Fortsatt ingen geithams verken på Vestlandet eller i Trøndelag

– Etter å ha vært borte i omtrent hundre år har geithamsen ekspandert voldsomt de siste åra, forteller seniorrådgiver og insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.

– Arten er nå vanlig mange steder på Sør- og Østlandet, spesielt langs kysten. Spredningen har gått fort og vi var derfor veldig spente på hvor lang tid det ville ta før vår største stikkveps også dukket opp på Vestlandet og i Trøndelag.

Stort engasjement, men ingen geithams

Publikum har vist stort engasjement og NIBIO har fått tilsendt mange mistenkte kandidater, både fra Vestlandet og Trøndelag. Ingen av disse har imidlertid vært geithams.

Kvamme forteller at det er flere store insekter der ute. Størrelsen alene er derfor ikke nok.

– Vi har fått tilsendt en rekke store hunner av kjempetreveps. Dette er langt den vanligste forvekslingsarten. Dessuten har vi fått mottatt flere store klegger, klubbveps, dronninger av andre veps, og en og annen glassvinge.

– Så langt er det ingenting som tyder på at geithamsen har etablert seg på den andre siden av fjellene, forteller Kvamme. Vi fikk en død geithams fra Rogaland, men dette eksemplaret hadde etter alt å dømme kommet dit med varetransport. Funnet ga derfor ikke grunnlag for å regne arten som etablert på Vestlandet.

Bare et spørsmål om tid

Trolig er det bare et spørsmål om tid før spredningen fortsetter mot vest og nord. På denne tiden av året ligger dronningene i dvale, men Kvamme oppfordrer folk flest til fortsatt å følge med når våren kommer.

– En av grunnene til at vi ønsker å holde et ekstra øye med geithamsen er at arten kan utgjøre et mulig problem for birøkterne og honningproduksjonen. Vi har mottatt en del rapporter om ødeleggelse av bifolk, men omfanget og omstendighetene rundt dette er fortsatt ikke helt klart.

– Send gjerne inn dokumentasjon på dette også, fortsetter Kvamme.

Lett gjenkjennelig

Geithamsen er Europas største stikkeveps. Dronningen kan bli opptil 35 mm lang, mens arbeiderne er betydelig mindre (18-24 mm).

I tillegg til størrelsen er de rødlige tegningene på hodet, brystet og første del av bakkroppen karakteristiske. Også vingene er brunrøde. Hodet er bredere enn hos andre norske stikkeveps. Dessuten har geithamsen store øyne og kraftige kjever.

– De fleste reagerer både på størrelsen og den brummende lyden, avslutter Kvamme.