ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), fikk høre om ulike innovative fremskritt innen bioteknologi fra anerkjente norske og internasjonale forskere.

Temaer som ble introdusert, varierte fra spesialisert planteforedling ved hjelp av genredigeringsteknologi - som eksempel NIBIOs forskning på hvordan tobakksplanter kan bli brukt for å produsere vaksiner, til industriens rolle innen bioøkonomi - inkludert utviklingen og ideologien til New England Biolabs der Sir Richards Roberts er den vitenskapelige forskningslederen.

Den britiske vitenskapsmannen Richard Roberts ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Phillip Sharp i 1993 for oppdagelsen av introner i eukaryotisk DNA og mekanismene ved genspleising.

 

Fundamentalt viktig teknologi

Nobelprisvinneren åpnet den første konferansedelen med å dele den spesielle historien om New England Biolabs, som vokste fra en liten kjellervirksomhet drevet av idealistiske forskere, til et stort og viktig forskningsselskap som tilbyr det største utvalget av rekombinante og naturlige enzymer for genomforskning. Selskapets fortjeneste har hele tiden blitt pløyd tilbake for å støtte egen forskning, og virksomheten sysselsetter i dag flere hundre forskere.

Roberts mener det er store muligheter i bioteknologi i dag som for eksempel kan brukes til å utvikle en bærekraftig landbrukssektor i utviklingsland, som kan skaffe mat til en raskt voksende befolkning. Dette kan gjøres ved å legge nyttige egenskaper til planter eller fjerne forbindelser som ikke er ønskelige.

Medisin er et annet område der bioteknologi er avgjørende, sier han:

- Nå får alle diabetikere sin insulin fra bakterier. Vi går ikke lenger til mennesker eller griser. Bioteknologien har gitt muligheter for å sette humaninsulingenet inn i bakterier.

- Det pågår også interessant arbeid med kreft. Dette er en sykdom som vi ikke ennå har funnet den riktige behandlingen for.  Men vi ser at immunforsvar ofte er i stand til å ta seg av den. Forskere har nylig begynt å ta kreftceller fra en pasient og deretter lage antistoffer mot disse kreftcellene i reagensglass utenfor kroppen, for deretter å sette dem tilbake i pasienten. Du kan ofte kurere kreft på denne måten, sier han.

Han understreker at kombinasjon av både grunnforskning og anvendt forskning er nødvendig for å komme fram til nye produkter.

- Det er viktig å innse at det først må gjøres grunnleggende forskning og finne ut hvordan ting fungerer, for deretter å gjøre håndgrep for å gjengi noen av de naturlige mekanismene i prøverør. Det er denne kombinasjonen som brukes for å lage nye behandlinger og teknologier.

Og for å oppmuntre til innovasjon er det nødvendig å gi unge forskere en stor frihet, til å lytte til dem og ikke prøve å stoppe dem.

- Yngre personer er kreative og har gode ideer om hvordan ting skal gjøres. Det er viktig å gjøre det mulig for unge mennesker å blomstre. Da jeg var ung og noen sa "ikke gjør det", visste jeg at det var noe jeg ønsket å se nærmere på. Dette er bra. Lytt til unge mennesker og gi dem frihet til å gjøre store oppdagelser!

20160811-RVP46640-Roberts-i-lab.jpg
Nobelprisvinneren Sir Richard Roberts har i det siste vært en viktig stemme i den internasjonale debatten rundt GMO. Han var initiativtakeren til et brev til Greenpeace undertegnet av 109 nobelprisvinnere, der de oppfordret miljøgruppen til å revurdere sin langvarige motstand mot GMO. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Ødeleggende fryktkampanje

Roberts størst bekymring for bioteknologi er det han kaller de "enorme problemene" som møter planteforskere i Europa. Dette, sier han, er på grunn av "fryktkampanjer" fra grønne partier og miljøorganisasjoner som Greenpeace som er imot utvikling av genmodifisering av organismer (GMO) og GM-mat. Han sier dette har ødeleggende konsekvenser for den tredje verden, der mange mennesker sulter og slik teknologi kan bidra til å bygge en bærekraftig matproduksjon.

- Europa kan brødfø seg selv og kan gjerne avstå fra å bruke GMO. Men ikke si at dette er farlig og spre denne skremselspropagandaen til Afrika! For det er ikke sant - dette er nyttig kunnskap! Det er ingen bevis for at dette er farlig. Snarere tvert imot - hver studie som er gjort sier det er trygt. Og så mye GMO har blitt konsumert av mennesker og dyr at vi nå ville ha sett det hvis det var noen problemer, understreker Roberts.

Nobelprisvinneren har i det siste vært en viktig stemme i den internasjonale debatten rundt GMO. Han var i sommer initiativtakeren til et brev til Greenpeace undertegnet av 109 nobelprisvinnere, der de oppfordret miljøgruppen til å revurdere sin langvarige motstand mot GMO. De anerkjente forskerne hevdet at anti-GMO-kampanjen ikke bare er feilaktig og at GMO-mat er helt trygt, men også at det er til skade for mennesker i den tredje verden, som kunne ha nytte av teknologien.

