Et rikt liv som forsker

I over 30 år har Arne Sæbø jobbet i NIBIO på forskningsstasjonen Særheim i Rogaland. Nå nærmer Sæbø seg slutten av en lang karriere. Selv om han har mye spennende å drive på med på fritiden, gleder han seg ikke til å ta farvel til sin tid som forsker. 

Forsker på mange tema

Sæbø har alltid vært opptatt av planter og natur. I løpet av årene i NIBIO har han vært innom en rekke ulike forskningstema, som leplanting til jord- og hagebruk, økosystemtjenester i urbane grøntanlegg og juletreproduksjon. De siste årene har han gått stadig mer over til forbedring av jordkvalitet og å lage produkter av husdyrgjødsel og avfall, i tillegg til mange spennende oppdrag fra diverse bedrifter. Med så varierte oppgaver har det ikke vært et kjedelig yrkesliv.

– Jeg har alltid følt at temaene jeg har satt meg inn i blir interessante underveis. Det har gitt meg mer breddekunnskap enn jeg ville fått om jeg var smalere i forskningen. Det er et valg man bør være bevisst på som forsker. For meg har det passet veldig godt å være på forskjellige områder, men for en som virkelig vil bli forsker med stor F, er det nok mer nyttig å være mye smalere enn det jeg har vært, sier Sæbø.

– Som forskere trenger vi aldri søke etter nye jobb. Hver gang vi får et nytt prosjekt får vi på sett og vis ny jobb med nye nettverk, både i Norge og i utlandet. Jeg føler meg utrolig privilegert som har den jobben jeg har.

Tilrettelegge for morgendagens forskning

De siste åtte årene har Sæbø jobbet 50/50 som forsker og som stasjonsleder på NIBIO Særheim. Han startet som leder med klare strategier.

– Som stasjonsleder er det særlig to ting jeg synes er viktig. Det ene er å jevnlig oppgradere stasjonen med fysisk vedlikehold og system. Det andre er å tilrettelegge for økt forskningsaktivitet og rekruttering, sier Sæbø.

– Det viktigste løftet vi har hatt på Særheim var å få på plass nytt veksthus. Dette medførte flere prosjekter, i den grad at det nesten var en utfordring å skaffe nok folk til all jobben som skulle gjøres.

På stasjonen jobber det nå forskere og forskningsingeniører fra både inn- og utland som dekker alle dagens oppgaver, og like viktig – som igangsetter nye prosjektideer for morgendagens forskning.

– Som forsker gir man et veldig viktig bidrag til samfunnsutvikling og verdiskaping. Noe av det jeg er mest stolt over i mitt liv, både som forsker og stasjonsleder, er at vi på Særheim har klart å få til prosjekter som næringslivet har nytte av. Det er en utrolig tilfredsstillende del av jobben å se at man klarer å bidra til å bygge forståelse på tvers, sier Sæbø.

– På Særheim har vi også vært engasjerte i å finne gode løsninger på urbaniseringen – som er et område med uante konsekvenser for verden. Vi har vært involvert i skrivingen ei framtidsrettet bok på området, kalt Transforming Biocities. Her trekkes det opp noen svære interessante linjer for utviklingen av mer bærekraftige byer.

Ta vare på livslange nettverk

Når pensjonsalderen nærmer seg og man er stolt over det man har klart å oppnå, er man da fornøyd med å trekke seg tilbake? Ikke helt ifølge seniorforskeren.

– Det blir bare mer og mer interessant å være forsker. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskning og samarbeid, og det kommer nye verktøy som gjør det mulig å få stadig flere svar. Det gjør meg bare mer lysten på å fortsette, sier Sæbø, som nå har gått tilbake i stillingen som fulltidsforsker.

– Det er jo litt dumt at vi slutter på det stadiet hvor vi kan mest, når vi har opparbeidet gode nettverk og kan hjelpe til med å skaffe prosjekter. På den andre siden er det veldig viktig at de eldre forskerne overlater førersetet til de yngre. I det øyeblikket man trapper ned går man nok ganske fort ut på dato på det faglige, men kontaktene man har er utrolig verdifulle og kan bidra til å legge grunnlaget for nye prosjekter, mener han.

Nye ideer for framtidens forskning

I tillegg til å delta i gjennomføringen av etablerte prosjekt, er planen til Sæbø å bruke sin erfaring og sine kontakter for å etablere nye prosjekter som yngre medarbeidere kan ta videre.

– Det er ikke godt å si hva som blir resultatet av søknader, men jeg er med på satsinger som er under vurdering, både i EU-systemet og i Forskningsrådet. Med en kystlinje så rik på ressurser, tror jeg den “blå åkeren” blir et svært viktig forskningsområde i framtiden, mener Sæbø.

– Jeg tror NIBIO kan ta en viktig rolle i å kople blå og grønn sektor for å nyttiggjøre oss av ressursene på en god og miljøtilpasset måte. Vi må sørge for å være til stede på de nye og kommende områdene og se mulighetene for satsinger på tvers av det som tidligere har vært tradisjonell satsing, avslutter seniorforskeren.