Snorklipp for grønn vekstnæring
- Jeg håper det nye forsøksveksthuset på Særheim er starten på et ytterligere løft for veksthusnæringa i Rogaland og landet ellers. Det sa landbruks- og matminister Bård André Hoksrud under åpningen av anlegget som vil gi nye muligheter for forskning på mer klimaeffektiv produksjon av mat i veksthus.
NIBIO Særheim har i mange år bidratt til forskning og ny kunnskap om planteproduksjon i regulert klima. Det var derfor en stor dag både ansatte og næringsaktører da det nye forsøksveksthuset ble offisielt åpnet 27. september. Det skjedde etter at NIBIO Særheim tidligere på dagen hadde invitert til et seminar om satsing og muligheter i veksthusnæringen.
I dag stilles det store krav til teknologi, effektivitet, avlingsmengde og utslipp, og det gamle veksthuset fra 1988 var utdatert. Det var derfor en fornøyd stasjonsleder og ansatte ved Særheim som kunne ta med statsråd, fylkesordfører, ordførere og andre gjester på omvisning etter åpningen.
- For oss var det avgjørende å få et nytt anlegg for å fortsette forskning på veksthuskulturer, sier stasjonsleder Arne Sæbø, ved NIBIO Særheim i Klepp kommune. Selv om Rogaland er landets tomatfylke og stor på andre veksthuskulturer, presiserer han at anlegget og forskningen er for næringsaktører og veksthusproduksjon over hele landet. - Vi ønsker også å bidra til et større spekter og bedre kvalitet av norskproduserte produkter, sier Arne Sæbø.
Fra oljenedtur til grønn satsing
Det var tilbakeslaget i oljenæringa som åpnet pengesekken for større satsing på veksthusforskning ved Særheim. Behovet hadde vært der lenge og planene lå klare da det i revidert nasjonalbudsjett i 2016 ble satt av penger til målrettede tiltak på Sør- og Vestlandet. Som en del av dette ble det bevilget 18,5 millioner kroner til forsøksveksthuset på Særheim.
Under åpningen poengterte landbruks- og matministeren også at regjeringas bevilgning må sees på som en anerkjennelse av NIBIO Særheim og de som jobber der.
- Det betyr at den faglige aktiviteten her er avgjørende viktig for veksthusnæringa her i landet, sa Hoksrud blant annet.
Det er mye snakk om overproduksjon i jordbruket, men for grøntnæringa er ikke det noe problem, poengterte Hoksrud. Forbruket av grønnsaker har økt 24 prosent de siste åra og er nå dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Samtidig peker alle prognoser mot en fortsatt økning, der forbruket i Norge ligger 64 prosent av snittet i EU. Norsk egenproduksjon av grønnsaker har ikke på langt nær økt like mye som forbruket.
- Mange andre områder i norsk landbruk har overproduksjon, men på grøntsektoren er det gode muligheter for å øke produksjonen, sa Hoksrud blant annet.
Seminar om veksthusproduksjon
Fremtidas veksthusproduksjon og bidraget til norsk matproduksjon er grønnere og mer innovative enn noen gang, var hovedbudskapet i forsker Michel Verheul sitt innlegg under seminaret tidligere på dagen. Han poengterte at forholdene ligger godt til rette for å produsere mat i veksthus i Norge – hele året. Vi ligger langt fremme i utvikling og bruk av ny teknologi og har tilgang til ren fornybar energi.
Verheul presenterte også «BIOFRESH-prosjektet», der visjonen er å produsere mat i et lukket system, uten CO2-utslipp og med egenprodusert energi.
Andre innledere var også inne på at klimagassutslippene var halvert i norske veksthus siden begynnelsen av 2000-tallet. I dag er 67 prosent basert på fornybar energi, basert på bio, strøm, varmepumper og lys.
KONTAKTPERSON
NIBIO Særheim
- Særheim forskningsstasjon bygger på en lang tradisjon når det gjelder landbruks-forskning i Rogaland. Statens forsøksstasjon Forus ble etablert allerede i 1912 og aktiviteten ble flyttet til Særheim, i Klepp kommune, i 1965.
- NIBIO har 20 ansatte på enheten.
- Forskningsstasjonen er en del av Rogaland landbrukspark, som omfatter 11 organisasjoner og firma knyttet til landbruk.
- NIBIO Særheim har god forankring i regionen og har som mål å være ledende på regional kunnskapsutvikling og formidling innen veksthusgrønnsaker, grovfór og grøntmiljø.
- NIBIO Særheim har fire veksthus, med et samlet areal på 2.200 m2. Det nyeste har tre avdelinger hver på 225 m2, det gamle veksthuset har det sju avdelinger med til sammen 600 m2. I to enklere veksthus er det henholdsvis 120 og 500 m2.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.