- Når folk blir redde er det vanskelig å berolige dem. Jeg tror Greenpeace må be om unnskyldning og si at vi tok feil, sier Roberts.

 

Sluttproduktet er det som teller

Ifølge Sir Roberts er det ikke hvordan du produserer en vare vi bør være opptatt av – men av det produktet vi ender opp med.

- Det er sluttproduktet som er viktig - metoden er irrelevant. Om en bil blir monterer for hånd eller på et fabrikksamlebånd er ikke viktig. Det som betyr er hvordan bilen virker.

- Når vi bruke tradisjonell planteforedling for å blande gener fra to planter, vet vi ofte ikke hva de blir til, og vi har ingen mulighet til å vite om de er farlige. Med GM-metoden, setter vi ett gen inn i planten - vi vet hva det er, vi vet hvordan det virker og vi kan teste for å se hva som har skjedd. Så det er en nøyaktighet i GMO som du mangler i tradisjonell planteforedling, påpeker Roberts.

 

Mer nyansert genredigering

Den siste utviklingen knyttet til genmodifisering er CRISPR-teknologi (Clustered regularly interspaced short palindromic repeats) kåret til årets gjennombrudd 2015 (Breakthrough of The Year 2015) av tidsskriftet Science. Dette er en ytterligere forbedring i forhold til dagens GMO-teknologi og var et av de viktigste temaene på den norske bioteknologikonferansen.

CRISPR er et genetisk produksjonsverktøy med muligheten til å endre det genetiske materialet i en plante eller et dyr raskere, mer større nøyaktighet og finesse og også billigere enn konvensjonell avl eller genteknologi. Hva som er så spesielt med CRISPR er at det fungerer like effektivt i alle organismer, og du kan endre mange gener samtidig. Dette gir uante muligheter til å forbedre planter og dyr i matproduksjon.

Ett av forholdene som opptar europeiske forskere er hvordan CRISPR-redigerte planter vil bli regulert. EU-lovgivningen så vel som den norske genteknologiloven regulerer produkter i henhold til hvilken teknologi de er produsert med i stedet for etter produktegenskaper. Mange tror det vil være ødeleggende for vitenskapen om CRISPR blir regulert på samme måte som GMO, spesielt fordi de endringene som er gjort i laboratoriet teoretisk kan ha skjedd i naturen.

Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO, bruker CRISPR-teknologi for å utforske genene til jordbær. Han tok del i paneldebatten om CRISPR på konferansen. Han sa den nåværende lovgivningen i Europa skiller mellom teknologier:

- Det fokuseres på teknologi i stedet for egenskaper. Hvis de kommer til å vurdere GMO- og CRISPR-produkter fra gang til gang, bør dette også skje med konvensjonelt avlede produkter fordi en mutasjon produsert av CRISPR er det samme som en mutasjon produsert av mutagenese, hevdet Thorstensen.

Det er også frykt for at hvis det kommer omfattende godkjenningsprosesser og strenge regler, vil dette bety at bare store multinasjonale selskaper har tid og penger til å utvikle produkter ved hjelp CRISPR for markedet.

 

20160811-RVPX2092-Roberts-Vagstad.jpg
Nils Vagstad, administrerende direktør ved NIBIO, tror tiden er moden for å se gjennom reglene rundt genteknologi. Her i samtale med Nobelprisvinneren Sir Richard Roberts på bioteknologikonferansen i Ås. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

 

Bør revidere reglene

Nils Vagstad, administrerende direktør ved NIBIO, tror tiden er moden for å se gjennom reglene rundt genteknologi.

- I Norge har vi forholdsvis strenge restriksjoner på genteknologi. Men Genteknologiloven er etter hvert å betrakte som gammel på et område der utviklingen skjer veldig fort. Tida er nok inne for å revidere denne, mener Vagstad.

Han sier instituttet er veldig stolte over å ha en notabilitet som Richards som gjest ved NIBIO og deltaker i sentrale, faglige diskusjoner.

- Som et framoverlent forskningsinstitutt på så viktige områder som matproduksjon, miljø og bioøkonomi, er det vesentlig å ha et offensivt forhold til teknologi generelt og ikke minst bioteknologi sin fulle bredde, selvsagt også genteknologi og mer spesifikke metoder som CRISPR.

- Bioteknologi generelt og ulike anvendelser og metoder innenfor dette vil ha høyt fokus for NIBIO fremover. Og i den sammenheng har vi etablert ulike satsinger og programmer, der vi prøver å gi kreative forskere litt armslag for å utvikle gode ideer, sier NIBIO-direktøren.

Konferansen bioteknologi for bioøkonom var sponset av Campus Ås Inkubator Ås, Innovation Center, Kjeller Innovation og NIBIO.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.