Ekstremvær ga rekordhøy vannføring i overvåket nedbørfelt

Den siste tiden har store deler av Norge vært rammet av intensive regnepisoder. Kun to uker etter at ekstremværet Hans gjorde sin inntreden på sørøstlandet, skyllet nok et uvær innover Oslo og omegn og utgjorde stor skade på eiendommer, landbruksareal og infrastruktur.

Det nasjonale jord- og vannovervåkingsprogrammet JOVA, har overvåkingsstasjoner på elleve nedbørfelt fra sør til nord i Norge. Søndag den 27. august ble det registrert rekordhøy vannføring på stasjonen i Skuterud i Akershus/Viken, et nedbørfelt som har blitt overvåket i drøye 30 år.

– Ved utløpet av jordbruksbekken på Skuterud-feltet, ble vannstanden målt til rundt 120 cm. Det vil si 80 cm høyere enn nivået det ligger på nå, ett døgn senere, forteller forskningstekniker i NIBIO, Kristian Sandem.

Vannstanden i bekken var fortsatt unormal høy mandag 28. august. Og jo mer det regner i dagene fremover, jo lengre tid vil det ta før den igjen ligger på vanlig nivå. Det skyldes at jorda i nedbørfeltet er fullstendig mettet av vann på grunn av all nedbøren den siste tiden.

– Den vannmettede jorda klarer ikke ta til seg nye vannmengder som kommer. Dermed renner vannet av jordet og ned i bekken i stedet for å bli tatt opp av jorda og kornet som vokser der, forklarer Sandem.

Miljøtiltak bidrar til naturlig bremsing og rensing av vann

Mellom jordbruksarealene og den overvåkede bekken i Skuterudfeltet, er det vegetasjonssoner med gras og trær på begge sider av bekken. Det er også anlagt en såkalt fangdam. Hensikten med den er å fange opp og holde igjen jordpartikler og næringsstoffer som kan renne inn i bekken fra jordbruksarealet.  

– Tiltak som disse er spesielt viktige på erosjonsutsatte jordarealer, og vil nok bli enda viktigere i tiden som kommer. Vi forventer flere og heftigere nedbørepisoder, og både kantsoner og fangdammer bidrar til å bremse vannføringen i nedbørfeltet, sier Hanne Ugstad, som tar over ansvaret for JOVA-programmet ved nyttår.

Når det regner såpass mye at jorda ikke klarer å ta til seg vannet underveis, finner vannet nye veier å gå. Kantsoner med trær og planter stabiliserer jorda og bidrar til at regnvann går saktere gjennom landskapet. Mer saktegående vannføring gir mindre partikkeltap til vann og vassdrag, også ved intense nedbørepisoder.

– Tiltakene reduserer de negative følgene ekstremvær kan ha, både med tanke på erosjon på jordbruksarealet og mulig forurensning av vannmiljø, sier Ugstad.

– Hadde det ikke vært soner med vegetasjon mellom jordbruksarealene og bekken her på Skuterud, kunne vi stått overfor en situasjon der regnet forårsaket at jorda skled ut og i verste fall tettet igjen bekken. Uten miljøtiltak øker risikoen for jordras og flom - det har jeg sett flere eksempler på, legger kollega Sandem til.

Målrettede tiltak reduserer negative konsekvenser av ekstremvær

Fremtidsscenarioer viser at klimaet vårt er i hurtig endring og at det vil bli enda mer nedbør i tiden som kommer. Mer nedbør betyr mer avrenning fra jordarealer og medfølgende jordpartikkel- og næringsstofftap til vann og vassdrag.

– Det er nok ikke mulig å fullstendig forhindre jord- og næringstap under de mest intense nedbørsepisodene. Vi kan likevel redusere de verste konsekvensene av ekstremværet ved å innføre tiltak som bremser vannet på en måte som er tilpasset det stedet de blir iverksatt, sier Ugstad.

– I tillegg til fangdammer og buffersoner, vet vi at det fungerer godt mot både erosjon og næringsstofftap å la kornåkeren overvintre i stubb. Å holde fangvekster som tar til seg næringa etter at hovedkulturen er høstet, er et annet tiltak som har vist seg å ha god effekt.